Slaktes av høringsinstanserRegjeringen vil ha vurdert spytthette som tvangsmiddel: – Gir assosiasjoner til overgrep

På Ila landsfengsel i Bærum sitter noen av landets farligste kriminelle. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX
På Ila landsfengsel i Bærum sitter noen av landets farligste kriminelle. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen ber om tilbakemeldinger på å innføre lavere terskel for å tvinge spytthette og «bodycuffs» på innsatte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen gjennom Justis- og beredskapsdepartementet ber om tilbakemeldinger på forslag som gjør det lettere å ta i bruk fysiske tvangsmidler mot innsatte i norske fengsler.

I høringen om endringer i straffegjennomføringsloven ønsker Justisdepartementet blant annet at Kriminalomsorgen, som har ansvaret for innsatte i norske fengsler, skal kunne innhente opplysninger fra politiet om personer som ønsker å besøke innsatte.

Les også : Student dømt for å ha løyet til Lånekassen

Departementet foreslår videre at det skal finnes tydelige hjemler for at innsatte skal overføres til et annet fengsel, som et fengsel med høyere sikkerhetsnivå når de sendes til utlandet. At det skal lages en hjemmel for pust- og bevegelsessensor i fengselscellene.

Straffegjennomføringsloven

§ 38. Bruk av tvangsmidler i fengsel

Kriminalomsorgen kan ta i bruk sikkerhetscelle, sikkerhetsseng eller annet godkjent tvangsmiddel for å

a)avverge alvorlig angrep eller skade på person,b)hindre iverksettelse av alvorlige trusler eller betydelig skade på eiendom,c)hindre alvorlige opptøyer eller uroligheter,d)hindre rømning fra fengsel, under transport eller fra bestemmelsessted,e)avverge ulovlig inntrenging i fengsel, ellerf)sikre adgang til sperret eller forskanset rom.

Kriminalomsorgen skal bare bruke tvangsmidler dersom forholdene gjør det strengt nødvendig, og mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart vil være utilstrekkelig. Tvangsmidler skal brukes med varsomhet slik at ingen blir påført unødig skade eller lidelse. Uttalelse fra lege skal så vidt mulig innhentes og tas i betraktning ved vurderingen av om det skal besluttes bruk av sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng. Kriminalomsorgen skal fortløpende vurdere om det er grunnlag for å opprettholde tiltaket.

For innsatte under 18 år kan tvangsmidler bare benyttes dersom det er tvingende nødvendig, og mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart vil være utilstrekkelige. Tvangsmidler skal brukes med varsomhet slik at ingen blir påført unødig skade eller lidelse. Uttalelse fra lege skal så vidt mulig innhentes og tas i betraktning ved vurderingen av om det skal besluttes bruk av sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng. Innsatte under 18 år skal ha kontinuerlig tilsyn. Kriminalomsorgen skal fortløpende vurdere om det er grunnlag for å opprettholde tiltaket.

Bruk av sikkerhetsseng som overstiger 24 timer, skal meldes til regionalt nivå som tar stilling til om tiltaket skal opprettholdes. Spørsmålet skal vurderes på nytt etter 24 timer. Tiltaket skal meldes til Kriminalomsorgsdirektoratet når bruk av sikkerhetsseng overstiger 3 døgn. For innsatte under 18 år skal bruk av sikkerhetsseng omgående meldes til regionalt nivå, som tar stilling til om tiltaket skal opprettholdes. Tiltaket skal meldes til direktoratet når bruk av sikkerhetsseng overstiger 24 timer.

Bruk av sikkerhetscelle som overstiger 3 døgn, skal meldes til regionalt nivå som tar stilling til om tiltaket skal opprettholdes. Tiltaket skal meldes til Kriminalomsorgsdirektoratet når bruk av sikkerhetscelle overstiger 6 døgn. For innsatte under 18 år skal bruk av sikkerhetscelle som overstiger 24 timer, meldes til regionalt nivå, som tar stilling til om tiltaket skal opprettholdes. Tiltaket skal meldes til direktoratet når bruk av sikkerhetscelle overstiger 3 døgn.

0Endret ved lover 28 feb 2014 nr. 3 , 20 jan 2012 nr. 6 (ikr. 30 okt 2015 iflg. res. 30 okt 2015 nr. 1233 ) som endret ved lov 28 feb 2014 nr. 3.

Kilde: Lovdata

I tillegg ønsker departementet at de ansatte skal få en hjemmel for bruk av spytthetter på innsatte slik at fysiske angrep som kan skape frykt, smerte eller annet ubehag, kan avverges.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En spytthette trekkes over arrestantens hode, og kan ikke strammes. I stedet for at den innsatte spytter på en av de ansatte, ender man heller med at spyttet tilsøler gjerningspersonen.

Kronekutt : Kriminalomsorgen mener ostehøvelkutt kan få alvorlige konsekvenser

I høringsnotatet heter det at forslagene kommer fordi departementet ønsker å få en hensiktsmessig regulering av inngrepene.

