Lege-veteran fortviler:

– Før EØS hadde vi statlig Medisinaldepot. Nå har vi medisinmangel

MEDISINMANGEL: – Norge ga fra seg kontrollen med medisinberedskap da statsmonopolet Norsk Medisinaldepot ble avviklet fordi det ikke var forenlig med EØS-avtalen, sier pensjonert overlege Astor Reigstad.
MEDISINMANGEL: – Norge ga fra seg kontrollen med medisinberedskap da statsmonopolet Norsk Medisinaldepot ble avviklet fordi det ikke var forenlig med EØS-avtalen, sier pensjonert overlege Astor Reigstad. Foto: privat

Lenge før corona-krisen var det ikke bare mangel på smittevernutstyr, men legemidler i Norge. Pensjonert overlege Astor Reigstad beklager at statsmonopolet som skulle trygge beredskapen, ble avviklet. 

– Norge er veldig sårbart ved en eventuell krig eller krisesituasjon, idet egenproduksjon av medisiner er relativt liten. Stort sett alt engangsutstyr som brukes i våre sykehus, må også importeres, sa Frps respekterte helsepolitiker John Alvheim i Stortinget 27. mars 1996.

– Det er således særdeles viktig at en i tillegg til beredskapslagrene for det enkelte sykehus også har et tilstrekkelig sentralt lager av medisiner og sykepleieartikler, la han til.

Diskusjonen dreide seg om det da statlige monopolet Norsk Medisinaldepot (NMD), som blant sine mange oppgaver skulle sikre at det til enhver tid var et betryggende beredskapslager av medisiner i Norge.

To tiår senere viste det seg at situasjonen Alvheim var opptatt av å unngå, har oppstått i Norge.

De siste årene har nyhet på nyhet kommet om at medisiner mangler, at globale, kompliserte verdikjeder har gjort oss svært så sårbare.

Nå rykker pensjonert overlege ved Rikshospitalet, Astor Reigstad ut. Han satt i sin tid også i Norsk Medisinaldepots (NMD) råd og bedriftsforsamling.

Fra statsmonopol til USA-gigant

– Statsmonopolet måtte bort da vi fikk EØS-avtalen fordi monopolet var ulovlig etter EUs regler. Nå har vi fått et nytt monopol. Det er McKesson Corporation, et gigantisk selskap som har kontroll over hele verdikjeden, som eier NMD, sier Reigstad til ABC Nyheter.

NMD er fortsatt et stort grossistfirma for legemidler i Norge, og eier også apotekkjeden Vitus. I mellomtida hadde stortingsflertallet privatisert selskapet.

– Nå sitter de borti Amerika og kontrollerer apoteket i Hammerfest. Det er åpenbart at et selskap med omsetning på 190 milliarder dollar i året, har kontroll over hvilke varer som skal gå nedover i kjeden. En monopolisering til de grader, fortsetter han.

FRA STAT TIL USA: Norsk Medisinaldepot AS på Kalbakken eies nå av verdens 7. rikeste konsern, som i USA får søksmål mot seg for å spre opioidepidemi. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
FRA STAT TIL USA: Norsk Medisinaldepot AS på Kalbakken eies nå av verdens 7. rikeste konsern, som i USA får søksmål mot seg for å spre opioidepidemi. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Ifølge Fortunes liste over verdens 500 største selskaper ligger McKesson på 7. plass med en omsetning på over 208 milliarder dollar.

På hjemmebane er de i likhet med andre legemiddelselskaper saksøkt med påstand om å være med på å spre den dødelig opioidepidemien i USA.

Til sammenligning var deres selskap i Norge, NMD, mens det var et statlig monopol, i tillegg til oppgaven med beredskapslagring av medisiner, pålagt å arbeide for å hindre misbruk av legemidler i Norge.

Stats-AS, delprivatisert, helprivatisert

Så hva har skjedd med statsmonopolet John Alvheim var bekymret for i 1996?

Få år tidligere, 13. november 1992 hadde hans eget parti Frp sammen med Ap, Høyre og KrF vedtatt å omgjøre NMD fra statsbedrift til statsaksjeselskap. Bak lå hensynet til EØS-avtalen som var inngått.

Fortsatt var NMD statlig. Men allerede i behandlingen av denne saka slo flertallet fast at NMD også som statsaksjeselskap «vil kunne oppfattes å ha konkurransefortrinn i forhold til andre engrosselskaper, og at

Næringsdepartementet har påpekt de mulige konflikter statsforetaksmodellen kan komme i i forhold til konkurransebestemmelsene i EØS-avtalen.»

