I dag kan KrF snu norsk politikk på hodet

Bondevik ber partiet følge Hareide: – Å gå inn med Frp er et løftebrudd

<p>Kjell Magne Bondevik før KrF sitt ekstraordinære landsmøte på Gardermoen.</p>
Kjell Magne Bondevik før KrF sitt ekstraordinære landsmøte på Gardermoen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Etter en måned med tøff drakamp skal KrFs landsmøte avgjøre veivalget. Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik avviser at han har vært en viktig strateg. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GARDERMOEN (ABC Nyheter): Lille KrF har fullstendig dominert mediebildet den siste måneden.

– Jeg er spent, men nå tror jeg vi alle gleder oss, sier Knut Arild Hareide.

Hareide rådet 28. september partiet til å gå i regjeringssamtaler med Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Fredag får vi svaret på om partiet følger ham.

Kjell Magne Bondevik håper partiet følger partilederen, men han skal ikke ta ordet under debatten.

– Jeg er ingen sjefsarkitekt. Jeg ble tvert imot overrasket over Knut Arilds klare råd, sier Bondevik.

Les også: Hevder Hareide går av om han taper

Derfor tvinger Hareide splittet KrF til å velge

(DIREKTE: Følg KrFs landsmøte minutt for minutt)

– Det er tull

Han nekter for spekulasjonene om at han nærmest har vært en sjefsrådgiver for Hareide. VG har omtalt møter mellom Hareide, Bondevik og æresmedlem Steinar Steensnæs i forkant av Hareides skjebnetale i slutten av september.

– Det er tull. Ryktene om at jeg skal ha en sjefsrolle og være Hareides rådgiver er feil. Jeg har jobbet for dette partiet i 50 år, det skulle bare mangle at jeg engasjerer meg, sier Bondevik.

Bondevik var statsminister for sentrumsregjeringen med KrF, Sp og Venstre fra 1997 til 2000, og for regjeringen med KrF, Høyre og Venstre fra 2001 til 2005.

– Det andre forslaget er ikke fremtidsrettet

– Knut Arild har staket ut en fornuftig vei for partiet, som har et vekstpotensiale og kan fornye KrF. Det andre forslaget er ikke fremtidsrettet, sier KrF-nestoren.

Han understreker samtidig at å gå inn i regjering med Frp er et løftebrudd.

Han tror ikke halvparten forlater partiet, slik flere frykter.

– Jeg er bekymret for at mange vil forlate partiet, men følger vi Knut Arild vil vi få mange nye, og det er her vektspotensiale ligger.

– Kan Hareide fortsette hvis han taper i dag?

– Det vil jeg ikke blande meg opp i. Det får han svare på selv, sier Bondevik til ABC Nyheter.

Les også: KrF vet ikke hva de gjør hvis Hareide trekker seg

Budsjettlekkasje dagen før skjebnevalg: SV håper KrF-delegatene ser mulighetene

Grøvan tror ikke på seier

Hans Fredrik Grøvan. Foto: Trond Teigen / NTB scanpix
Hans Fredrik Grøvan. Foto: Trond Teigen / NTB scanpix

– Jeg har ingen tro på seier. Jeg tror vi kommer til å ende i regjering, sier parlamentarisk nestleder, Hans Fredrik Grøvan, til ABC Nyheter.

190 delegater skal avgjøre om partiet bør forbli i opposisjon, gå inn i Solberg-regjeringen eller regjere med Sp og Ap.

Grøvan fronter forslaget om å forbli i opposisjon.

– Debatten har vist hvor splittet vi er og vi har ikke noe råd fra velgerne, sier han.

Hareide har en stor jobb foran seg. De valgte delegatene er i klart blått flertall: 99 mot 90. En delegat vil stemme blankt hvis hun blir tvunget til å velge.

Les også: Hareide nekter å gi opp før landsmøtet har sagt sitt

Hareide mot nederlag: – Ser at jeg må være forberedt på at jeg taper

Derfor er det åpent

De siste dagene er det drevet heftig telefonvirksomhet fra begge fløyer for å overbevise delegater, og Hareide-alliansen har ikke gitt opp.
Det er det flere grunner til:

1. Delegatene kan komme til å skifte mening. Blant annet har fylkesledere og de røde i Rogaland bedt den nesten helblå Rogaland delegasjonen om å stemme mer rødt.

2. Det er foreslått skriftlig avstemning. Det betyr at ingen kan sjekke hvem som stemmer hva, og det regnes som lettere å skifte side.

