Sametingspresidenten: – Det sitter i ryggmargen at de døde skal få hvile

<p>Sametingspresident Aili Keskitalo forteller at mange samer opplever det som vanskelig at samiske skjeletter fortsatt oppbevares på UiO fra den tiden man drev med raseforskning.</p>
Sametingspresident Aili Keskitalo forteller at mange samer opplever det som vanskelig at samiske skjeletter fortsatt oppbevares på UiO fra den tiden man drev med raseforskning. Foto: Sametinget

899 levninger etter samiske personer ligger oppbevart på Universitetet i Oslo. Nå skal Sametinget diskutere om de vil ha skjelettene levert tilbake for å begraves.

7. juni publiserte NRK S ápmi en reportasje fra den samiske gravøyen Vánasjsuoloj i Tysfjorden. Herfra ble forfedrene til Ingar Nikolaisen Kuoljok røvet fra gravene sine og fraktet til Universitetet i Oslo.

Skjelettene skulle forskes på i håp om å kunne påvise eksistensen av «menneskeraser».

I raseforskningens navn

Da historiker Leif Eddmund Elsvatn deltok i en gjenbegravelse i sverige i 2003 opplevde han en stor ærefrykt for den avdøde, en mann som ble kalt Soedendelle, som betyr Skyggemannen. Foto: Jens A. Remmen Wiken
Da historiker Leif Eddmund Elsvatn deltok i en gjenbegravelse i sverige i 2003 opplevde han en stor ærefrykt for den avdøde, en mann som ble kalt Soedendelle, som betyr Skyggemannen. Foto: Jens A. Remmen Wiken

– Man trodde at den hvite delen av befolkningen var mer tilpasningsdyktig enn den lappiske. Dette var ansett som den høyeste form for vitenskap på slutten av 1800-tallet.

Det sier historiker Leif Eddmund Elsvatn til ABC Nyheter. Han mener gravranene må sees i sammenheng med fornorskningstiden. På denne tiden regjerte en retning innen vitenskapen, sosialdarwinismen, som hevdet at ideen om at dyreriket har arter som er mer tilpasningsdyktige enn andre, kunne overføres til menneskeverden.

Han mener at de samiske levningene bør tilbakeføres til områdene de ble tatt fra og begraves.

– Jeg er ikke spesielt religiøs selv, men i respekt for de etterlatte så syns jeg det, sier han.

– Det sender et veldig dårlig signal at de fortsatt ligger der. Instituttet som har ansvar for disse kraniene bør beklage.

UiO har ikke kommet med noen generell beklagelse, men i forbindelse med den siste gjenbegravelsen i Kautokeino, framførte dekanen på vegne av UiO en beklagelse til familien.

Elsvatn var selv i Sverige under en slik gjenbegraving i 2003 og beskriver det som en veldig spesiell opplevelse. Skjelettet til mannen som ble begravet hadde blitt fjernet fra sitt hjemsted på 1950-tallet.

Man begynte med innsamlingen av hodeskaller i Norge på 1820-tallet, og de siste ble hentet så sent som i 1958, ifølge NRK Sapmi sin sak.

I dag ligger skjeletter og deler av skjeletter fra 899 avdøde samer på det medisinske fakultetet til Universitetet i Oslo. Det viser en liste over levningene, som ABC Nyheter har fått tilsendt av jurist ved Sametinget, Ingeborg Larsen.

Listen viser at de fleste av skjelettene har blitt hentet fra forskjellige deler av Finnmark, men samlingen inneholder også skjeletter fra resten av Nord-Norge, helt ned til Trøndelag, der Sápmi, samenes land, begynner. Ifølge universitetet er identiteten til alle de gjenværende skjelettene ukjent.

Så langt har 97 skjeletter av de opprinnelige 996 blitt gjenbegravet.

Gjenbegraving skal bli debatt

Sametingspresident Aili Keskitalo forklarer at mange ser på gjenbegravings-prosesser som en anledning til å gjenopprette den opprinnelige tilstanden.

