Profilerte politikere dropper Stortinget – etterlyser reform

En rekke profilerte politikere har takket nei til gjenvalg til Stortinget for den neste perioden. Blant disse er Tina Bru, Espen Barth Eide, Anette Trettebergstuen, Audun Lysbakken, Kari Elisabeth Kaski, Lan Marie Berg, Jan Tore Sanner og Ola Borten Moe.

I tillegg har statsrådene Kari Nessa Nordtun og Karianne Tung kunngjort at de ikke ønsker å kjempe for en plass på Stortinget. Men de er ikke ferdig i politikken, det samme har Barth Eide uttalt.

Bru, Nessa Nordtun og Tung har begrunnet avgjørelsen med familiesituasjonen.

– Selve kremjobben

Svein Erik Tuastad, valgforsker og førsteamanuensis i statsvitenskap ved universitetet i Stavanger, mener det å sitte på Stortinget fortsatt har høy status.

– At topp-politikerne vil fortsette i regjering, men ikke på Stortinget har flere årsaker. En er at det er enda mer attraktivt å sitte i regjeringen, det er jo selve kremjobben. Da er du på toppen, da skinner alle lysene på deg og du får god støtte. At man ikke gir seg frivillig da, er naturlig. Stortingsjobben har derimot flere hverdager, forklarer han til ABC Nyheter.

Tuastad mener det samtidig er viktig å se på noen organisatoriske trekk med stortingsjobben.

– Samtidig er det viktig å se på noen organisatoriske trekk med stortingsjobben. Både Tung, Nessa Nordtun og Bru trekker fram familie som en faktor. Spørsmålet er om vi trenger en reform for å unngå at mange av våre aller beste politikere ikke vil være folkevalgt fordi det er for dårlig tilrettelagt med tanke på familieliv, sier han.

– Ikke enormt mye forlangt

De siste årene har vært preget av en rekke skandaler i politikken. Pendlerboliger, habilitet og plagiering har preget overskriftene.

Tuastad mener det er vanskeligere å være politikere i dag enn tidligere på den måten at man blir sett enda nærmere i kortene.

– Mediesituasjonen er mer oppjaget. Samtidig har man jo også fått mer hjelp, med flere rådgivere og kommunikasjonsmedarbeidere. Jeg mener vi ikke må overdrive utfordringene. Det er ikke enormt mye forlangt at folk skal skrive skikkelige reiseregninger og lignende. Noen vil vri det til at mediene gjør det så krevende, men for det norske demokratiet gjør mediene stort sett en kjempejobb og de holder seg stort sett innenfor, sier Tuastad.