I 1998 vedtok Stortinget delprivatisering av NMD, salg av 66 prosent av aksjene. Heller ikke dette var nok for flertallet. Mot Senterpartiets og SVs vilje ble hele greia solgt til tyske Gehe AG i 2001.

Nå er det altså den amerikanske giganten McKesson som sitter på selskapet.

– Enklere å holde beredskapslager da

«Da vi ga fra oss kontrollen», skrev så Astor Reigstad om det som har skjedd med NMD i en kronikk i Klassekampen 17. mars i år.

Her påpeker han at Norge ikke lenger har en sikker forsyning av legemidler, som

vaksine mot lungebetennelse. En vaksine helsemyndighetene jo har anbefalt alle over 65 år ta på grunn av corona-pandemien.

Men da ABC Nyheter nylig skulle kjøpe vaksinen mot lungebetennelse på ett av de få apotekene i Oslo som fortsatt hadde, fikk vi den siste dosen og beskjed om at nye forsyninger vil komme om en drøy måned.

Reigstads anklage er at myndighetene i Norge med salget av NMD ga fra seg et viktig instrument for å gi befolkningen en sikker og god legemiddelforsyning.

– Hadde det statlige monopolet NMD et bedre beredskapslager av legemidler den gangen?

– De ble pålagt å alltid ha fylt opp lagrene sånn som det skulle være. De måtte også passe på at legemidlene ikke ble for gamle heller. De tok ut og solgte på vanlig måte for at det ikke skulle bli for gammelt, og så kjøpe inn igjen. Hadde de sett en krise i emning som nå, kunne staten via sitt eget selskap kjøpe opp legemidler i god tid. Det var mye enklere å holde en god beredskap med et statlig monopol, mener Reigstad.

Statssekretæren: Ville ikke hjulpet

Høyre var hele tiden motstander av det statlige monopolet NMD, som kom i drift i 1957.

ANNE GRETHE ERLANDSEN: Et statlig monopol ville ikke hjulpet i komplisert tid for legemidler. Foto: Helse- og omsorgsdepartementet
ANNE GRETHE ERLANDSEN: Et statlig monopol ville ikke hjulpet i komplisert tid for legemidler. Foto: Helse- og omsorgsdepartementet

Heller ikke i dag tror den politiske ledelsen i Helse- og omsorgsdepartementet at et statlig monopol på beredskapslagring ville hjulpet.

– Kan opphevelsen av NMDs monopol og oppgaver for å sikre beredskap, for deretter å bli solgt til et internasjonalt konsern, ha påvirket beredskapen for å ha tilstrekkelige legemidler her i landet?

– NMDs monopol ble opphevet for nesten 30 år siden i en tid hvor både markedet og tilgangen til legemidler var en helt annen. Legemiddelmarkedet er i dag i mye større grad internasjonalt med globale forsyningslinjer. Det er lite trolig at legemiddelberedskapen ville vært bedre ivaretatt gjennom den ordningen Norge hadde for 30 år siden, svarer statssekretær Anne Grete Erlandsen (H) i en epost.

– Tilgang til legemidler er generelt en utfordring i Norge og Europa, også før utbruddet av coronaviruset. En stor andel av produksjon av virkestoffer og mellomprodukter foregår i stor grad i Kina og andre lavkostland i Asia, fortsetter hun.

– Ifølge EUs legemiddelbyrå (EMA) er ikke legemiddeltilgangen i EU/EØS i dag påvirket av coronaviruset. Likevel er det mye usikkerhet, og vi kan komme til å se at tilgangen til legemidler påvirkes av utbruddet, skriver statssekretær Erlandsen.

Arbeiderpartiet fra gründer til avvikler

Arbeidrepartiregjeringen ledet av Einar Gerhardsen sto bak opprettelsen av NMD, som ble gjort til et viktig helspolitisk instrument.

Senere ble det Arbeiderpartiet under Gro Harlem Brundtland som skulle stå i spissen for EØS-tilpasningen av statselskapet, og senere Ap-regjeringen bidro til privatisering.

«Det er et paradoks at en person som selv er lege, hvis politikerfar hadde vært med å kjempe for å få NMD opprettet, og som selv ble sjef for Verdens helseorganisasjon, var den som kom til å oppfylle Høyres drøm om

nedleggelse av Norsk Medisinaldepot», skriver Astor Reigstad i sin kronikk.

Gro Harlem Brundtlands far Gudmund Harlem var i sin tid sosialminister med ansvar for NMD.

Selv fikk Gro tre dager etter omgjøringen av NMD til statsaksjeselskap, 16. november 1992, stortingsflertall for å utlyse folkeavstemning om norsk medlemskap i EU.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært