Politireformen:Patruljen skulle «erstatte» lensmannskontoret, men hvordan skal det måles?

På nyåret 2017 presenterte daværende politidirektør Odd Reidar Humlegård det nye kartet over Politi-Norge. 126 av politiets tjenestesteder skulle legges ned. Dette er et av flere grep Politidirektoratet tok på oppdrag fra regjeringen for å, ifølge Humlegård, skape bedre politi landet rundt.

Lensmannskontorene skulle «erstattes» av politipatruljer og på denne måten sørge for å bevare politiets tilstedeværelse.

Sp hevder dokumenter viser at regjeringen har prioritert politireform framfor terrorsikring

LES SAKEN

Får ikke svar

To og et halvt år senere etterlyser justispolitisk talsperson Jenny Klinge (Sp) en oversikt over hva reformen har gjort for politiet.

I begynnelsen av august sendte Klinge spørsmål til justisminister Jøran Kallmyr. Hun ville ha svar på hvor mange patruljer som er ute nå, sammenlignet med før reformen.

Jøran Kallmyr klarer ikke å gi ordentlig svar på spørsmålene, mener Jenny Klinge. Foto: Martin Huseby Jensen

Svaret var at det foreløpig ikke finnes et svar.

Statsråd Kallmyr innleder sitt svar med å grundig forklare rollen til politipatruljene, før han forklarer at Difi (Direktoratet for forvaltning og ikt) siden våren 2016 har fulgt reformarbeidet og levert jevnlige statusrapporter. Våren 2020 er det ventet at direktoratet skal levere en endelig evaluering.

«Vi har ikke tilstrekkelige kunnskaper om ressursdisponering og antall politipatruljer før reformen til å kunne sammenlikne. Politiet er imidlertid styrket med om lag 1.600 politiårsverk siden 2013, og politibemanningen er økt i samtlige politidistrikt. Dette gir økt rom både til patruljevirksomhet og etterforskning.»

Les også: Støre konkretiserer Aps politireform

Påfallende mål

Men Klinge stopper ikke der. Hun vil også ha svar på hvor mange lensmenn det er i Norge i 2015 og hvor mange vi har i dag.

I 2016 ble det foreslått å redusere de 340 lensmannskontorene og politistasjonene til 180.

«Før politiformen (...) var det 259 tjenesteenheter (lensmannskontor og politistasjoner) ledet av en lensmann. I dag har politiet 116 tjenesteenheter hvorav 58 er ledet av en lensmann», skriver justisministeren i sitt svar.

– Føler du at du får svar?

Jenny Klinge synes regjeringens målsettingen som ikke kan måles oppleves påfallende. Foto: OLE MARTIN WOLD / NTB scanpix Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix

– Nei, ikke i det hele tatt. Jeg opplever det påfallende at regjeringen setter som mål at det skal bli flere patruljer når de legger ned så mange lensmannskontor, og nå klarer de ikke å gjøre rede for hvor mange patruljer det var før og nå. Hvordan har de da tenkt å måle dette? sier Klinge til ABC Nyheter.

Klinge mener at landets politimestere og regjeringen ikke har vist interesse i å høre på de kritiske stemmene i politiet.

De som kjenner hvordan skoen trykker. Klinge karakteriserer reformen som en blanding av harde grep og manglende ønske om å lytte.

– Reformen lå an til å bli ille, men blir nå verre enn den trengte å bli, sier Klinge som også opplever at regjeringen snarere har gjort mer narr av Senterpartiets innvendinger, men heller gjorde narr av dem, mener Klinge.

Bakgrunn: Regjeringen utsetter ny politireform i flere år

Trenger midler

Våren 2017 skriver Anders B. Werp, Peter Christian Frølich, Margunn Ebbesen og Hårek Elvenes alle stortingsrepresentanter for Høyre en kronikk i Dagbladet hvor de slår fast at «Politiet er blitt mer synlig». Her siterer de ordfører Lars Kristian Evjenth (Ap) i Sørfold kommune i Nordland som sier at politiet ble bedre og mer synlig etter at lensmannskontoret ble lagt ned.

– Det var forut for reformen at lensmannskontoret ble slått sammen med nabokommunen, sier han til ABC Nyheter. Men statistikken viste at ting gikk bedre. Evjenth forteller om mer kompetanse på enkelte felt, og mer tilstedeværelse ute etter kontortid.

– Problemet er at grep som tas så følges ikke opp med ressurser. Det må være forutsetningen, at ressursene fylles opp.

Rungende nei

Politiets Fellesforbund har gjort en undersøkelse blant sine medlemmer, og har spurt hvordan reformen har fungert i deres distrikt; er det slik at de er kommet tettere på innbyggerne?

Samtlige representanter i de forskjellige politidistriktene begynner svaret med nei. «Vi opplever til stadighet å få meldinger om oppdrag som er 10 mil fra nærmeste patrulje.» skriver representant for Nordland lokallag

«Det er færre operative politifolk ved Sentrum politistasjon i dag enn det var i 2016.» er tilbakemeldingen fra Trøndelag. I Agder fortelles det at hverdagskriminalitet er nedprioritert og at medlemmer føler politiet er blitt mer distansert fra publikum. I Øst politidistrikt, ett av landets største, er antall stillinger økt med 400 på 8 år, men antall som jobber i patrulje er redusert med 30 ansatte.

I Oslo er det ifølge de ansattes representanter heller ikke blitt mer tilstedeværelse. «Vi er nå 100 færre i operativ tjeneste ute i politidistriktet sammenlignet med 2016.»

Ikke mer synlige

Leder i Politiets fellesforbund Sigve Bolstad erkjenner at det er tilført både flere milliarder og ansatte til politiet de siste årene, men her stanser han å samtykke.

– Problemet er at hovedløftet i reformen var at politiet skulle bli mer synlig, tilstedeværende og tilgjengelig. Basert på de tilbakemeldingene vi sitter på er det ingenting som tyder på det, sier Bolstad til ABC Nyheter.

Oslo 20170113. Sigve Bolstad: Forbundsleder i Politiets Fellesforbund. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Han forklarer at de ikke får ut tall som viser utviklingen fra 2015 før reformen ble vedtatt, og frem til i dag. Dermed blir det ikke mulig å sammenligne hvordan tilstanden er nå kontra før omleggingen.

Derimot viser Politidirektoratets egne tall at kapasiteten i etterforskningen ikke er styrket. Tall fra POD viser også at det politiske kravet om å prioriterte seksuelle overgrep mot barn, voldtekter og grove voldshandlinger, er vanskelig oppfylle. Disse alvorlige sakene krever mer ressurser enn det som formidles. Et av funnene avdekker ifølge Bolstad at 30 prosent av etterforskningsressursene brukes på 3 prosent av sakene.

Støttet reformen

– Vi støttet reformen, det var mange veldig gode intensjoner – en del ting var nødvendig og er blitt bedre, men det er noe annet er tilstedeværelse og etterforskningskapasiteten - der er vi langt unna målet.

Hvor mange lensmannskontor Norge faktisk har, mener Bolstad er gjenstand for vurdering. For løftet fra regjeringen var at kontorene som overlevde reformen, skulle styrkes.

– Det kan jeg si med sikkerhet er at kontorene som ble opprettholdt er ikke fulgt opp, og ligger noenlunde med brukket rygg.