ACER-FRUSTRASJON: Nei til EUs leder Kathrine Kleveland og rådgiver Morten Harper er oppgitt over at det tar nesten ett år å avgjøre bare om deres ACER-søksmål mot regjeringen skal behandles av retten. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Nei til EUs ACER-søksmål til doms 23. september
Oslo tingrett skal avgjøre om Nei til EUs søksmål mot regjeringen i ACER-striden i det hele tatt kan behandles eller ikke av rettsvesenet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Dette er EUs tredje energimarkedspakke:
EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt i 2009 for å videreføre og styrke reguleringen av EUs indre markeder for elektrisk energi og naturgass.
Pakken inneholder et sett av direktiver og forordninger som skal bidra til å harmonisere betingelsene for handel i EUs indre energimarked. Med enkelte senere tillegg, omfatter den tredje energimarkedspakke:
• ACER-forordningen, forordning (EF) nr. 713/2009 om opprettelse av et byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter (Agency for the Cooperation of Energy Regulators – ACER)
• Forordningen om grensekryssende krafthandel, forordning (EF) nr. 714/2009 om vilkår for tilgang til nett for utveksling av elektrisk kraft over landegrensene/ om adgang til nettverket for grensekryssende elektrisitet
• Gasstransmisjonsforordningen, forordning (EF) nr. 715/2009 om vilkår for tilgang til overføringsnett for naturgass
• Transparensforordningen, forordning (EU) nr. 543/2013 om innsending og offentliggjøring av opplysninger på markedene for elektrisk kraft
• Tredje elmarkedsdirektiv, direktiv 2009/72/EF om felles regler for det indre marked for elektrisk kraft • Tredje gassmarkedsdirektiv, direktiv 2009/73/EF om felles regler for det indre marked for naturgass
• Tre kommisjonsbeslutninger
KILDE: Regjeringsadvokaten
Les mer i regjeringens stortingsproposisjon
– Dette tar jammen lang tid. At vi skal jobbe så mye bare for å fremme vårt søksmål, syns vi er uforståelig når det er en såpass viktig sak, sier leder av Nei til EU, Kathrine Kleveland, til ABC Nyheter.
Organisasjonen Nei til EU leverte i november i fjor søksmål mot statsminister Erna Solberg om å ikke gjennomføre EUs energipakke 3, inkludert det omstridte energibyrået ACER.
Denne energipakka inneholder et omfattende lovverk på energiområdet, som regjeringen og stortingsflertallet har vedtatt å overta fra EU (se faktaboks).
Nei til EU går til søksmål med påstand om at stortingsvedtaket 22. mars 2018 om norsk tilslutning til ACER er ugyldig og skulle ha vært behandlet etter Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse, som krever 3/4 flertall.
Etter råd fra regjeringen avgjorde Stortinget tilslutningen med simpelt flertall etter Grunnlovens §26.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSaken om saken opp 23.9.
19. desember leverte imidlertid regjeringsadvokat Fredrik Sejersted et tilsvar med påstand om at retten ikke bør behandle dette søksmålet.
Dermed må Oslo tingrett først av alt behandle dette spørsmålet - om Nei til EUs sak har rettslig interesse, som det heter på fagspråket.
Nå er denne saken berammet til 23. september, opplyser Kleveland.
Formelt blir motparten Utenriksdepartementet.
Advarer mot omkamper
Regjeringsadvokaten er uenig med Nei til EU på mange plan - både når det gjelder den juridiske prosessen, vurderingene av Stortingets avstemning og innholdet i EUs tredje energipakke.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Blant annet påpeker Sejersted at Stortinget selv med 72 mot 24 stemmer besluttet å behandle saken etter §26 og dermed simpelt flertall. Han er skeptisk til at en domstol skal overprøve Stortinget.
GRUNNLOVEN: Helt siden jusseksperten Eirik Holmøyvik i 2013 rykket ut med sitt varsko, har spørsmålet vært reist om Stortinget følger Grunnloven i sin stadige overføring av suverenitet i EØS-avtalen.
«Å tillate et søksmål i denne saken vil kunne åpne for en type abstrakt og generell grunnlovsprøving som man til nå ikke har hatt i norsk statsskikk.», skriver regjeringsadvoktaen blant annet, og fortsetter:
Artikkelen fortsetter under annonsen«Etter statens syn vil det være uheldig om politiske særinteresser får en generell adgang til omkamper i domstolene etter at Stortinget har fattet vedtak.»
Kathrine Kleveland reagerer på påstanden om at denne grunnlovsprøvingen er abstrakt. Hun er sterkt uenig i at det er uheldig at det regjeringsadvokaten kaller «politiske særinteresser» prøver lovligheten av slike vedtak for domstolen.
Les også: – Stortinget undergraver den norske Grunnloven
