NAV-skandalen:

Stortinget ville skjerpe Nav-regler ytterligere – bare Sp og SV hadde EØS-innvendinger

Halvannet år før Nav-skandalen sprakk, ønsket et enstemmig Storting å innføre enda sterkere begrensninger i mulighetene til å ta ut Nav-ytelser i utlandet.

Da Stortinget i 2018 diskuterte innstramming av mulighetene til å ta ut velferdsytelser i utlandet, ville ikke partiene være med på at EØS-avtalen kan legge hindringer i veien for det.

Halvannet år før «NAV-skandalen» hadde pipa en annen lyd i Stortinget, kontra ordlyden etter avsløringene:

Ingen av partiene utenom Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ville fastslå at EØS-avtalen griper inn i og «sågar går foran» dersom det er motstrid til det norske regelverket, da Stortinget i mars 2018 behandlet regjeringens stortingsmelding om eksport av trygdeytelser.

Det går fram av arbeids- og sosialkomiteens innstilling den gangen.

– Det som er ganske spesielt, er at regjeringspartiene ikke kunne underskrive på dette faktum. Det er en svakhet, sa Senterpartiets saksordfører Per Olaf Lundteigen i debatten 1. mars i fjor.

Det som nå har sprukket som «NAV-skandalen», viser at norske myndigheter og rettsvesen har praktisert strengere regler for å ta ut norske velferdsytelser i utlandet, enn det EUs lover, og dermed EØS-avtalens regler, tillater.

Et enstemmig Storting ønsket altså i fjor å innføre enda sterkere begrensninger i mulighetene, enn reglene som nå viser seg å være altfor restriktive etter EUs lover.

Frp: – Ikke automatisk forrang

«Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bestemmelsene i de internasjonale avtalene griper inn i det nasjonale regelverket og sågar går foran dette dersom det er motstrid mellom de to regelsettene», het det i merknaden ingen av de andre partiene ville være med på i 2018.

FEM TIMERS VARSEL: Erlend Wiborg (Frp) mener Norge kan begrense eksport av trygdeytelser ved å innføre krav om å stille opp til møter i Norge på noen timers varsel. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
FEM TIMERS VARSEL: Erlend Wiborg (Frp) mener Norge kan begrense eksport av trygdeytelser ved å innføre krav om å stille opp til møter i Norge på noen timers varsel. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Frp er blant dem som sterkest har gått mot eksporten av velferdsytelser som trygd og studiestøtte, men var blant dem som avsto fra å slutte seg til dette.

– Senterpartiet og SV er mot EØS-avtalen, mens Frp jo er tilhenger av den. Var det derfor dere ikke var med på denne merknaden, Erlend Wiborg?

– Vi hadde våre egne merknader som tok for seg vårt syn, svarer Frp-politikeren som leder Stortingets arbeids- og sosialdkomité.

I innstillingen har ikke Frp helt egne merknader, men uttaler seg sammen med Venstre og Høyre.

– Er du enig i innholdet, at internasjonale avtaler griper inn og går foran?

– Ja, det er ikke noe nytt. Men det er ikke noen automatikk i at internasjonale avtaler har forrang. I EØS må vi implementere EUs forordninger, men har anledning til å legge ned veto. Den daværende rødgrønne regjering vurderte den aktuelle forordningen og mente den ikke hadde noen betydning, og valgte overraskende nok å ikke sende den på høring engang, svar Wiborg og legger til:

– Nå er det åpenbart at den konklusjonen var feil.

Hva dreier NAV-skandalen seg egentlig om? Se denne videoen:

Frp og reforhandling av EØS-avtalen

– Er det aktuelt for Frp å legge ned veto mot forordningen som viser seg å gripe så dypt inn i norsk politikk for velferdsytelser?

– Nei dette er jo noe som allerede er implementert. Det man kan gjøre, er det Frp tar til orde for, å reforhandle deler av EØS. Saker som dette bør i høyeste grad reforhandles, sier Erlend Wiborg.

– Dere har jo i lang tid snakket om å reforhandle EØS-avtalen. Men det har jo ikke skjedd noe?

– Det har skjedd noe. Vi tok til orde for å kjøpekraftsjustere velferdsytelser som blir tatt ut i utlandet, og fikk tilslutning til det. Norge tok kontakt med flere EU-land som tok initiativ til en prosess internt i EU. Kommisjonen sa nei, men Østerrike gjennomførte det. Nå får vi se hva som skjer i EU.

Resonnementet er at summene som utbetales, skal justeres i forhold til nivået i landet mottakeren bor i. For eksempel utgjorde summen av norsk barnetrygd og kontantstøtte i 2015 15,8 prosent av en gjennomsnittlig årslønn i Norge. I Polen utgjorde summen av disse norske ytelsene imidlertid 95,8 prosent av gjennomsnittlig årslønn, og i Litauen hele 122,3 prosent ifølge regjeringens stortingsmelding 40.

Vil gi noen timers varsel

– Dreier Frps ønske om reforhandling av EØS seg om avvik fra EUs regler, eller om å få EU til selv å endre sitt lovverk?

– Om det er avvik eller EU-forordning endres, er ikke så viktig, svarer Wiborg.

Hva gjør partiet nå i kjølvannet av NAV-skandalen, der det ser ut til at også dagens begrensninger er ulovlige etter EØS-jussen?

– Det er fullt mulig å tette igjen hullene. Grovt sett dreier det seg om at Norge har praktisert forbud mot å ta ut ytelser i utlandet. Nå viser det seg at det ikke er i tråd med EU-retten. Men Danmark har for eksempel innført krav om at mottakere av ytelser skal kunne møte opp på dags varsel, svarer Wiborg og konkluderer:

– Stiller vi krav om at du skal kunne møte opp på to timers eller fem timers varsel, kan man oppnå det samme som vi har hatt til nå.

– Trygdeeksporten ikke mot vår vilje

At EØS-avtalen griper inn i norsk handlefrihet ble erkjent også av partier som ikke ville slå det fast i merknads form, da Stortinget 1. mars 2018 diskuterte spørmsmålet om å begrense velferdseksporten.

– Noen vil hevde at internasjonale regler begrenser handlingsrommet vårt i denne saken. Det medfører en viss grad av riktighet, vedgikk Arbeiderpartiets Eigil Knutsen, som la til:

– Det er derfor viktig å påpeke at dette er forpliktelser vi selv har valgt å ta på oss. Trygdeeksport er ikke vedtatt av et overnasjonalt organ vi er med i mot vår vilje – tvert imot har Norge selv gått aktivt inn i avtalene som hjemler dette.

– Ja, det erkjennes at Norges internasjonale forpliktelser begrenser det handlingsrommet vi har for å begrense velferdseksport, men vi skal huske på at dette også sikrer folks opparbeidede rettigheter gjennom å ha arbeidet i Norge, og som representanten Knutsen påpekte, gjennom avtaler vi har ønsket å gå inn i, og avtaler som tjener Norge vel, fulgte Høyres Heidi Nordby Lunde opp.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært