Regjeringen forsvarer offentlig kontroll med norsk vannkraft mot ESA

BRISTER EØS-DEMNINGEN? Nå setter overvåkingsorganet ESA på ny den norske konsesjonsordningen for vannkraft på prøve. Her Zakariasdammen i Norddal kommune i Møre og Romsdal.
BRISTER EØS-DEMNINGEN? Nå setter overvåkingsorganet ESA på ny den norske konsesjonsordningen for vannkraft på prøve. Her Zakariasdammen i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA vil ha norsk produksjon av vannkraft til å bli en tjeneste med fri flyt av eierskap. Sp og Nei til EU er tilfreds med svaret fra regjeringen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Olje- og energidepartementet avviser i et svar som ble sendt 4. mai til EØS-avtalens vaktbikkje ESA, at produksjonen av norsk vannkraft kan underlegges EUs tjenestedirektiv.

Det ville i så fall innebære blant annet at enhver investor fra et EU- eller EØS-land kan eie norske vannkraftverk.

Bygging og drift av vannkraftverk er ikke en tjeneste slik det er definert i tjenestedirektivet, men utnyttelse av en naturressurs, insisterer imidlertid regjeringen i sitt svar.

ESA kan med sitt utspill, som kom i form av et brev datert 30. april, sette i fare den norske ordningen med at det offentlige, med noen midlertidige unntak, skal eie vannkrafta.

Nå er det opp til ESA å vurdere om de godtar Norges holdning, eller forsøker å oppheve den norske konsesjonsordningen, inkludert hjemfall av private kraftverk til staten. Står ESA på sitt, blir saken til syvende og sist avgjort av EFTA-domstolen i Luxembourg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Konsesjonslover fra 1909 i EØS-spill

Departementet avviser at tjenestedirektivet har noe med konsesjonsordningen å gjøre, og er uenig i at ordningen er i strid med bestemmelsen om fri etableringsrett.

Departementet minner om at det i forberedelsene til å innføre EUs tjenestedirektiv i den norske tjenesteloven, ble forutsatt at produksjon av vannkraft ikke er en tjeneste etter definisjonen i direktivet.

Norge har siden 1909 hatt konsesjonslover som sikrer norsk eierskap til vannkrafta. Det har innebåret blant annet hjemfall, det vil si at privateide kraftverk bygd etter 1909, etter en viss tid skulle overføres gratis til staten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette har ESA tidligere angrepet, og fikk i 2007 EFTA-domstolen med på å forby loven i sin opprinnelige form.

Men i EFTA-domstolens avgjørelse gikk det fram at det er lovlig med fullt offentlig eierskap. Med daværende regjeringsadvokat Fredrik Sejersted i spissen endret Norge loven slik at all kraft i prinsippet skal være offentlig, noe EU-systemet har akseptert. Til nå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les bakgrunnen: Private selskaper mistet vannkraft, Sejersted var festbrems

Sp: Nytt og tydelig fra regjeringen

Regjeringens svar utløser tilfredshet både hos Senterpartiet og Nei til EU.

HJEMFALLSRETT: Senterpartiets stortingsrepresentant Willfred Nordlund er fornøyd med at regjeringen avviser ESAs ønske om å gjøre norsk vannkraftproduksjon til en EU-tjeneste med fri flyt av eierskap, men advarer om at siste ord ikke er sagt. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
HJEMFALLSRETT: Senterpartiets stortingsrepresentant Willfred Nordlund er fornøyd med at regjeringen avviser ESAs ønske om å gjøre norsk vannkraftproduksjon til en EU-tjeneste med fri flyt av eierskap, men advarer om at siste ord ikke er sagt. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– Det er bra at regjeringen er tydelig på at det man fra norsk side ikke kan se at det norske konsesjonssystemet for vannkraft er i strid med artikkel 31 om fri etableringsrett i EØS-avtalen.

Det er kommentaren fra Senterpartiets Willfred Nordlund til ABC Nyheter.

– Det betyr at Stortingets vedtak om offentlig eierskap til de fleste rettighetene videreføres av regjeringen når disse utløper fremover til 2057. For Senterpartiet er det viktig at at hjemfallsordningen beholdes og at konsesjonsloverket sikrer at det norske folk eier vannkraftressursene, fortsetter han.

Ifølge Nordlund er det interessant å merke seg at tydeligheten er en ny holdning. – Både Høyres og Frps stortingsrepresentanter har tidligere tatt til orde for å myke opp regelverket om hvor lenge en konsesjon skal gjelde og hvem som skal kunne erverve disse, framholder Sp-politikeren og fortsetter:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– I tillegg har Høyre og Frp tidligere gått inn for å endre hjemfallsordningen. En kunne nesten mistenke regjeringen for å være bekymret for en ny runde om krafta i Norge. Det vil igjen dra opp diskusjonen om strømpris, utenlandskabler og norsk kontroll over naturresursene. Det vil regjeringen tape på.

– Basert på EU sine uttalelser tror jeg dessverre ikke siste ord i saken er sagt, konkluderer Willfred Nordlund.

Les også: Vannkraft er næringen Høyre og Frp har økt skatten på

– Herredømme over vannkrafta

PATENT: – Regjeringens svar til ESA i spørsmålet om konsesjonsordningen for vannkraft er patent, mener Kathrine Kleveland, her under en demonstrasjon mot norsk tilslutning til EUs energipakke og dermed energibyrået ACER. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
PATENT: – Regjeringens svar til ESA i spørsmålet om konsesjonsordningen for vannkraft er patent, mener Kathrine Kleveland, her under en demonstrasjon mot norsk tilslutning til EUs energipakke og dermed energibyrået ACER. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– Det er bra at regjeringen tilbakeviser henvendelsen fra ESA. Det skal regjeringen ha, at svaret er patent! utbryter Nei til EUs leder Kathrine Kleveland når ABC Nyheter ber om hennes reaksjon på brevet fra regjeringen.

– Men – jeg har et men, legger hun til.

– Dette viser hvor problematisk det er at Norge er underlagt EUs energisamarbeid som vi er nå. Med debatten om ACER friskt i minne, viser også dette utspillet at ESA setter i spill hvorvidt vi har eget norsk herredømme over energien eller ikke, sier Kleveland.

– Det burde være unødvendig å måtte svare på noe sånt. Selv om regjeringen i dette svaret står på sitt, ESA kan reise sak mot oss også på dette, sier Kleveland.

Hennes organisasjon ønsker å si opp EØS-avtalen.