Midlertidige ansettelser: Fasiten for regjeringens liberalisering i 2015 er kommet

MIDLERTIDIGHET: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) syns ikke økningen i bruk av midlertidige ansettelser siden 2015 er påtakelig.
MIDLERTIDIGHET: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) syns ikke økningen i bruk av midlertidige ansettelser siden 2015 er påtakelig. Foto: Pressefoto/ Arbeids- og sosialdepartementet
Artikkelen fortsetter under annonsen

Trass ramaskrik fra venstresiden og fagbevegelsen innførte stortingsflertallet adgang til midlertidige ansettelser uten begrunnelse fra 1. juli 2015. Anniken Hauglie er tilfreds med utviklingen siden da.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det manglet ikke på dystre spådommer da Stortinget vedtok til å utvide adgangen til midlertidige ansettelser. Så langt har det ikke slått til. Andelen midlertidig ansatte har ligget stabilt på ca. 8 prosent så lenge regjeringen har sittet, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

I 2015 utløste det kraftige protester og demonstrasjoner fra fagbevegelsen da stortingsflertallet vedtok åpningen for midlertidighet i arbeidsmiljøloven.
men hvordan har det gått så langt?

Tirsdag åpnet Hauglie et seminar der forskningsstiftelsen Fafo la fram sluttrapporten med den tørre tittelen «Tilknytningsformer i norsk arbeidsliv» for perioden 2014-2018.

Her framkommer tallene som viser hvordan utviklingen har vært på andelen midlertidige ansettelser i Norge de siste årene.

Særlig spennende er dette ut fra lovendringen som ble innført i 2015 om å tillate midlertidig ansettelse uten begrunnelse for at jobben ikke skal være fast, i inntil i ett år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sånn var reaksjonen: LO-lederen knaller til mot «fiasko-reform»

Noe vekst i midlertidighet:

Og slik utviklet andelen av midlertidig ansatte seg:

  • 2012-2014: 8,2%
  • 2015: 8,0
  • 2016: 8,7
  • 2017: 8,4

Stadig flere av disse på midlertidige arbeidsforhold ønsker seg fast ansettelse. I 2016/2017 oppgir 64 prosent at de ønsker fast stilling.

Ifølge forskningskoordinator Kristine Nergaard ved Fafo oppgir 15 prosent av de midlertidig ansatte som er spurt, at de er midlertidige på grunn av den nye lovparagrafen fra 2015.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Midlertidig ansatte er gjerne unge, og én av fem er student eller skoleelev. Om lag 30 prosent av dem er midlertidig ansatte mer enn to år, og én av ti er i bemanningsselskap, oppsummerte Nergaard.

LO: Innleie kommer i tillegg

ANDEL SYSSELSATTE: Her er utviklingen fra 2009 til nå. Foto: Fafo
ANDEL SYSSELSATTE: Her er utviklingen fra 2009 til nå. Foto: Fafo

– Lovendringen har ikke gjort det lettere for grupper som sliter med å få jobb, slik «reklamen» skulle ha det til, påpeker LO-sekretær Trude Tinnlund.

Hun erkjente at tallene for midlertidighet ikke har vokst dramatisk, men

Artikkelen fortsetter under annonsen

frykter fortsatt at lovendringen kan få større konsekvenser på sikt.

– Flere av våre tillitsvalgte rapporterer nå i 2018 at den nye regelen oftere brukes i virksomhetene, enn hva de gjorde i 2016, sier hun.

– Innleie er i realiteten også midlertidig ansettelse, som ikke er med i statistikken. Man må se på omfanget i enkeltbransjer og regioner, framholdt hun.

LO-sekretæren påpekte også at det har bidratt til lavere vekst at en rekke kommuner, inkludert den store arbeidsgiveren Oslo kommune, har politiske vedtak om ikke å benytte seg av denne åpningen for midlertidighet.

Virke ønsker seg flere midlertidige

MIDLERTIDIGHET: Daværende leder i Fagforbundet, Jan Davidsen, holdt appell under en demonstrasjon for å beholde forbudet mot midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven 6. desember 2015. . Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
MIDLERTIDIGHET: Daværende leder i Fagforbundet, Jan Davidsen, holdt appell under en demonstrasjon for å beholde forbudet mot midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven 6. desember 2015. . Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Arbeidsgiverorganisasjonene var stort sett fornøyd med innføringen av den nye paragrafen for midlertidighet uten begrunnelse, men klager over at betingelsene er for byråkratiske.

Ja, Inger Lise Blyverket som representerer Virke, skulle ønske at lovendringen hadde ført til mer midlertidighet enn dagens ferske statistikk viser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er interessant at det ble så store demonstrasjoner og så harde ord i 2015, når det førte til så små endringer, sa hun i sin kommentar etter presentasjonen. En forklaring hun har på det, er at medlemsbedriftene sier at regelverket er for komplisert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg syns faktisk at det burde blitt flere midlertidige ansettelser! Grunnen til at Virke ønsket å få inn denne paragrafen, som vi drev kraftig lobbyvirksomhet for, var for å gi virksomheter som ønsker å satse i nye markeder en mulighet til å gjøre det, når det er usikkerhet om arbeidskraftbehovet framover, forklarte hun.

En enslig arbeidsgiverorganisasjon, Spekter, ønsket ikke liberaliseringen av midlertidighet i arbeidsmiljøloven.

Samtidig advarte deres representant, Anne Turid Wikdahl, om at i framtida kan det bli kompetanse og ikke stillingsvernet i loven som sikrer jobbtrygghet.

Les hele rapporten hos Fafo