Russland er regnet som en av verdens mektigste og sterkeste militærmakter. Likevel har ikke Putins styrker klart å nedkjempe Ukraina etter snart 2 1/2 år med høyintensiv krig.
I stedet for en enkel militær seier, har den russiske krigsmaskinen havnet i en hengemyr så dyp at hundretusenvis av russiske menn har mistet livet, er såret eller savnet.
Les alt om krigen i Ukraina her
Ukraina, som av mange ble sett på som en åpenbar underdog militært, har klart å bite fra seg på en måte som har overrasket de fleste. Etter snart 31 måneder med blodig, fullskala krig, okkuperer russerne i dag om lag 18 prosent av ukrainsk jord.
Det er betydelig mindre enn det russerne okkuperte i krigens første fase, som en følge av at ukrainske styrker har klart å gjenerobre mye av landets territorium.
Tor Bukkvoll er sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt. Han ser tegn på at den russiske krigsmaskinen trolig vil møte på store utfordringer allerede neste år.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det som ser ut som det største svakhetspunktet på russisk side, er våpen, rett og slett. Russisk industri produserer nye våpen, men mindre enn de mister. Derfor tar de fra lager, og lagrene fylles ikke opp på grunn av det høye forbruket ved fronten. I 2025 er det sannsynlig at det for noen våpentyper kan bli for lite tilgjengelig, hvis de ikke får noe fra andre. Dette vil selvsagt variere med type våpen, sier Bukkvoll til ABC Nyheter, og legger til:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Russland har penger til å kjøpe våpen, men de mangler folk og deler til å produsere.
– Russland mottar våpen fra blant annet Iran og Nord-Korea, men er det nok?
– Det er litt begrenset hva det hjelper. Leveransene har heller ikke vært så enorme, og kvaliteten er ymse. Skulle derimot Kina gi Russland direkte våpenhjelp, ville det ha endret bildet totalt, svarer Bukkvoll.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hva vil skje med krigen og den russiske slagkraften dersom Russland har mindre å slåss med?
– Det kan bety at de slutter å angripe, og at de må stå mer i forsvar. Det er også en mulighet at begge parter er såpass slitne etter langvarig krig, særlig Russland, men at de er sterke nok til å holde på det de allerede har okkupert, svarer Tor Bukkvoll.
Se video: Her slår ukrainske styrker til om natta
Selv om Russland har sine begrensninger hva gjelder produksjon av våpen og ammunisjon, ser sjefsforskeren foreløpig ingen tegn til at den russiske økonomien nærmer seg kollaps.
– Hvis det ikke skjer noe spesifikt eller uforutsett, er det ventet at Russland vil være i stand til å holde det gående fram mot 2030. Selv om forsvarsutgiftene har økt vanvittig, har det ikke gått utover de andre russiske offentlige utgiftene noe særlig ennå. Selvsagt må de økte utgiftene betales, men det ser ut til at det fortsatt er en god stund til det blir tomt i kassa, dessverre.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hva med den ukrainske motstandskraften?
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Spørsmålet er blant annet om Trump har vunnet valget, og hvor mange nye styrker Ukraina har trent opp. Hvis våpenhjelpen fra Vesten fortsetter, vil nok ukrainske styrker være mer i vigør, men det er ikke sikkert det er nok til å få noe gjennombrudd mot russiske stillinger. Da kan vi få en situasjon hvor det ikke skjer så mye. Det er ikke det samme som fredstilstand, men det kan bli mindre krigføring fordi partene ikke er i stand til det, forklarer Tor Bukkvoll.
Han ser tegn på at den ukrainske hæren er i ferd med å bygge seg gradvis opp etter at ukrainske myndigheter endret loven i mai for å øke rekrutteringen til landets væpnede styrker.
– Det ser ut til at rekrutteringen på ukrainsk side fungerer bra, og det er bygd opp betydelige avdelinger på ukrainsk side. Dersom de får nok vestlige våpen kan man tenke seg at de kan gjøre noe, påpeker Bukkvoll.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe høye tapstallene på russisk side ser fortsatt ikke ut til å legge noen demper på krigslysten til Vladimir Putin. Rekrutteringen av nytt personell pågår kontinuerlig, selv om et svært høyt antall russere blir sendt hjem til sine kjære i kister, eller med store fysiske og psykiske traumer. Rekrutteringen foregår primært i fattige provinser langt fra Moskva, mens de store byene hittil er spart.
– Russerne har slåss med en konstant høy pris hele tiden. Samtidig har de vært flinke til å rekruttere nye soldater ved å tilby voldsomme pengesummer for å gå i krig. Likevel er det lite trolig at Russland har store reserver i bakhånd. Det vil uansett ikke være enkelt å skjule eventuelle store reserver, som vil være synlige fra satellitt. Dersom reserveavdelinger hadde vært tilgjengelige, ville Putin ha satt inn disse da Kursk ble invadert. I stedet så vi at russerne reagerte sent, og ikke hentet inn styrker fra Donbas, men at det ble skrapet sammen styrker som var tilgjengelige andre steder langs frontlinjen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Bukkvoll tolker Russlands langsomme og lite resolutte reaksjon på Kursk-offensiven som et tegn på at Putins manøvreringsrom er mindre nå enn det var tidligere i krigen.
– Den russiske reaksjonen tyder på at det ikke er store reserver tilgjengelig. Det må bety at russerne begynner å bli slitne etter hvert. Russland har vært på offensiven siden november i fjor, og det er ikke usannsynlig at det skorter på mannskap og materiell. Det er tøft å stå i angrep konstant over lengre tid, og såpass lenge som de russiske styrkene hittil har gjort. Angriper du må soldatene bevege seg mer. Det koster mer mentalt, og tapene er ofte store.
– Til tross for enorme russiske tap, er mange russere fortsatt villige til å verve seg til krigen?
– Det er ingen tvil om at en stor del av motivasjonen rett og slett er penger. Nesten alle verver seg for penger, og kanskje en og annen av ideologiske årsaker. De utlovte summene er veldig store, og engangssummen kan dekke gjelden mange russere har. Selv om vi hører historier om enkelte som ikke får utbetalt penger, og om korrupsjon, så tror jeg jevnt over de fleste soldater og etterlatte mottar det de er lovet, både om soldatene dør eller overlever. Hadde det motsatte vært tilfelle, ville det nok spredt seg. Da ville hele systemet raknet.
