Ekspert om Putins røde linjer: – Russerne har truet med atomvåpen over 40 ganger

Oberstløytnant Palle Ydstebø er sjef for landmakt ved Krigsskolen. Han har fulgt krigen mellom Ukraina og Russland tett.

Han svarer slik på spørsmålet om Putins røde linjer bare er spill for galleriet, symbolpolitikk og behov for markering, eller om Vesten og Nato bør ta truslene på alvor.

Les alt om krigen i Ukraina her

– Egentlig er det vestlige politikkere og analytikere som har advart så lenge om Putins røde linjer, at russerne også har begynt å bruke de, fordi de virker så godt som skremsel. Etter invasjonen i 2022 har russerne truet med atomvåpen over 40 ganger når Vesten har støttet Ukraina med ting som russerne ikke liker, fra stridsvogner til kryssermissiler og F-16, poengterer Ydstebø.

– De klarer å skape nervøs stemning

Han mener Putin har lykkes i den forstand at truslene har bidratt til at Russland kan kjøpe seg tid.

– Om de ikke klarer å stanse leveransene, så forsinker de de såpass at de selv får forberede seg, og de klarer å skape nervøs stemning i vestlige miljøer, og fyre opp under atomfrykt. Det å stikke hull på «Putins røde linjer»-ballongen var tydeligvis en av de viktige hensiktene med Ukrainas invasjon av Russland i Kursk fylke, mener Ydstebø.

– Nato og Vesten fikk et systemsjokk

– Stoltenberg sa i et av sine avskjedsintervju at Nato burde ha reagert sterkere tidligere, og beklaget dette. Ser du tegn på at Nato har blitt mer offensiv, beslutsom og handlekraftig?

– Den russiske eskaleringen med invasjonen i 2022 gjorde sitt til at ikke bare Nato, men Vesten i alminnelighet fikk et aldri så lite systemsjokk. Natos rolle i å koordinere den militære bistanden og støtte til Ukraina viser at selv om Nato kommer sent, kommer de godt.

Video: Russland slår tilbake

– Ingen grunn til Russland å glede seg for tidlig

Nå har Nederlands tidligere statsminister, Mark Rutte, overtatt styringen av Nato-skuta. Det vil neppe endre på Natos tilnærming til Russland.

– Gitt Rutte sin håndtering av nedskytingen av Malaysia Airlines Flight 17 over russiskokkupert område av Ukraina 17. juli 2014, der 193 nederlendere var blant de 298 drepte, så ser jeg ingen grunn til Russland å glede seg for tidlig, understreker Palle Ydstebø.

– En militær seier

– Hva tror du må til for at Putin og Zelenskyj er villig til å inngå fred? Hva må de eventuelt gi for at motparten skal vurdere å legge ned våpnene?

– I første rekke en militær seier. For Ukraina betyr det å påføre Russland så store militære nederlag at de enten tvinges ut av okkupert ukrainsk territorium, eller gir opp underveis. Det kreves at vestlig militær bistand må bli adskillig kraftigere enn i dag og at sanksjonshullene må tettes, svarer militæreksperten.

– Ny runde om fem, ti eller enda flere år

Han viser til at begge parter ønsker å definere fredsvilkårene, men at dagens styrkeforhold går klart i favør av Russland. Samtidig advarer Ydstebø om at en fred basert på Putins premisser kan bli en farlig fred som på sikt kan gi russerne mulighet til nye krigseventyr.

– Russland kan stanse der de står og forhandle på dagen fordi de vet at Ukraina i dag ikke har kampkraft til å drive de ut. Da er vi tilbake til vinteren 2015 og den statiske skyttergravskrigen som varte fram til invasjonen i februar 2022. Russland kan bruke en slik «fred» eller hva det kan kalles, til å bygge seg opp igjen og forberede seg til neste runde om fem, ti eller enda flere år. Om Putin fortsatt er med spiller ingen rolle, påpeker Palle Ydstebø.

– Ikke grunnlag for fredsforhandlinger

– Fra flere hold kommer det uttalelser som kan tyde på at det jobbes med å legge til rette for fredsforhandlinger, og at krigen kan ebbe ut i løpet av 2025. Hva tenker du om det?

– Det ser ikke ut til at det er grunnlag for fredsforhandlinger når partene står så langt fra hverandre og begge har ressurser og kampkraft til å fortsette, oppsummerer militæreksperten.