SV angriper regjeringen for manglende klimarisikovurdering av nye oljefelt

– Klimarisikoutvalget viste hvor viktig det er for norsk økonomi å vurdere klimarisiko. Vi er veldig avhengig av oljeindustrien, som dermed er en vesentlig risiko for norsk økonomi, uten at regjeringen vil følge opp klimarisikoutvalgets forslag om å vurdere den økonomiske risikoen ved tildeling av nye olje- og gassfelt.

Det sier SVs finanspolitiske talskvinne Kari Elisabeth Kaski til ABC Nyheter, etter at partiets energi- og miljøtalsmann Lars Haltbrekken i den muntlige spørretimen 15. mai fikk en avklaring av klimaminister Ola Elvestuen (V):

Regjeringen vil ikke gjennomføre en helhetlig vurdering av klimarisikoen ved å tildele 90 nye blokker til oljeindustrien.

Klimarisiko: – Det finst nesten berre éin måte det kan gå bra på

LES SAKEN

Klimarisiko ikke bare for oljeselskapene

Hvorfor man skal vurdere klimarisiko?

Tanken er at alle vedtak om å redusere verdens karbonutslipp vil føre til at olje- og gassprisene stuper. Dermed må man vurdere den økonomiske risikoen i å investere i noe som ifølge prognosene blir mindre lønnsomt.

– Hvorfor skal staten bry seg om risikoen ved oljeinvesteringer når det er oljeselskapene som investerer?

– Vi er veldig avhengige av oljeindustrien, som dermed innebærer en vesentlig risiko for norsk økonomi. Klimarisikoutvalget peker derfor på hvor viktig det er for norsk økonomi å vurdere klimarisiko, svarer Kaski.

– Sannsynligvis har vi fått den første utbygging som ikke gir overskudd, nemlig Goliatfeltet, sier Haltbrekken.

– De gunstige avskrivingsreglene gjør at oljeselskapet ENI får store skattekutt og likevel kan tjene penger, supplerer Kaski.

Les også: Norge kan tape hvis klimapolitikken lykkes

«Vil ikke være det»

KLIMARISIKO? Den 65.000 tonn tunge Goliatplattformen ble bygget i Sør-Korea og tauet til Barentshavet i april 2016. Utgjør de økonomiske utsiktene en risiko for Norge? Foto: Jan-morten Bjørnbakk / NTB scanpix

I Stortingets spørretime utfordret Haltbrekken olje- og energiminister Ola Elvestuen (V) på oppfølgingen av klimarisikoutvalgets innstilling , og spurte om de ville sørge for at alle planer om utbygging og drift på norsk sokkel skal inkludere en vurdering av klimarisikoen ved investeringene – før beslutninger tas.

Begrunnelsen var at norsk olje og gass blir mindre verdt når verden skal frigjøre seg fra fossil energi.

Elvestuen tok først forbehold om at det spørsmålet ligger mer under olje- og energiministeren samt finansministeren.

– Jeg håper virkelig at ansvaret for klima og klimarisiko er et ansvar som ligger under klima- og miljøministeren i denne regjeringen, repliserte Haltbrekken.

Han fastholdt sitt spørsmål:

– Vil klima- og miljøministeren sørge for at regjeringen får utarbeidet en klimarisikoanalyse av forslaget om å tildele 90 nye blokker til oljeindustrien, før den endelige avgjørelsen tas?

– Av forslaget som helhet vil det ikke være det, slo Elvestuen fast. – Det vil være enkelttildelingene, som at vi følger opp klimarisikoutvalget og det som ligger i Granavolden-plattformen, la han til.

«Regjeringen ønsker å redusere Norges klimarisiko og bidra til utvikling av fornybare energiløsninger i utviklingsland.», heter det i regjeringsplattformen fra Granavolden.

Oljeminister Freiberg ut mot klimautspill fra Ap-topp

LES SAKEN

Varsler nye forslag om klimarisiko

Kaski og Haltbrekken er også kritisk til det de ser som manglende oppfølging av anbefalingene fra klimarisikoutvalget i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2019 som ble lagt fram 14. mai.

– Vi kommer i forbindelse med behandling av revidert nasjonalbudsjett til å legge fram flere forslag hentet fra klimarisikoutvalget, varsler Kari Elisabeth Kaski.

– Vi tok opp saka også i fjor høst. Da sa regjeringa at de skulle komme tilbake. Nå ser vi i revidert at det er en kjapp utkvittering av et stort og viktig arbeid, sier Kaski.

«Regjeringen vil vurdere utvalgets anbefaling om å etablere et egnet rammeverk for rapportering av klimarisiko i offentlig sektor og på nasjonalt plan. Dette vil kunne bidra til at vurderinger knyttet til klimarisiko utføres mest mulig likt på tvers av ulike områder, men økte krav til rapportering må samtidig vurderes opp mot kostnadsøkningen », heter det blant annet i revidert nasjonalbudsjett.

Der varsles også at regjeringen vil «...gi en oversikt over arbeidet med å avdekke og redusere klimarisiko i perspektivmeldingen. I de årlige nasjonalbudsjettene vil det gis en oppdatering av status. Regjeringen legger opp til å følge opp utvalgets anbefaling om å stressteste offentlige finanser og nasjonalformue. Det vil i den anledning etableres scenarier for olje-, gass- og CO2 - priser, herunder et scenario som reflekterer ambisjonene i Parisavtalen.»