Hevdet Frp hadde instruert UDI om ferieflyktninger: – Overhodet ikke, mener professor

«FrP har instruert UDI til å ta oppholdstillatelsen fra "flyktninger" som reiser på ferie til hjemlandet», skrev Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsperson, Jon Helgheim på Facebook tirsdag denne uken.

Det fikk folk til å reagere. For er det virkelig slik at et politisk parti har mandat til å instruere den offentlige forvaltning?

– Nei, politiske partier kan overhodet ikke instruere den offentlige forvaltningen, sier professor Tobias Bach ved institutt for Statsvitenskap, Universitetet i Oslo, til ABC Nyheter.

Bach understreker at den eneste som kan instruere deler av forvaltningen er statsråden som leder departementet for den aktuelle delen av nettopp forvaltningen. Statsrådene er hierarkisk på topp i departementet, men da må også statsråden stille i Stortinget for å forklare seg dersom det skulle oppstå spørsmål knyttet til handlinger.

– Politiske partier har ikke noe med forvaltningen å gjøre. Det er deres statsråder som har den muligheten.

– Hva med stortingspolitikere, kan de instruere forvaltningen?

– Nei, det kan de ikke. De kan be statsråden gjøre rede for hva som skjer i departementet og underliggende virksomheter, men de kan ikke instruere forvaltningen. Eller, de kan instruere indirekte gjennom å lage lover, men ikke direkte i enkeltsaker.

– Så det Helgheim skriver er ikke riktig?

– Det er i hvert fall det jeg tenker.

Flisespikking

– Det er selvfølgelig Frp i regjering ved statsråden. Det er ikke viktig. Det er Frp som er statsråden, Frps initiativ, Frps politikk. Det er Frp som har det gjennomslaget. Det er ikke viktig for det budskapet jeg prøver å komme med at man har sånne detaljer i orden. Det er flisespikkeri, sier Helgheim til ABC Nyheter når vi spør ham om når partiet fikk instruksjonsmyndighet i den offentlige forvaltningen.

– Det er ikke vesentlig for det budskapet i det hele tatt. Frp har fått gjennomslag i regjering og tatt initiativ til den instruksen. Den er gammel, men verdt å minne om, utdyper Helgheim.

Han forteller videre at det absolutt ikke er viktig for hans budskap hvordan slik formelt foregår. Helgheim forteller at det er på denne måten alle skriver.

– Hvis Høyre får til noe i regjering skriver de at Høyre har gjort ditt og datt.

Helgheim tror at folk skjønner hva som er hva. Blant de over 430 kommentarene Frp-politikeren har fått på posten, klapper et overveldende flertall Helgheim på skulderen og omtaler ham som dyktig, og partiet som handlekraftig. Posten er delt enda flere ganger. Svært få påpeker at Frp ikke har instruksjonmakt. Noen skriver at partiet nå burde få Arbeiderpartiets Hadia Tadjik ut av landet – uten at Helgheim gjør noe med disse eller tilsvarende kommentarer.

– Hadde det vært viktig å få fram hvordan regjeringen jobber skulle jeg tatt det på meg, men her var budskapet hva Frp har fått til i regjering. Og da er dette helt innafor.

Ja, litt spikking

– Dette er ikke en formfeil. Leserne tenker nok at han er en smarting, sier førstelektor og retorikkekspert Kjell Terje Ringdal ved Høyskolen Kristiania til ABC Nyheter.

– Men er det flisespikking?

– Ja, men det avhenger av øynene som ser. Mange av hans velgere vil mene det er flisespikking. Han har tatt opp en sak som opptar dem. Mange som deg og meg, kaffelattedrikkende oslojævler, vil også mene det er flisespikking – at det ikke gjør ikke noe.

I denne diskursen kan politikere formulere seg på en slik måte og få en viss effekt ut av det. Det er helt greit, og det fungerer, slår Ringdal fast.

– Men det minner også om en annen politiker som er opptatt av å gjøre sannheten til sin.

– Både det Trump og andre populistiske partier gjør er å appellere mer til velgernes opplevde identitet enn sak og innhold. Identitetspolitikk er viktigere enn sak. Det handler om velgernes eget jeg, og hvor dette jeg-et er plassert – har jeg makt og avmakt. Dette er en subtil appell av folks opplevelser av hvordan verden og politikerne er.

– Bidrar denne retorikken til å opplyse og informere velgerne inn mot valget?

– Nei, fordi politisk retorikk kan på sitt verste bli formet slik at man ikke opplyser eller tilfører ny informasjon, men heller appellerer til følelser. Den politiske utfordringen er hvordan man snakker med velgerne slik at de vet mer, og er i stand til å ta gode valg basert på kunnskap. Fare for at alle spiller på følelser og skaper bilder om hvordan de er, sier Ringdal og legger til:

– Fakta selger ikke så godt, følelser selger bra.