– At våre forfedre ble lagt i graven for å hvile og de har blitt forstyrret. Det blir ikke fred før de er tilbake igjen. Det sier min kulturelle ryggmarg; Det er det første jeg tenker når jeg hører om disse sakene er at det er ikke rett, de skulle ikke vært der, sier hun til ABC Nyheter.

Keskitalo mener det er på tide å ha en mer generell politisk samtale om de samiske levningene som ligger på Universitetet i Oslo.

– Vi kommer til å fremme sak om det til Sametinget. Vi arbeider også med en sametingsmelding om kulturminner der gjenbegravelse av samiske levninger vil bli diskutert. Den kommer i løpet av høsten, forteller hun.

– Kan man tenke seg at det fra den debatten vil komme et ønske om en generell gjenbegraving av alle skjelettene over tid?

– Ja, jeg registrerer at en del mener det. Det er veldig sannsynlig at vi kommer til å drøfte en generell holdning til gjenbegravelser.

– Har det vært drøftet på Sametinget før?

– Ikke i min tid. Men i den samiske samfunnsdebatten er denne skjelettsamlingen knyttet til rasebiologi og til det man, med rette, oppfatter som en rasistisk holdning til samene som et folk.

Saken fortsetter under bildet

Fra midten av attenhundretallet og midten av nittenhundretallet ble hodeskaller og skjeletter ranet fra urfolksgraver over hele verden og fraktet til de store byene for å bli forsket på. Håpet var å bevise at den såkalte "hvite rasen" hadde kommet lengre i utviklingen enn andre grupper. Foto: Johan Brun, 1915 / Tromsø Museum, UiT
Fra midten av attenhundretallet og midten av nittenhundretallet ble hodeskaller og skjeletter ranet fra urfolksgraver over hele verden og fraktet til de store byene for å bli forsket på. Håpet var å bevise at den såkalte "hvite rasen" hadde kommet lengre i utviklingen enn andre grupper. Foto: Johan Brun, 1915 / Tromsø Museum, UiT

Sametinget har siste ord

I FNs urfolksdeklarasjon fra 2007, som Norge har hatt en sentral rolle i å utforme, er menneskelige levninger definert som en selvbestemmelsessak. Folket har selv rett til å bestemme det som skal skje med levningene.

Skulle Sametinget ønske en generell gjenbegravelse for alle eller mange av skjelettene, har de derfor rett til å få dem utlevert.

Administrasjonssjef ved det medisinske institutt for basalfag ved Universitetet i Oslo, Linda Helgesen, bekrefter at Universitetet vil bistå i dette om et slikt vedtak blir fattet.

– Det er ikke vår rolle å argumentere for eller imot gjenbegravelser, understreker hun.

– Vår rolle blir heller å informere om hva materialet kan brukes til av forskning om det skulle fortsette å oppbevares her.

Helgesen understreker at Universitetet har forståelse for at dette er vanskelig og tungt for etterkommerne av personene som ble gravet opp og fraktet til Oslo.

Les også: Krangler om skjebnen til 21 bortførte skjeletter

En sår del av historien

Keskitalo understreker at skjelettrestene som oppbevares på universitetet har kommet dit på ulike måter. Noen er arkeologiske funn som er veldig gamle, tatt fra såkalte urgraver. Andre er fra gravplasser som har blitt åpnet på atten- eller nittenhundretallet.

Skjelettene har også sin opprinnelse i ulike deler av det samiske området. Til og med på steder der dagens etterkommere vil befinne seg på finsk og svensk side av grensen.

– Dette gjør det vanskelig å se hele samlingen under ett, sier sametingspresidenten.

– Ikke alle, men en del av skjelettene ble samlet inn i forbindelse med raseforskning som skulle bevise at samer var mindre utviklet. Og akkurat den delen av historien er jo sår, og derfor vanskelig å håndtere.