3. Ingen fylkeslag har sendt delegatene med bundet mandat.

4. Delegatene kan komme til å stemme taktisk for å unngå at det blir en regjering de ikke ønsker.

Les også: KrF-topper vil vrake hemmelig valg: – Ikke verdig KrF

Trenger et under: Hareide har tapt flertallet før skjebnemøtet

HVA NÅ: Knut Arild Hareides dager som KrF-leder kan nærme seg slutten. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
HVA NÅ: Knut Arild Hareides dager som KrF-leder kan nærme seg slutten. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Viktig seier for Hareide torsdag kveld

KrFs landsstyre vedtok å endre spillereglene på fredagens landsmøte. De holder fast på hemmelig avstemning, men vil stemme over tre samarbeidsalternativer samtidig.

Det ble lagt frem som et kompromiss av parlamentarisk nestleder Hans Fredrik Grøvan, og Hareide godtok kompromisset umiddelbart.

Landsstyrets innstilling er nå at delegatene først velger mellom de tre alternativene – regjeringssamarbeid til høyre eller venstre eller å bli i opposisjon. Deretter vil de to forslagene som får størst støtte, gå videre til en ny skriftlig avstemning.

For å bli med på at det stemmes over tre alternativer, fikk Hareide igjennom at det skal være skriftlig avstemning.

Nå er det opp til landsmøtet om de vil følge innstillingen

Les også: Trippelsmell for Hareide

KrF-kronprinsen advarer: – Kan ende opp med at Arbeiderpartiet regjerer alene

Fakta om KrFs oppslutning ved stortingsvalg siden 1997

* 1997: 13,7 prosent. KrF-leder Kjell Magne Bondevik var i årene 1997–2000 statsminister i en mindretallsregjering med KrF, Venstre og Senterpartiet (Sentrumsregjeringen).

* 2001: 12,4 prosent. Bondevik var statsminister i en mindretallsregjering med KrF, Høyre og Venstre (Samarbeidsregjeringen).

* 2005: 6,8 prosent. KrF på sidelinjen da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV dannet flertallsregjering.

* 2009: 5,5 prosent. Fortsatt rødgrønn flertallsregjering.

* 2013: 5,6 prosent. KrF inngikk sammen med Venstre en samarbeidsavtale med regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet. Regjeringen kan danne flertall sammen med enten KrF eller Venstre.

* 2017: 4,2 prosent. KrF i opposisjon og på vippen mellom sentrum-høyre og sentrum-venstre

Hareides fremtid

Spørsmålet om Hareide vil fortsette ligger som en mørk sky over landsmøtet.

Hareide har nektet å avklare spørsmålet, men etter det ABC Nyheter erfarer vil Hareide annonsere sin avgang hvis han taper.

Fakta om viktige hendelser i KrF-prosess om veivalg

* 25. september 2018: KrF-leder Knut Arild Hareide lanserer sin bok «Det som betyr noe». Boken blir tolket som et klart tegn på at Hareide ønsker en ny kurs for partiet og samarbeid med sentrum-venstre.

* 28. september: Hareide råder i en tale til partiets landsstyre KrF til å søke regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men ikke SV.

* Samme dag råder KrFs nestledere Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad partiet til først å snakke med dagens regjering.

* 2. oktober: Parlamentarisk nestleder Hans Fredrik Grøvan peker på en «tredje vei», nemlig å forbli i opposisjon og beholde Erna Solberg (H) som statsminister.

* 12. oktober: KrFs sentralstyre legger planen for landsmøtet. Den innebærer at samarbeidsspørsmålet skal avgjøres ved hemmelig, skriftlig valg, og at landsmøtet først skal ta stilling til om KrF skal gå i regjering eller ikke.

* 16. oktober: Solberg går kraftig til angrep på Hareide i et intervju med DN.

* 18. oktober: Solberg åpner for å endre abortloven slik KrF ønsker i et intervju med VG.

* 18. oktober: Hareide har varslet sentralstyret om at han går av hvis han ikke får viljen sin, melder NRK.

* 20. oktober: Rogaland holder ekstraordinært fylkesårsmøte og beslutter å sende 15 blå og 1 rød delegat. Valget får kritikk, fordi fylkeslaget går mot partiledelsens anbefaling om å sende en representativ delegasjon til landsmøtet.

* 30. oktober: Etter samtlige fylkesårsmøter viser tallene at 78 KrF-delegater vil til høyre, 83 delegater vil til venstre og 28 vil forbli i opposisjon. I den siste gruppen er det imidlertid 21 blå og 7 røde delegater, noe som gir blå side totalt 99 delegater mot 90 røde.

* 30. oktober: Grøvan utfordrer landsstyrets plan og vil ha en åpen votering om tre likestilte forslag: Å gå til venstre, gå til høyre eller forbli i opposisjon.

* 1. november: KrF holder landsstyremøte for å drøfte gjennomføringen av landsmøtet.

* 2. november: Ekstraordinært landsmøte i KrF for å avgjøre retningsvalget.

Les alle sakene om KrF her

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden