FN nekter «slemme» land taletid på klimatoppmøte – får norsk støtte

<p>KLIMA-FORSKJELL: FNs generalsekretær Antonio Guterres prioriterer taletid til klima-positive medlemsland, som Norge og Kina.</p>
KLIMA-FORSKJELL: FNs generalsekretær Antonio Guterres prioriterer taletid til klima-positive medlemsland, som Norge og Kina. Foto: Fabrice Coffrini / AFP/NTB scanpix

Mandag åpnes FNs generalforsamling med et toppmøte om klima. Land som Japan, Sør-Afrika og Sør-Korea er for glad i kullkraft til at de får sine tre minutter på FNs talerstol.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I den globale jobben med å få ned menneskeskapte klimautslipp, har et klimatoppmøte under FNs 74. generalforsamling som går av stabelen i høst, vært pekt ut som én av de viktige milepælene.

Og på mandag skal klimamøtet skje. Da forventes landene å komme opp med økte ambisjoner for klimakutt.

På forhånd har FNs generalsekretær António Guterres skrevet brev til medlemslandene der han forlanger at de slutter å bygge nye kullkraftverk og forplikter seg til nullustlippsmål for 2050.

Nå har Financial Times avdekket at FN-sjefen også har nektet en rekke land som er for positive til kullkraft og subsidiering av fossil energi, taletid på klimatoppmøtet som avholdes i New York mandag.

«Slemme» kullkraftland som Japan, Sør-Afrika og Sør-Korea får ikke taletid. Det samme gjelder selvsagt USA, som trekker seg fra Parisavtalen og Brasil som kritiserer avtalen.

Oljelandet Norge og Kina, som ifølge BBC og andre satser stort på kullkraft ved siden av kjempesatsing på fornybar energi, får derimot entre podiet.

Norge forstår prioriteringen

Hvordan stiller så norske myndigheter seg til at medlemsland nektes taletid på klimatoppmøtet?

Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i Klima- og miljødepartementet påpeker i en epost til ABC Nyheter at FNs generalsekretær til klimatoppmøtet 23. september har invitert land til å komme med planer for økte klimaambisjoner under Parisavtalen.

– Bakgrunnen er utfordringene FNs klimapanel peker på for å nå Parisavtalens temperaturmål, og at land skal melde inn oppdaterte utslippsmål under Parisavtalen i 2020. De er også oppfordret til å legge frem langsiktige lavutslippsstrategier for 2050, framholder Rotevatn.

– Generalsekretæren har ikke stilt noen spesielle krav knyttet til kullkraftverk eller oppslutning om Parisavtalen, men invitert landene til å presentere hvilke planer de har for å øke ambisjonene i klimapolitikken, framholder Rotevatn, men legger likevel til:

– Vi har forståelse for at taletid prioriteres til de som har planer om økte ambisjoner i tråd med møtets formål.

Frp kritisk til forskjellsbehandling

Frps miljøpolitiske talsmann på Stortinget, Gisle Saudland, er derimot kritisk:

– Klimautfordringene er et globalt problem som berører alle verdens land. Selv om medlemslandene i FN har ulike tilnærminger til disse utfordringene, bør alle landene selvsagt få mulighet til å tale på klimatoppmøte, kommenterer han overfor ABC Nyheter.

– Det ville ha vært sterkt kritikkverdig dersom Norge ikke skulle få taletid fordi vi for eksempel produserer olje og gass. Ved å kneble andre medlemslands mulighet for taletid tror jeg ikke at vi oppnår annet enn frustrasjon og kontraproduktive konsekvenser for klima og miljø, legger han til.

– Norsk klimapolitikk langt framme

Norges innlegg skal holdes av statsminister Erna Solberg, mens klima- og miljøminister Ola Elvestuen også vil være til stede.

– For Norge sin del bygger vi ingen kullkraftverk, vi øker avgiftene på fossile drivstoff og vi har et mål om klimanøytralitet innen 2030, fortsetter Rotevatn.

– Vi ser frem til et møte som kan få flere land til å øke innsatsen mot klimautslipp. Norsk klimapolitikk ligger langt fremme og hovedtema for statsministerens innlegg blir blant annet hvordan tiltak på havområdet kan bidra til lavere utslipp av klimagasser.

Spørsmålet er om Solberg på dette møtet vil varsle økt norsk innsats.

Parisavtalen Norge har sluttet seg til, er den første globale klimaavtalen som er rettslig bindende og reelt forpliktende for nesten alle land i verden. Avtalen legger opp til at landene selv skal melde inn nasjonalt fastsatte bidrag hver femte år, og landene skal gjennomføre tiltak for å følge disse opp, skriver Klima- og miljødepartementet.

Statsministerens kontor opplyser at innholdet i Solbergs innlegg først vil bli kjent når det avholdes.

Vil opp fra 40 til 55 prosents kutt

Innen mars 2020 skal alle parter til Parisavtalen melde inn nasjonalt fastsatte bidrag.

Norge meldte i 2015 inn et mål om å redusere våre samlede utslipp av klimagasser med minst 40 prosent fra 1990 til 2030, mens vi fram til 2018 hadde økt dem med 3,4 prosent.

Regjeringen ønsker å oppfylle 2030-målet i samarbeid med EU, og har varslet at den vil arbeide for at EUs samlede ambisjonsnivå øker til 55 prosent kutt i 2030.

Dette er så langt ikke meldt inn til Parisavtalen, og Norge ønsker å melde inn et forsterket klimamål i samarbeid med EU.

Artikkelen er oppdatert med kommentar fra Frp

Personvernpolicy