Advarselen kommer fra sjef for seksjon landmakt på Krigsskolen ved Forsvarets høyskole, Palle Ydstebø.
Han mener det vil være svært farlig å konkludere med at Russland er sterkt svekket som følge av krigen mot Ukraina, og at Putin vil stanse sin aggressive fremferd den dagen våpnene stilner og frontlinjen fryses fast på ubestemt tid. Og langt mindre dersom Ukraina skulle tape krigen, og Russland får blod på tann.
Les alt om krigen i Ukraina her
– Vi risikerer også at Russland vil intensivere påvirknings- og undergravingsaktivitetene mot Vesten, og føle seg trygge på at de vil slippe unna med det. Russland kan i ro og mak bygge opp igjen sine væpnede styrker, blant annet langs Norges og Finlands grenser, advarer oberstløytnant Palle Ydstebø på spørsmål fra ABC Nyheter.
Han mener risikoen for at troverdigheten til USA, EU og NATO både internt og i omverdenen kan bli så svekket at både andre land og terrororganisasjonen kan fristes til å utnytte en slik antatt svakhet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Demokratiets troverdighet som styreform risikerer også å få seg en alvorlig knekk. Demokratiske krefter i mer autoritære land kan bli svekket når de vestlige demokratiene ikke klarer å stå opp og forsvare sine egne, understreker Ydstebø.
– I tillegg kan andre autoritære land med territorielle krav og disputter med naboland bli oppmuntret til å bruke militærmakt, siden Vesten ikke våget å stanse Russland i Vestens bakgård.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Christian Tybring-Gjedde (Frp) sitter i Stortingets utenriks- og forsvarskomite. Han har tatt til orde for at USA bør gå til aksjon alene for å ta ut russiske mål for å få slutt på krigen. Hva tenker du om det?
– Det tror jeg ikke skjer før Russland angriper et NATO-land og NATO utløser artikkel 5 om kollektivt forsvar. USA trenger ikke gjøre det heller. Det holder at USA og EU-landene gir Ukraina de våpnene og den støtten de trenger for selv å avslutte krigen ved å ta tilbake landet sitt, svarer Palle Ydstebø.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan mener det fortsatt er mer å gå på i forhold til å tvinge Russland i kne økonomisk og industrielt.
– Hvis Vesten tetter smutthullene i sanksjonene og kveler russisk tilgang til avanserte industriverktøy og vestlig høyteknologi, og i tillegg struper gass- og oljeimporten fra Russland, er mye gjort.
(Artikkelen fortsetter under video)
Video: Skal vise russisk 16-åring som saboterer
– Vesten, og USA spesielt, har uttrykt frykt for eskalering dersom Ukraina får for avanserte, og spesielt langtrekkende, våpen. Er denne frykten godt begrunnet, eller burde Vesten tidligere ha gitt Ukraina bedre våpen å kjempe med?
– Så langt har Russland ikke gjort alvor av truslene de har kommet med når Vesten har sendt flere og tyngre våpen til Ukraina. Mitt inntrykk er at Putins såkalte røde linjer er tegnet av Vesten, og at de i stor grad skyldes russiske informasjons- og påvirkningsoperasjoner. Dersom Vesten vil ha slutt på krigen må Ukraina få så mye våpen og ammunisjon som mulig så fort det lar seg gjøre, slik at de kan vinne. I tillegg må russisk økonomi og teknologiimport strupes så godt det lar seg gjøre.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Tror du Ukraina vil få langdistansevåpen med opptil 300 kilometer rekkevidde, og hvilken betydning kan det i så fall få?
– De kan nok komme, blant annet som følge av de pågående store russiske rakett- og droneangrepene på ukrainske sivile mål. Slike våpen vil gjøre alle russiske installasjoner på okkupert ukrainsk territorium utrygge. Ukraina kan da ødelegge det Russland har av støttefunksjoner inne i Ukraina, og også i Russland hvis de får bruke våpnene mot russisk territorium, illustrerer Ydstebø.
Konsekvensene av et slikt våpenarsenal vil kunne bidra til en strategisk knekk for de russiske styrkene, og igjen gi Ukraina et mulig momentum i krigen.
– Det kan i så fall både svekke russerne offensive kapasiteter på bakken i Ukraina, gjøre framskutte flyplasser for russiske kamphelikopter og nærstøttefly ubrukelige, og ikke minst kutte jernbaneforbindelser og dermed gjøre forsyningssituasjonen for de russiske styrkene svært vanskelig.
Artikkelen fortsetter under annonsenYdstebø viser spesifikt til de ukrainske styrkenes evne til å svekke Svartehavsflåten med vestlige raketter. Svartehavsflåten er påført skader tilsvarende 20 prosent av flåten. Både flaggskip, landgangsfartøy, utskytingsfartøy, ubåter og rekognoseringsbåter er tatt ut.
Svartehavet er ikke lenger Russlands enevelde. Den russiske marinen er påført så store nederlag, og trues konsekvent av ukrainske drone- og rakettangrep, at de ikke lenger tør seile så nærme ukrainske havner som tidligere.
Russerne nektes også å passere gjennom Bosporos-stredet da Tyrkia ikke tillater dette. Dermed får ikke Russland inn forsterkninger til Svartehavet.
– Måten Ukraina har klart å bruke langtrekkende våpen og droner til å fordrive den russiske Svartehavsflåten fra Krim og åpne en skipskorridor for eksport, viser at de kan bruke slike kapasiteter til å nå strategiske mål, fastslår sjefen for seksjon landmakt på Krigsskolen ved Forsvarets høyskole, Palle Ydstebø.
