Meny

Carl I. Hagen med støtte til Russland

Carl I. Hagen uttaler seg sterkt om NATO og Krim-konflikten i et intervju med russisk tv. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
– Jeg forstår ikke hvorfor vi ikke kan akseptere at Russland tar Krim, sier Carl I. Hagen til russisk tv.

I et engelskspråklig intervju med den russiske tv-kanalen Russia Today (RT) kom Hagen med krass kritikk av NATO.

– Jeg synes NATO skal holde seg unna Russlands bakgård. Jeg forstår ikke hvorfor vi ikke kan akseptere at Russland tar Krim der det bor mange russere, når folkeavstemningen på Krim viser at de ønsker å være en del av Russland. Vi skulle ha respektert det, sier Hagen i intervjuet.

Støtte til omstridt folkeavstemning

Hagen uttrykte også støtte til folkeavstemningen om hvorvidt Krim skulle

Konflikten mellom Ukraina og Russland:

* Russland annekterte i mars 2014 Krim-halvøya som svar på at Ukrainas russiskstøttede president Viktor Janukovitsj var blitt avsatt i februar.

* Prorussiske separatister gjorde opprør øst i Ukraina i midten av april 2014. Det var startskuddet for den væpnede konflikten i Ukraina.

* Siden er nær 10.000 mennesker – rundt halvparten av dem sivile – drept og rundt 1 million drevet på flukt.

* I september 2014 inngikk partene – regjeringen i Kiev og de prorussiske separatistene i øst – en avtale som skulle gjøre slutt på striden. Avtalen ble ikke overholdt.

* 12. februar 2015 undertegnet partene en ny våpenhvile i Hviterusslands hovedstad Minsk. Avtalen inneholdt også en fremdriftsplan for varig fred i Donbass-området. Store deler av området kontrolleres i dag av prorussiske separatister.

* Våpenhvilen trådte i kraft 15. februar, men også den er blitt brutt jevnlig.

* Ifølge Minsk-avtalen skal det østlige Ukraina få selvstyre. Dette ble vedtatt av den ukrainske nasjonalforsamlingen sommeren 2015, men vil først tre i kraft etter at lokalvalg er avholdt og en ny grunnlov har trådt i kraft. Det skulle skje innen utgangen av 2015, men har foreløpig ikke skjedd.

* Søndag 25. november 2018 blusset konflikten mellom Ukraina og Russland opp da russisk kystvakt skjøt mot to ukrainske marinefartøy og en taubåt i Kertsjstredet ved den annekterte Krim-halvøya. Fartøyene og mannskapet på til sammen 24 sjøfolk ble tatt i arrest.

* Ukrainas president Petro Porosjenko erklærte 26. november en unntakstilstand. Den trådte i kraft onsdag 28. november og skal vare i 30 dager.

løsrives fra Ukraina og bli en del av Russland, som ble avholdt i mars 2014.

Folkeavstemningen viste at 95 prosent av befolkningen på øya ønsket å være en del av Russland. Omstendighetene rundt avstemningen gjorde at resultatet ble møtt med fordømmelse av den vestlige verden og ble ikke anerkjent av USA, Norge eller G-7, ifølge NRK.

Russisk sjøforsvar i havna ved Sevasopol på Krim, 7.desember 2018. Foto: Pavel Rebrov / Reuters

– Norge mener folkeavstemmingen under de rådende omstendighetene er i strid med folkeretten og uten legitimitet, sa Brende i 2014 til NRK.

Hagen er uenig.

– Folk kjenner en tilhørighet til en etnisk gruppe. Dersom en del av Ukraina mener de heller burde være del av Russland, burde de få si det i en folkeavstemming, og vi burde respektere valget, uttalte Frp-politikeren til RT.

Stikk til Stoltenberg

Hagen sier videre i intervjuet med russisk tv at hans synspunkter bunner i hans ønske om å tenke selv.

– Tendensen er å mene det som er politisk korrekt. Det jeg sier er ikke politisk korrekt. Jeg satt ti meter unna Jens Stoltenberg på Stortinget i mange år, så jeg kjenner ham godt. Han er omringet av generaler som alle sier det samme. Jeg prøver å tenke selv.

Han uttalte også at han ikke ønsker å få ordre fra NATO, eller betale mye penger til NATO som «de fordeler videre til andre land.»

Populært