Regjeringen vil lovfeste samers rett til konsultasjoner:Forslag om å endre samers rettigheter kom bardus og utløser uro

Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen forslår nå å forplikte kommuner, fylker og regjeringen til å konsultere samiske interesser før ethvert vedtak som angår dem.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det handler om samenes rett til politisk deltakelse. Det er ingen uenighet i politiske organer om at staten har en folkerettslig plikt til konsultasjoner med Sametinget, uansett forvaltningsnivå.

Det sa sametingspresident Aili Keskitalo (Norske Samers Riksforbund, NSR) på en høring om et forslag til endring i sameloven, arrangert av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité torsdag,

Forslaget til lovendring gir samisk befolkning i hele landet rett til konsultasjoner før alle politiske vedtak i saker som kan angå dem, blir forsvart av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) og Sametinget.

Men på høringen kom det, som du kan se i videoen over, til dels sterke motforestillinger både til innhold og prosess.

– En liten etnisk gruppe blir gitt stor makt. Gitt makt vil føre til brukt makt. Dette vil øke konfliktene og bryter med Grunnloven og menneskerettighetskonvensjoner mot etnisk diskriminering, sa for eksempel Magne Harald Liabø på vegne av Granbygda Utmarkslag i Trøndelag i høringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er også utbredt misnøye med at regjeringen ønsker å banke gjennom lovendringen uten å sende den ut på høring først.

Første skritt i rekka av samelovendringer

Forslaget springer ut av den store utredningen om samenes rettigheter, NOU 2007: 13, Den nye sameretten.

Samerettsutvalgets innstilling ble overlevert for elleve år siden, og sendt på høring den gang.

SAMISK ENHET: I Sametinget er Nancy Porsanger Anti (Sp, til venstre), Ronny Wilhelmsen (Ap) og president Aili Keskitalo glade for lovendringsforlaget om samisk rett til konsultasjoner før vedtak i kommuner, fylker og staten. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
SAMISK ENHET: I Sametinget er Nancy Porsanger Anti (Sp, til venstre), Ronny Wilhelmsen (Ap) og president Aili Keskitalo glade for lovendringsforlaget om samisk rett til konsultasjoner før vedtak i kommuner, fylker og staten. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

14. september i år la så regjeringen fram dette lovendringsforslaget, som den ikke har til hensikt å sende på høring før Stortinget skal behandle det.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sametingspresident Aili Keskitalo ser endringen som et første, viktig skritt til å oppfylle tilrådingen fra Samerettsutvalget om hvordan Norge skal oppfylle sine forpliktelser etter ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter.

– Dette forslaget omfatter det vi har blitt enig med regjeringa om å prioritere først, hvordan man skal håndtere konsultasjoner i kommuner og fylkekommuner, og lovfeste det som har vært praksis mellom oss og regjeringen, sier president Keskitalo til ABC Nyheter under høringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samisk tilfredshet møtte misnøye

Samerettsutvalget kom med flere anbefalinger.

– Neste skritt er en kartleggingslov. Samerettsutvalget foreslo å kartlegge samiske rettigheter ikke bare i Finnmark, men i hele det samiske området, sier Keskitalo til ABC Nyheter.

Deretter kommer jobben med å utforme en lov om forvaltning av det som i dag kalles for statens grunn i Troms og Nordland.

Arbeiderpartiets gruppeleder i Sametinget, Ronny Wilhelmsen, synes også at det foreliggende lovforslaget er en kjempebra, positiv sak og en stor styrke for kommuner og fylker.

– Kommunalt selvstyre er viktig. Og gode mekanismer som her, vil gjøre at man på tidlig tidspunkt behandler uenigheter nært folk, sa Nancy Porsanger Anti, fungerende parlamentarisk leder for Senterpartiets sametingsgruppe til stortingspolitikerne.

Andre høringsinstanser, som Norges Skogeierforbund, er misnøyd med uklarheter i lovforslaget.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
  • Det er usikkerhet rundt hvem som skal anses for å representere samiske interesser utenom Sametinget.
  • Det er usikkerhet om når en sak anses å ha direkte påvirkning på samiske interesser.
  • Det er usikkert hvordan konsultasjonene skal foregå, oppsummerte direktør Ellen Alfsen.

– Uklarheter kan gi ugyldige vedtak

Kommunesektorens interesseorganisasjon KS støtter lovfesting av konsultasjoner, men hadde innvendinger.

