Meny

SV: – Ikke mulig å bruke så store beløp fra Norge til klimatiltak

KLIMA-KLUSS: – Det finnes ikke et apparat i hele verden som kan bruke 65 milliarder kroner fra Norge på fornuftig vis, mener SVs Lars Haltbrekken, som tidligere var leder Naturvernforbundet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Selv SV reagerer på utredningen som hevder at rettferdighet tilsier at Norge årlig betaler 65 milliarder kroner for klimatiltak i andre land.

– Det finnes ikke et apparat i verden i dag til å ta imot slike summer. Det er ikke mulig å bygge opp til det nivået nå og få en fornuftig bruk av pengene.

Det sier SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken, som har fortid som leder i Naturvernforbundet, til ABC Nyheter.

Han reagerer på konklusjonene i en rapport om rettferdig fordeling av global klimainnsats som Kirkens Nødhjelp, Naturvernforbundet, Regnskogsfondet og Forum for utvikling og miljø utvikling presenterte onsdag.

Rapporten, utarbeidet av Stockholm Environment Institute, hevder at nordmenn har aller mest ansvar av alle land de har undersøkt, for å gjøre noe mot menneskeskapte klimaendringer.

Ifølge rapporten «Norway's fair Share of meeting the Paris Agreement» bør Norge sette av 65 milliarder kroner til tiltak mot klimaendringer og for klimatilpasning i andre land - hvert år.

Stortingsvedtak uten verdi

Dette er klimaforliket:

I Klimaforliket vedtok H, KrF, V, Ap, Sp og SV i 2012 at det er rimelig å ta 2/3 av klimamålsettingen innenlands.

Stort gap: Ifølge Klimaforliket er det «realistiske målet» for innenlandske utslippskutt 15-17 prosent i forhold til anslåtte utslipp i 2020 i referansebanen i Nasjonalbudsjett 2007.

Det betyr at norske utslipp skal ligge på 42-44 millioner tonn i 2020. I 2015 økte norske klimautslipp med 1,5 prosent til 53,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge foreløpige tall fra SSB.

Mens den ferske rapporten forlanger at Norge skal redusere klimautslipp tilsvarende 430 prosent av Norges egne utslipp, er Stortinget og regjeringen i ferd med å bryte sitt eget klimaforlik, som alle unntatt Frp var med på i 2008.

Klimaforliket innebar at to tredeler av utslippsreduksjonene skulle skje innenlands, og at norske utslipp må ned til 42-44 millioner tonn innen 2020 (se faktaboks).

Status er 52,4 millioner tonn i 2017. Regjeringens anslag i Nasjonalbudsjettet for 2019 er at utslippene med dagens klimatiltak vil ende på 50,8 i 2020, så vidt under 1990-nivået.

KLIMAANSVAR: ABC Nyheter oppslag 21. november

Det er situasjonen Norge har å slå i bordet med på et partsmøte i FNs klimakonvensjon de to første ukene av desember, som skal konkretisere Paris-avtalen.

I opposisjon lovet Høyre-leder Solberg derimot i 2011 å oppfylle klimaforliket dersom Høyre kom i regjering.

Venter på regjeringens klimatiltak

– Det er ingen tvil om at Norge må gjøre betydelig mer enn vi gjør i dag. Regjeringen styrer med viten og vilje mot brudd i klimamålet om at norske utslipp i 2020 ifølge klimaforliket i 2012, sier Lars Haltbrekken.

Det ligger an til at vi ikke skal nå målene om 40 prosents kutt i 2030. Og der har vi ikke noe mål for hvor mye som skal tas nasjonalt, sier SV-politikeren og viser til prognosene i nasjonalbudsjettet.

De viser en nedgang på 11,5 prosent fra 1990 til 2030 - vel og merke med dagens klimapolitikk.

– Regjeringen har jo lovet flere og sterkere klimatiltak enn i dag?

– De har ikke varslet noen sak for Stortinget om det. Klimameldingen de la fram i vår var totalt blottet for klimatiltak i Norge.

– Regjeringen kuttet, nå skryter de

Regjeringens anslag i Nasjonalbudsjettet for 2019 er at utslippene med dagens klimatiltak vil ende på 50,8 i 2020, så vidt under 1990-nivået. Foto: Hegnar

– Uansett er det et godt stykke fra 40 prosents reduksjon i klimautslippene til 430 prosents?

– Jo, men rapporten sa at alt ikke skulle tas innenlands i Norge, svarer Haltbrekken.

Han mener Norge bør varsle i Parisavtale-prosessen at Norge trapper opp utslippsmålene innen 2030, i hvert fall 50 prosent. Det er ikke langt unna de 53 prosentene for innenlands kutt som rapporten miljø- og bistandsorganisasjonene anbefalte.

– Så må vi fortsette satsinga på å ta vare på regnskog og styrke bistand til omlegging til fattige land i verden, sier Haltbrekken.

– Regjeringen skryter veldig av å ha økt bevilgningene til fornybar energi i fattige land i neste års statsbudsjett. Men da skal vi huske på at de har kuttet de bevilgningene de fem foregående årene, og fortsatt ligger lavere enn det rødgrønn regjering bidro med, sier Haltbrekken.

Les hele rapporten Norway's fair Share of meeting the Paris Agreement her (engelsk)

Populært