Russlands krigsøkonomi kan beseires av vestlig fredsøkonomi, mener Støre og Eide

Ukrainas forsvarsminister Rustem Umjerov kom med en skarp advarsel til sine kolleger i EU, ifølge Bloomberg : Ukraina har kun rundt 2000 artillerigranater til rådighet daglig, mens Russland kan stille med mer enn tre ganger så mye.

– Den siden med mest ammunisjon pleier å vinne, skal Umjerov ha skrevet i et brev.

Russlands økonomi rettes i stadig større grad inn mot krigen i Ukraina – produksjon av våpen og ammunisjon får høyest prioritet. I tillegg får landet stor hjelp av blant andre Nord-Korea. EU-landene, Norge og USA forsyner Ukraina etter beste evne, men klarer ikke å levere på langt nær så mye ammunisjon som de lover.

Fredsutbytte

Man jobber med å øke kapasiteten, men det går langsomt – for langsomt, mener mange.

– Jeg er glad for at våre samfunn ikke blir som Russland, med et autoritært styresett som innskrenker menneskers frihet og beveger landet mot militær kommandoøkonomi. Vi må gjøre dette på demokratienes vis, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.

I mange år har Vesten hatt en såkalt fredsdividend eller -utbytte, sier han.

Uttrykket ble populært tidlig på 1990-tallet, da Sovjetunionen kollapset og Vesten ikke lenger så noen åpenbar konvensjonell militær trussel. Med det så de fleste land sitt snitt til å nedskalere forsvaret, kutte i de svært kostbare budsjettene, og heller bruke pengene på andre ting.

– Nå får vi istedenfor en sikkerhetsforpliktelse. Vi må bruke mer på eget forsvar, og få i gang vår egen ammunisjonsproduksjon, sier Støre.

(Artikkelen fortsetter under video)

Videro: Denne skal bane vei for ukrainske styrker

Langt større enn Russland

Statsministeren peker på at regjeringen har bevilget ekstra penger til norsk industri så de kan produsere luftvern og ammunisjon – både til det norske forsvaret, og til Ukraina.

– Men det betyr ikke at vi blir inspirert av den russiske måten å gjøre dette på, sier han.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) mener det er mulig for Ukraina å komme godt ut av krigen med vestlig støtte.

– Hvis du ser på summen av dem som støtter Ukraina, så har vi cirka 30 ganger større brutto nasjonalprodukt enn Russland, sier Eide.

Bedre teknologi – men mindre tilgang

Samtidig, legger han til, har både Norge og Nato-landene tatt innover seg at man må investere i større kapasitet til våpen- og ammunisjonsproduksjon.

– Vi har vært vant til at vi produserer når det passer over tid. Nå trenger vi mye på en gang, og det krever en omstilling. Det betyr ikke nødvendigvis en krigsøkonomi, men det krever at man får en helt annen evne til å produsere simultant, sier utenriksministeren.

Eide understreker at vestlig teknologi jevnt over er bedre enn russisk teknologi, og at det ikke dreier seg om pengemangel, men kapasitetsmangel. Blant annet har Nammo på Raufoss bedt om – og til dels fått – støtte til å bygge flere produksjonslinjer.

Krigen tar ikke slutt med det første

– Inntil nå ville nye ordrer blitt lagt bakerst i ordreboka. Men Ukraina trenger flere granater nå, og de trenger mange samtidig, sier Eide.

Verken Støre eller Eide tror krigen tar slutt umiddelbart. Begge sider har gravd seg ned og befestet sine stillinger langs den drøyt 1500 kilometer lange frontlinjen. I Svartehavet er det mer bevegelse, og Ukraina gjør framskritt mot den russiske flåten.

– Det er ikke tegn på at denne krigen er nær avslutning. Men vi må hele tiden understreke at det kan den være. Russland må avslutte krigen, slik at politikk og ikke våpen taler, understreker statsministeren.