Kamala Harris – en politisk kameleon eller nådeløs strateg?

For hva har egentlig hasj, dødsstraff og oljeutvinningsmetoden «fracking» til felles? Jo, det er nettopp saker som Harris har endret sitt politiske syn på.

Som justisminister i delstaten California fra 2011 til 2017 forsvarte hun å dømme kriminelle til døden, til tross for at hun tidligere var imot dødsstraff.

Og som ny senator i 2017 foreslo Harris å avskaffe løslatelse mot kausjonsbetaling – stikk i strid med det hun mente i tiden da hun var justisminister.

Nå som demokratenes visepresidentkandidat, er hun tydelig på at hun ikke vil forby den omstridte oljeutvinningsmetoden, ofte omtalt som fracking. Men da hun forøkte å bli demokratenes presidentkandidat i valget for fire år siden, mente hun det motsatte.

Endret mening helt

Det er ikke uvanlig for politikere å endre standpunktene sine når de stiller til valg for å få store verv. Tidsånden og det offentlige ordskiftet kan bidra til at også politikere endrer meningene sine om saker.

I over to tiår har Harris hatt politiske verv, og når hun nå for andre gang forsøker å bli USAs president, har 59-åringen fra Oakland tatt flere nye standpunkt. I enkelte saker har det vært motstridende til hva hun har ment tidligere.

For Harris, som prøver å bli ansett som mer troverdig enn motstanderen, Donald Trump, kan hun nå møte kritikk fra republikanerne for nettopp ikke å være til å stole på fordi hun har endret meningene sin flere ganger, ifølge eksperter.

– Hun har stelt seg slik at hun lett kan bli stemplet som en «flip-flopper». Det er ingen tvil om det, sier John Pitney, professor i statsvitenskap ved Claremont McKenna College i California.

– Problemet til republikanerne når det kommer til det er – for å si det mildt – at Trump og hans visepresidentkandidat J.D. Vance ikke akkurat er plettfrie på dette området selv.

Lang liste med løgner

For det er ingen tvil om at Trump også har endret sine syn opp gjennom årene. Listen over falske påstander, endrede meninger og direkte løgner er lang og godt dokumentert.

Ett eksempel på Trumps evne til å endre mening totalt er abortsaken. Han gikk fra å være veldig for selvbestemmelse i 1999, til de seneste årene å være imot det. I 2016 mente han at kvinner som tar abort, burde så «en form for straff», men nå er mantraet hans at de ulike delstatene må bestemme dette selv.

I sin periode som president fra 2017 til 2021 fikk Trump utnevnt tre høyesterettsdommere. Alle tre stemte for å sette til side den såkalte Roe vs. Wade-kjennelsen fra 1973, som har sikret kvinner føderal rett til abort i USA.

Utnevnelsen av J.D. Vance har også et spesielt bakteppe. Da Trump stilte for republikanerne i presidentvalget i 2016, var Vance en krass kritiker av ham. Vance kalte Trump for en idiot, og privat skal han ha sammenlignet den tidligere presidenten med Adolf Hitler.

For og mot dødsstraff

Men tilbake til Harris. En av de største u-svingene hun har tatt i et politisk spørsmål, er synet på dødsstraff. Da Harris i 2004 ble valgt som San Franciscos nye statsadvokat, lovet hun aldri å dømme noen til døden. Det var et moralsk syn, begrunnet hun da.

Harris sto på sitt da en 21 år gammel gjengkriminell ble dømt for drapet på en politibetjent, et valg som ble kritisert både av politiet og andre demokrater på den tiden.

I politibetjentens begravelse måtte hun stå å se på at Californias senator, demokraten Dianne Feinstein, fikk stående applaus for å si at hun mente dødsstraff var berettiget i det tilfellet.

Fire år senere da Harris stilte til valg for å bli justisminister i California, hadde hun myknet til. Da lovte hun å håndheve dødsstraff i de sakene der loven tilsa det, et løfte hun holdt.

Se video: Tim Walz sitt kallenavn sjokkerer

Den progressive galeien

Som senator etter valget i 2016 jobbet Harris hardt for å bli sett på som progressiv. Det var da hun ville skrote kausjonsbetalingssystemet, selv om hun bare måneder tidligere hadde forsvart det.

Politidrapet på George Floyd i 2020 førte til store opptøyer i USA og demonstrasjoner over hele verden. Da ba Harris følgerne sine i sosiale medier om å hjelpe til med å betale kausjonen til dem som ble pågrepet i forbindelse med opptøyene.

Selv om hun da tok da til orde for å stanse kausjonsbetalingssystemet, er det uklart hva hun mener i dag. Apparatet rundt presidentkampanjen hennes har ikke villet svare direkte på dette når spørsmålet har blitt stilt.

– Hun mener at vi trenger et system der det er tryggheten til offentligheten, ikke velstand, som bestemmer om du skal fengsles etter en pågripelse. Enhver som er en fare for samfunnet burde bli anholdt uavhengig av hvor mye penger de har, svarte en av Harris' talspersoner isteden.

Har røykt hasj

En annen het politisk sak i USA er synet på cannabis. Tidligere var Harris opptatt av å håndheve lovene om ulovlig bruk av cannabis og var imot å legalisere cannabis for voksne i California.

Og selv om hun forsvarte medisinsk bruk av cannabis da hun var statsadvokat i San Francisco på 2000-tallet, dømte hun over 1900 mennesker for ulovlig bruk.

Også i kampanjen for å bli gjenvalgt til Californias justisminister for ti år siden, sa Harris at hun ikke støttet ikke-medisinsk bruk av cannabis. Men da hun stilte i valget av demokratenes presidentkandidat i 2020, hadde hun snudd i denne saken. Harris fortalte også at hun selv har røykt hasj.

Rus-spørsmålet har i USA som i Norge vær en langvarig debatt. Morgan Fox, direktør for NORML – en organisasjon som jobber for legalisering av hasj, sier at Harris på lik linje med den amerikanske offentligheten har vært gjennom en evolusjon i meningen sin om saken.

– Et politisk dyr

Fordi Harris ble demokratenes kandidat for kun noen få uker siden etter at Joe Biden trakk seg, er det fortsatt en rekke spørsmål om hennes politiske syn i saker som står ubesvart.

Demokratenes landsmøte mandag 19. august, altså natt til tirsdag 20. august norsk tid, er en mulighet for presidentkandidaten å svare på disse.

Men er Kamala Harris en politisk kameleon som endrer mening etter det som er populært, eller er hun en politisk strateg som samler flest mulig velgere?

– Hun er et politisk dyr. Det er det ingen tvil om, sier Geoff Brown, som var forsvarer i Bay Area da Harris var statsadvokat i San Francisco.

– Men du blir ikke president hvis du ikke er et.