Vil gjenoppta Acer-saken i Stortinget etter at Island fikk EU med på erklæring

Det sier Senterpartiets stortingsreprsentant Sigbjørn Gjelsvik til ABC Nyheter.

– Erklæringen mellom Island og EU gjør at Stortinget etter mitt syn må ta opp igjen behandlingen av Acer, fortsetter han.

Hva som har skjedd?

Onsdag skrev vi at Island har oppnådd en felleserklæring med EU som inntil videre fritar dem fra å følge EUs energilovverk kalt «Tredje energimarkedspakke».

Det inkluderer grunnlaget for det overnasjonale energibyrået Acer, noe som utløste stor debatt før stortingsflertallet i mars 2018 vedtok norsk tilslutning.

Arbeiderpartiet fremmet da åtte absolutte krav som ble omformulert i samråd med regjeringspartiene.

– Men denne avtalen har bare blitt sendt til EU til orientering, påpeker Gjelsvik.

Norge har ikke fått noen tilsvarende erklæring fra EU som det Island har fått, etter å ha brukt ett år ekstra på saken for å se hvordan de kan ivareta sine nasjonale interesser.

ACER:

* EU-byrået for samarbeid mellom energiregulatorer (Agency for the Cooperation of Energy Regulators; Acer) ble grunnlagt 3. september 2009.

* Acer skal sikre et integrert energimarked i EU ved å harmonisere medlemsstatenes regelverk på dette feltet.

* 22. mars 2018 vedtok stortingslfertallet å ta EUs tredje energimarkedspakke, som er rettsgrunnlaget for Acer, inn i EØS-avtalen, etter stor debatt i samfunnet og i Stortinget.

* Arbeiderpartiet fremmet åtte ufravikelige krav for å stemme for Acer:

1. Det skal være nasjonal og samfunnsmessig styring og kontroll over vannkraftressursene. Det offentlige eierskap til norske vannkraftressurser skal ligge fast, og minst to tredjedeler skal fortsatt være offentlig eid.
2. Norsk fornybar kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge og til å erstatte fossil energi med fornybar energi.
3. Norske myndigheter skal ha full styring og kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft.
4. Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter.
5. Eventuelle nye kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme og det skal høstes erfaringer og gjøres grundige analyser før nye forbindelser kan etableres. Hvilken betydning dette får for eventuelle nye konsesjonssøknader, må vurderes som ledd i behandlingen av disse.
6. Statnett skal eie og drive alle framtidige mellomlandsforbindelser. Dette tas inn i energiloven.
7. Flaskehalsinntektene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nettariffene så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet.
8. Den nye reguleringsmyndigheten (RME) opprettes, dens oppgaver avgrenses til å oppfylle direktivets minimumskrav. Den overordnede myndigheten til å utforme og vedta forskrifter og utarbeide lover skal fortsatt ligge i departementet (OED) og direktoratet (NVE).

Spør utenriksministeren om ny Acer-runde

Gjelsvik understreker at også en slik felleserklæring som Island har fått EU med på, har en begrenset verdi.

– Den baserer seg på en nå-situasjon og er ikke juridisk bindende for framtida. Likevel er det et stort sprang mellom det Island har gjort, og at den norske regjeringen ikke har fått til en felles erklæring om det stortingsflertallet har blitt enige om, mener Gjelsvik.

Nå utfordrer han utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) med et spørsmål til spørretimen i Stortinget neste uke:

«EU og Island ble 22. mars enige om at gjeldende bestemmelser i tredje energipakke ikke påvirker Islands «fulle, suverene kontroll over Islands energiressurser og deres myndighet til å bestemme hvordan de skal bli benyttet og forvaltet. Beslutninger om strømforbindelser mellom Island og EUs elektrisitetsmarked ligger helt under de islandske myndigheters kompetanse.»

Norge har ikke fått noen tilsvarende erklæring fra EU. Vil regjeringen ta initiativ til at Acersaken behandles på nytt av Stortinget?», lyder Gjelsviks spørsmål.

– En ny Acer-situasjon

– Felleserklæringa mellom Island og EU har skapt en ny situasjon, selv om saken ikke er ferdigbehandlet på Island. Det er mange der som mener at en slik erklæring heller ikke er god nok, sier Gjelsvik.

Han påpeker at det også i regjeringens proposisjon til Stortinget om å slutte Norge til EUs finanstilsyn, inneholdt et forslag til en felleserklæring mellom EU og Norge.

– Heller ikke den var god nok, mener senterpartipolitikeren.