Enighet på Stortinget om å innføre langtidsplan for politiet

Det var opposisjonspartiene som først ble enige om at det må bli mer langsiktig styring av politiet gjennom flerårige planer. Også regjeringspartiene Ap og Sp ble med på forslaget, slik at det nå er et samstemt storting som står bak.

De kriminelle blir stadig sluere og tar i bruk nye teknologiske verktøy for å bedrive kriminalitet, påpeker Frps Helge André Njåstad, som leder justiskomiteen. Ikke minst har tunge utenlandske kriminelle nettverk enorme ressurser som de bruker for å motvirke politiets tiltak og etterforskning, tilføyer han.

– Derfor må vi gjøre politiet i bedre stand til å imøtekomme disse truslene på en langt mer robust måte enn i dag, noe vi mener langtidsfinansiering vil bidra til, sier Njåstad.

Utvalg skal se på politiets oppgaver

Partiene er også enige om at det skal settes ned et utvalg som skal vurdere hvilke oppgaver politiet skal utføre, hva som skal prioriteres, og eventuelt hva som kan gjøres av andre. Det begynner å nærme seg 50 år siden forrige politirolleutvalg ble satt ned – i 1976.

– Det er på høy tid, sier Aps justispolitiske talsperson Hadia Tajik.

– Man har diskutert politiets rolle i forbindelse med nærpolitireformen, men den systematiske gjennomgangen om hva politiet skal være, har man ikke hatt siden 1976, sier hun.

Sp: Oppfølging trolig i høst

Regjeringen har ikke selv tatt til orde for en langtidsplan. Men opposisjonen grep muligheten da justiskomiteen fikk en stortingsmelding som handler om å bekjempe økonomisk kriminalitet på sitt bord i vår.

Selv om initiativet nå kommer fra Stortinget, er forslaget i tråd med regjeringens politikk, sier Sps justispolitiske talsperson Else Marie Rødby.

– Man varslet i revidert nasjonalbudsjett at man må se på en mer langsiktig styring av politiet, sier hun, og understreker at regjeringen vil følge opp – trolig allerede i forbindelse med statsbudsjettet til høsten.

Uklart hva planen skal inneholde

Hvordan innretningen blir og hvor mange år perioden skal omfatte, går partiene ikke detaljert inn på. Men i utgangspunktet ser partiene for seg at langtidsplanen bør være tilsvarende langtidsplanen som gjelder for Forsvaret. Der styres drift, rammer og innretning gjennom en plan som legges fram hvert fjerde år.

Partiene har i liten grad diskutert hvordan planen og utvalget skal utformes. SVs Andreas Sjalg Unneland sier at det nok er en del forskjeller partiene imellom.

– Men det vi er enige om, er at vi trenger en større offentlig debatt om de lange linjene i politiet, sier Unneland.

Vil kunne løfte blikket

Hovedargumentene handler om:

* Politiet vil få mer forutsigbarhet enn i dag, hvor man styrer fra budsjett til budsjett.

* En flerårig plan vil gi politiet mulighet til å jobbe mer langsiktig og følge de store linjene. I dag ser man at politiet styres ad hoc etter hvilke temaer som dominerer samfunnsdebatten, argumenterer flere av partiene.

* En langtidsplan gir bedre overordnet styring – blant annet langsiktige investeringer i digital infrastruktur.

* Det vil gi bedre oversikt over ressurser, kapasitet og kompetanse i politiet, samt behov når man planlegger for antall studieplasser.

Lenge etterlengtet fra politiet

Politiets egne arbeidstakerorganisasjoner har lenge presset på for en slik langtidsplan. I fjor høst sendte organisasjonene fra Parat, Politiets Fellesforbund og Norsk Tjenestemannslag et brev til Mehl. Der ba de om at det må innføres flerårige planer for politiet, basert på politidirektørens faglige råd og med risikovurdert ambisjonsnivå.

Politidirektør Benedicte Bjørnland har også gitt uttrykk for at hun ønsker en langtidsplan velkommen. Under Arendalsuka i fjor understreket hun at det er krevende å planlegge fram i tid med priser som stiger og endrer seg, skrev Politiforum.