En treg prosess

Sametinget har bidratt til å gjennomføre gjenbegravinger tidligere, men tar foreløpig ikke selv initiativ til gjenbegravelser. I 2011 var det en større gjenbegraving i Neiden i Sør-Varanger, på den Skoltesamiske boplassen der. Det var den ortodokse menigheten som tok initiativ til dette. De ville ha sine hjem igjen.

For øyeblikket venter to slike henvendelser på å bli behandlet.

Keskitalo forteller at den ene dreier seg om levninger som er hentet opp fra en gravplass i Pasvik. Der var det en gravholme i elven som var i ferd med å bli oversvømt, og lokalsamfunnet ga derfor sin tillatelse til at levningene skulle bli gravd opp og gjenbegravet et annet sted, der de ikke var utsatt for flom. I ettertid skulle det likevel vise seg at ikke alle ble gjenbegravet. Noen av levningene ble sendt til Oslo uten at lokalsamfunnet fikk vite om det. Nå har de tatt kontakt med et ønske om gjenbegraving. Henvendelsen skal behandles i høst.

– Dette er komplekse prosesser som innebærer etiske vurderinger for å sikre at dette skal være verdig for alle involvert. Det er ikke noe som skal gjøres for raskt, sier Keskitalo.

– Vi er trygge på at de levningene som oppbevares i Oslo i dag, oppbevares under ordentlige forhold. Ingen kan for eksempel forske på dem uten at vi gir tillatelse.

Samtidig påpeker Keskitalo at det nok for noen oppleves som problematisk at samlingen refereres til som «De Schreinerske Samlinger» etter en av rase biologene som samlet inn hodeskallene.

– Det farger nok oppfatningen av universitetet og samlingen i den samiske befolkningen.

I 2014 møtte ABC Nyheter daglig leder av de såkalte «Schreinerske Saminger», Per Holck. Les saken her.

Ikke riktig å begrave alle på én måte

En annen grunn til at gjenbegravelse er komplisert og tidkrevende er mangfoldet av bakgrunner til skjelettene.

– Hvis du skal gjenbegrave menneskelige levninger fra en periode før samene ble kristnet må du tenke på hvordan det skal foregå. For du skal jo ha respekt for de individene som skal gjenbegraves, sier Keskitalo.

– Det vil ikke være riktig å gjenbegrave dem i det de ville oppfatte som en veldig fremmed kultur understreker hun.

Sametingspresidenten forteller dessuten at erfaringen fra tidligere gjenbegravelser er at ikke alle vil være enige. Det vil også være samiske stemmer som mener at noe materiale bør oppbevares for fremtidig forskning, for eksempel for å kunne gi kunnskap om hvordan samisk kultur har utviklet seg gjennom tidene.

– Hvis det dreier seg om individer hvor man ikke kjenner identiteten, vil vi måtte ha bedre prosesser i lokalsamfunnene de er hentet fra for å få et inntrykk av hva ønsket er på de bestemte plassene skjelettene er hetet fra, sier Keskitalo.

– Men, jeg er sikker på at det ikke bare er samisk kultur at de døde skal hvile i fred. Det er norsk kultur. Og de aller fleste kulturer jeg kjenner til. Vi ser jo på det som det naturlige, at folk blir lagt til hvile og så får de være i fred.

En viktig avtale

Neste uke skal Sametinget og Universitetet i Oslo skrive under på en avtale som gjelder forvaltning av den samiske delen av skjelettsamlingen deres. Den vil beskrive nye prosedyrer for hvordan krav om gjenbegravelse skal behandles, forteller sametingspresident Aili Keskitalo.

De baserer seg på en avtale mellom UiO og Sametinget om den samiske delen av samlingen, som ble inngått på slutten av nittitallet.

– Det har tatt litt tid å utvikle de nye retningslinjene, men disse skjelettene har ventet lenge allerede. Så jeg sier som i det samiske ordtaket at «Tiden den kommer, den går ikke.»

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært