Norge anklager Israel for løftebrudd

Denne uka åpnet FNs øverste domstol, Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ), en høring om de folkerettslige konsekvensene av Israels okkupasjon av palestinske områder.

– Det er avgjørende å få en avklaring på hvordan folkeretten skal forstås. Det vil ha en stor betydning for alle FNs medlemsland og deres handlinger og vurderinger i tiden som kommer, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Selv om ICJ ikke avsier en fellende dom, vil domstolens vurdering være viktig, mener han.

– Vi forventer at alle parter respekterer uttalelsen fra det som tross alt er verdens øverste domstol. Hvordan enkeltstater konkret vil velge å følge opp, gjenstår imidlertid å se, sier Eide.

Fakta om israelske bosetninger

* Israel okkuperte i 1967 Vestbredden og Golanhøydene i Syria og har siden nektet å etterkomme FNs krav om tilbaketrekning fra områdene.

* Israel har siden etablert 132 bosetninger og 146 såkalt utposter i de okkuperte områdene på Vestbredden og ytterligere 32 bosetninger på de syriske Golanhøydene.

* På Gazastripen ble det etablert 21 bosetninger. Disse ble evakuert da israelske styrker trakk seg ut av enklaven i 2005.

* Bosetningene på Vestbredden huser i dag rundt 700.000 israelere og er opprettet i strid med den fjerde Genèvekonvensjonen der det i artikkel 49 heter at «Okkupantmakten skal ikke deportere eller forflytte deler av sin egen sivilbefolkning til territoriene som okkuperes».

* FNs sikkerhetsråd vedtok 23. desember 2016 en resolusjon som slår fast at bosetningene og utpostene er ulovlige, og at all byggeaktivitet i dem straks må stanse.

* Norges holdning er at «Israel» og «israelsk territorium» omfatter territoriet som var underlagt israelsk kontroll før 4. juni 1967.

Kilde: NTB / FN

Stor bekymring

Over 50 land holder innlegg under den ukelange høringen i Haag, og fredag var turen kommet til Norge.

– Den siste tids utvikling gir grunn til stor bekymring, slo ekspedisjonssjef Kristian Jervell i Utenriksdepartementet fast da han holdt Norges innlegg i Haag.

– Dette inkluderer den pågående, vilkårlige og uforholdsmessige bruken av militærmakt og andre tiltak på Gazastripen, samt de ulovlige bosetningene på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, sa han.

– Utkastelser, riving av boliger, tvangsflytting og bosetternes vold mot den palestinske befolkningen er alle aspekter ved Israels okkupasjon, konstaterte Jervell.

Se video: Skal bevisst ha skutt etter journalister

Bryter menneskerettighetene

– Slike handlinger er et brudd på grunnleggende menneskerettigheter, internasjonal humanitær lov og det palestinske folks rett til selvbestemmelse, sa Jervell i innlegget.

Etter Norges syn truer de israelske overgrepene mot palestinerne i de okkuperte områdene også visjonen om en tostatsløsning, slo han fast.

Spesialrådgiver i UD, Rolf Einar Fife, fulgte opp og minnet ICJs dommere om hvilke løfter den nyopprettede staten Israel ga i uavhengighetserklæringen som ble oversendt til FNs daværende generalsekretær Trygve Lie i mai 1948.

Noen måneder senere lovet Israel «å uforbeholdent akseptere forpliktelsene i FN-pakten». Det lå til grunn da Norge i FNs sikkerhetsråd stemte for å gi Israel status som medlemsland, påpekte Fife.

FNs delingsplan

Israels uavhengighetserklæring henviser til FNs delingsplan fra 1947. Den ga jødene rett til 56 prosent av det daværende britiske mandatområdet Palestina, der den arabiske befolkningen utgjorde 70 prosent av innbyggerne.

Dette resulterte i en krig der 750.000 palestinere ble drevet på flukt og rundt 500 landsbyer jevnet med jorda. Da krigen var over, hadde Israel erobret 77 prosent av det tidligere britiske mandatområdet.

I 1967 okkuperte Israel også Vestbredden og Gazastripen, en okkupasjon FNs sikkerhetsråd i gjentatte resolusjoner har slått fast er ulovlig.

Permanent okkupasjon

Etter 57 år må denne okkupasjonen kunne sies å ha blitt permanent, påpekte Fife, som også sitter i FNs folkerettskommisjon (ILC).

– Norge ser fram til domstolens avgjørelse om okkupasjonen kan ha blitt ensbetydende med de facto annektering, sa han. Det er i så fall i strid med folkeretten.

Fife minnet videre om at Israel som FN-medlem har klare politiske og juridiske forpliktelser. Han understreket også at Israels aksept av FNs delingsplan fra 1947 innebar aksept av en tostatsløsning. Det lå også til grunn da Norge og andre land sa ja til israelsk FN-medlemskap.

– For ordens skyld bør det bemerkes at ingenting i den senere fredsprosessen, ofte omtalt som Oslo-avtalen, svekker denne vurderingen, sa Fife.

Fakta om Israels okkupasjon

* Under seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel Sinai-halvøya og Gazastripen fra Egypt, Øst-Jerusalem og Vestbredden fra Jordan og Golanhøydene fra Syria.

* I 1979 inngikk Israel en fredsavtale med Egypt og trakk seg ut av Sinai-halvøya.

* Som et resultat av Oslo-avtalene i 1993 og 1995 fikk palestinerne politisk og sikkerhetsmessig kontroll over 18 prosent av Vestbredden. Israelske styrker opererer likevel jevnlig i disse områdene og bestemmer hvem som slipper inn og ut.

* På 22 prosent av Vestbredden deler de palestinske selvstyremyndighetene og Israel sikkerhetsansvaret, mens Israel har full militær kontroll i et sammenhengende område som utgjør 61 prosent.

* Israel har opprettet 132 bosetninger og 146 såkalte utposter i strid med folkeretten i de okkuperte områdene på Vestbredden og ytterligere 32 bosetninger på de syriske Golanhøydene.

* Israel kontrollerer også 80 prosent av vannressursene på Vestbredden.

* I 2005 trakk Israel sine styrker ut av Gazastripen og avviklet bosetningene som var etablert der. Området har siden vært beleiret, og Israel kontrollerer luftrommet og kysten.

* Etter valget i de palestinske områdene i 2006, der Hamas gikk seirende ut, innførte Israel en blokade av Gazastripen, og FN anser fortsatt området for å være okkupert av Israel.

* FNs sikkerhetsråd har i gjentatte resolusjoner krevd israelsk tilbaketrekning fra Vestbredden, Gazastripen og Golanhøydene.

* Israel har aldri etterlevd FN-resolusjonene og har takket være USAs veto i Sikkerhetsrådet unngått straffetiltak.

Ulovlig oppførsel

Norge stiller ikke spørsmål ved opprettelsen av staten Israel, understreket Fife.

– Den permanente og irreversible karakteren av tiltak under den langvarige okkupasjonen, med ulovlige bosetninger og opptreden på Gazastripen, strider mot FN-charteret og det Israel har forpliktet seg til, slo han fast.

Det var FNs hovedforsamling som i 2022 ba ICJ om en rådgivende vurdering av konsekvensene av den israelske okkupasjonen.

Israel er ikke selv representert i Haag, men leverte på forhånd et skriftlig innspill. Der betegnes spørsmålene ICJ skal ta stilling til, som «fordomsfulle» og «tendensiøse».

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har betegnet høringen som skammelig.