«(...) en justering av loven som innebærer at det vil angis en noe lavere terskel for bruk av spytthette, håndjern, transportjern, bodycuff og tilsvarende tvangsmidler enn for mer inngripende tvangsmidler, som sikkerhetscelle og sikkerhetsseng», heter det.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det foreslås fra departementet at paragraf 38 i straffegjennomføringsloven får et nytt annet ledd som kan få følgende ordlyd: «Håndjern, transportjern, bodycuff, spytthette og tilsvarende tvangsmidler som er godkjent av Kriminalomsorgsdirektoratet, kan benyttes for å avverge andre fysiske angrep på person, når angrepet vil være egnet til å vekke frykt, smerte eller annet betydelig ubehag. Nåværende § 38 annet ledd blir tredje ledd osv.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forslaget blir ikke tatt godt i mot fra organisasjonene som bidrar med sine uttalelser til høringsforslaget fra departementet.

Reagerer : Fengselsansatte ut mot reformen

Bidrar til mer vold

Advokatforeningen skriver i sin uttalelse at økende bruk av isolasjon og inkapasitering er en av grunnene til økende voldsbruk i norske fengsler.

«Dette igjen kan spores tilbake til en kombinasjon av utilstrekkelig regelverk sammen med altfor dårlige økonomiske rammer og gammel og nedslitt bygningsmasse», heter det i foreningens høringssvar.

Advokatforeningen mener at manglende ressurser i kriminalomsorgen og økt bruk av isolasjon i fengslene bidrar til vold og uønsket adferd. Foreningen mener departementets forslag ikke vil hjelpe, men snarere gjøre det motsatt av hensikten.

«Lavere terskel for tvangsbruk vil bidra til å eskalere situasjonen ytterligere. Advokatforeningen anser det som uheldig at fengselsansatte med en allerede krevende arbeidshverdag får utlevert tvangsmidler som verktøy istedenfor høyere bemanning og flere aktivitetstilbud og programmer. Sistnevnte må anses å ha en reell positiv effekt på frustrasjonsnivå, isolasjon det motsatte. Denne effekten vil påvirke både innsatte og ansatte.»

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Oftere vold: Fengselsansatte utsettes stadig oftere for vold

«Kan oppleves traumatisk»

Organisasjonen Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) er enda tydeligere i sin tale mot forslaget fra departementet:

«Spytthette må ikke benyttes. Spytthette vil kunne ramme overgrepsutsatte kvinner svært hardt. En slik maske vil kunne gi assosiasjoner til tidligere overgrep, og oppleves svært traumatisk».

JURK skriver videre i sin høringsuttalelse at omtrent annenhver kvinne i fengsel har opplevd overgrep i løpet av livet. Organisasjonen viser til Sivilombudsmannens «Temarapport om kvinners soningsforhold i Norge» fra 2016, hvor dette fremkommer.

Les også : Kriminalomsorgen frykter budsjettkutt

Forskjellig virkelighetsforståelse

At man skal ha lavere terskel for bruk av maktmidler som er mindre inngripende, synes Legeforeningen at i utgangspunktet er et godt prinsipp. Men foreningen har en helt annen forståelse om hva som er mindre inngripende enn departementet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«I mange situasjoner vil imidlertid det som listes opp i lovforslaget som mindre inngripende kunne oppleves som svært inngripende for en enkeltperson

Legeforeningen viser til at det er større forekomster av traumatiske opplevelser blant de innsatt i fengsel, enn i befolkningen for øvrig. For eksempel vil fysiske tiltak som bruken av spytthette, oppleves som traumatisk. ???

« (...) oppleves meget dramatisk for en person som har opplevd fysiske overgrep/frihetsberøvelse, vært i livsfare ved kvelning etc. - hvor sikkerhetscelle kan være en bedre løsning».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norsk institutt for menneskerettigheter (NIM) mener at å bruke denne type tvangsmidler er et inngrep i den innsattes rett til privatliv, samtidig som at det påpekes at forslaget vil være lovlig i menneskerettslig forstand om det følger et legitimt formål, er nødvendig i et demokratisk samfunn og har hjemmel i lov.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bemerkelsesverdige forslag

Norsk forening for Kriminalreform (KROM) reagerer fra første stavelse på forslagene fra departementet, og viser – som Advokatforeningen – til ressursene i kriminalomsorgen.

«KROM finner det innledningsvis riktig å understreke bemerkelsesverdigheten ved de foreslåtte endringene i straffegjennomføringsloven sett i lys av den tilstanden norsk kriminalomsorg og fangebehandling befinner seg i.»

Foreningen får tilbakemeldinger fra medlemmer i fengsel om et stadig vanskeligere og tøffere soningsmiljø. KROM skriver i sin høringsuttalelse at det synes som om myndighetenes løsning er å bruke mer tvang, fremfor å bruke større ressurser på forebygge og avhjelpe uføret organisasjonen mener norsk fangebehandling befinner seg i.

Vil ha bedre forhold: Rapport vil ha bedre forhold for Norges farligste

«KROM kan ikke se at forslaget er tilfredsstillende utredet. Det angivelige behovet for å ta i bruk spytthetter er ikke dokumentert, og det er ikke redegjort for hvordan behovet eventuelt kan møtes/forebygges ved hjelp av mindre inngripende virkemidler.»

Foreningen tar også avstand fra at departementet omtaler spytthetter som et lettere tvangsmiddel. Blant annet fordi KROM mener den må ses som svært inngripende, og mener det er vanskelig å se for seg bruken av spytthette uten bruk av andre tvangsmidler.