Våpenlov-instramming uteblir: Lene Vågslid (Ap) sparker mot Jøran Kallmyr og justisdepartementet

Det er februar i 2018 og et samlet storting går inn for å stramme inn våpenloven. I salen er det enighet om et forbud mot å kjøpe eller eie halvautomatiske rifler som i utgangspunktet er laget for å være helautomatiske, og ment for å benyttes av politi eller Forsvaret.

Bakgrunn : Stortinget sier nei til halvautomatiske våpen

Noen få kan bli unntatt forbudet under strenge vilkår, som sportsskyttere og aktive skyttere i Norske Reserveoffiserers Forbund.

I februar i fjor kunne halvautomatiske rifler kjøpes av folk som har jegerprøven. Dette var et samlet Storting enig i at i fremtiden skulle bli forbudt. Det fremtidige forbudet skulle også gjelde våpen som allerede er kjøpt, siden forbudet mot kjøp ville mistet sin effekt om disse våpnene ble unntatt.

Halvannet år etter har ingen av forbudene trådt i kraft.

Les også: Endring i våpenloven vedtatt på New Zealand

Mener det haster

Det har fått leder av Stortingets justiskomité, Lene Vågslid fra Arbeiderpartiet, til å reagere. Hun stiller spørsmålet til justisdepartementet hvorfor dette tar slik tid.

«Hva er årsaken til at forbudet mot å erverve og besitte halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon eller er ment for militæret og politiet, ikke er iverksatt og når vil statsråden sørge for at forbudet trer i kraft?»

– Det har dessverre blitt en vane med Frp i justisdepartementet at vedtak i Stortinget ikke gjennomføres. Det var og er tverrpolitisk enighet om å stramme inn våpenloven. Så vil det etter implementeringen ta tre år før overgangsperioden er over. Jeg mener det haster å få satt i verk den nye loven. Dette er våpen med stort skadepotensiale, sier Vågslid til ABC Nyheter.

Regjeringen med: Regjeringen vil forby halvautomatiske våpen med stor ildkraft

Komplisert arbeid

Ikke lenge etter at Stortinget vedtok å stramme inn våpenloven, gikk daværende justisminister Sylvi Listhaug av. En veldig kort periode tok Per Sandberg over i justisminister-vikariat, før Tor Mikkel Wara tok over departementet. Ett år senere gikk han av og Jon Georg Dale satt en kort tid som vikar, før Jøran Kallmyr tiltrådte.

Men statssekretær Thor Kleppen Sættem (Frp) påpeker overfor ABC Nyheter at det allerede i fjor ble formidlet fra departementet at selv om oppgaven med å få gjennom forbudet er en prioritert oppgave, vil det ta tid å få alt plass.

– Det er et omfattende og krevende forskriftsarbeid som må til før det kan tre i kraft. Fortsatt må det være slik at skytterklubber skal ha mulighet til å kjøpe våpen, og så er det overgangsreglene for dem som eier slike våpen i dag. Her må vi ha på plass forskrifter som sikrer avhending av disse våpnene, sier Sætten til ABC Nyheter.

– Det er et komplisert arbeid og det ble sagt allerede da. Dette vil ta tid.

Sættem forteller at forskriftene kommer på høring i begynnelsen av 2020. Fra nyåret kan også overgangsperioden på tre år for dem som allerede eier halvautomatiske våpen, begynne å løpe.

Jobber med fortgang

Statssekretæren forteller at de er ganske fornøyd med arbeidet så langt. Med høringer om forskriftene vil et forbud mot kjøp av halvautomatiske våpen tre i kraft først om ett år.

– Det ligger i sakens natur at vi jobber med å få på plass en rask beslutning som gjør at ny omsetning av slike våpen utgår. Men våpen som allerede er i besittelse er et åpenbart problem. De som eier disse må selge eller avgi det på en eller annen måte.

– Bra opposisjonen er utålmodig

Justispolitisk talsperson Peter Frølich i Høyre mener det er akseptabelt at departementet tar seg tid til å gjøre jobben grundig, siden både jussen og det praktiske skal på plass.

– At opposisjonen er utålmodig er bare bra. Det viser at politikken har bred oppslutning og er viktig for alle oss som vedtok loven, sier Frølich til ABC Nyheter.

Tall ABC Nyheter har fått fra Politidirektoratet er det 1,37 millioner private våpen/våpendeler i privat eie i Norge. Dette er i overkant av 60.000 flere våpen enn i 2017 da Aftenposten omtalte tallene. For to år siden var våpnene fordelt på 486.000 våpenkort, per i dag er antallet 478.765. Altså flere våpen på færre hender.

Direktoratet anslår at av det er 3.000 halvautomatiske rifler i privat eie i Norge.