PROBLEM: – Det er et problem i en kommune å ha noen rettigheter for en etnisk gruppe, ikke for andre. Og vi i en utkantkommune må fremme alle næringsgreiner, sa ordfører Jan Håvard Refsethås i Holtålen under høringen om samisk konsultasjonsrett. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
PROBLEM: – Det er et problem i en kommune å ha noen rettigheter for en etnisk gruppe, ikke for andre. Og vi i en utkantkommune må fremme alle næringsgreiner, sa ordfører Jan Håvard Refsethås i Holtålen under høringen om samisk konsultasjonsrett. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– KS har notert ønsket om at konsultasjoner skal føre til enighet. Det er en fornuftig målsetting. Men man blir jo ikke alltid enig, sa Frank Ingilæ, nestleder fylkesstyret KS Finnmark, som til daglig er ordfører i Tana.

– Det er viktig for oss i KS at det ikke blir et tungt byråkrati. Vi er opptatt av hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Vi må få avklart mange praktiske spørsmål, framholdt han.

Utmarkkommunenes Sammenslutning, bestående av 92 av landets kommuner, er positiv til lovfestet konsultasjonsordning.

– Likevel skulle vi gjerne sett lovforslaget på høring. Det er ti år siden høringen om Samerettsutvalget, og det er gjort store endringer. Problemet er at flere av bestemmelsene er for lite detaljert. Det er store uklarheter, sa deres representant, Caroline Lund.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Uklarheter i denne lovteksten kan føre til at vedtak blir erklært ugyldige, sa juristen Lund.

Les også om samestriden: Helga Pedersen fredet kontroversielle motstandere

– Samisk rett vil eskalere konflikter

– Vi opptatt av at konsultasjoner ikke skal føre til mer byråkrati og kostnader som går utover næringa, sa Norges Bondelags advokat Karoline Hustad.

Hun mener en paragraf 4-1.3 i lovforslaget går lenger enn ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter krever.

– Det er viktig at hensynet til urbefolkning avveies mot andres næringsinteresser. Det er uheldig om norsk rett går lenger enn ILO-konvensjonens krav, sa Hustad, som opplyser at Bondelaget mener det må gjennomføres en høring før Stortinget behandler lovendringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Grunneier Magne Harald Liabø, som representerte Granbygda Utmarkslag i Trøndelag, mener forslaget gir en liten etnisk gruppe stor makt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Gitt makt vil føre til brukt makt. Jeg er sikker på at dette vil eskalere nåværende og framtidige konflikter og bryter med Grunnloven og menneskerettighetskonvensjoner mot etnisk diskriminering, sa Liabø, som også krever en høring om saka.

Samisk demokrati eller vulgærdemokrati?

EDL MOT SAMERETT: – Samer er ikke lenger en marginalisert gruppe som trenger særbeskyttelse i Norge. Se bare på forsvarsministeren vår. Han er same, sier leder Jarl Hellesvik i nettverket Etnisk og demokratisk likeverd (EDL). Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
EDL MOT SAMERETT: – Samer er ikke lenger en marginalisert gruppe som trenger særbeskyttelse i Norge. Se bare på forsvarsministeren vår. Han er same, sier leder Jarl Hellesvik i nettverket Etnisk og demokratisk likeverd (EDL). Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– Forslaget om endring i sameloven blir begrunnet med at Norge har ratifisert ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter. Det skjedde for snart 30 år siden, innledet Jarl Hellesvik på vegne av nettverket Etnisk og demokratisk likeverd (EDL), som krever slutt på samiske særrettigheter i politikken.

– Siden da ha det skjedd store samfunnsmessige forandringer, også for oss som i varierende grad er av samisk avstamning, fortsatte han.

Ifølge Hellesvik er samer flest et blandingsfolk, som ikke lenger trenger beskyttelse i form av ILO-konvensjonen.

– Dersom dette lovforslaget blir vedtatt, vil det bety at personer som ikke har annet å vise til enn at de er av 1/8 samisk avstamming, vil få tilgang til eksklusive og lukkede kanaler inn til saksbehandler og beslutningstakere på alle offentlige nivåer i Norge, framholdt EDL-leder Hellesvik.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva mener så sametingspresident Aili Keskitalo om EDLs ståsted?

– Deres syn på demokrati avviker veldig fra min oppfatning av hva demokrati er. Demokrati bør ikke være et vulgærdemokrati der flertallet bestemmer alt. Man skal også ivareta minoriteters intersser, og samene er urfolk her i Norge. Jeg er stolt over at vi i Norge har utvidet demokratiet for å sikre at også samene som urfolk har en stemme, sier Keskitalo til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvenene, redaktørene og samisk konsultasjonsrett

En annen folkegruppe som også lever i samiske områder, er de finskættede kvenene. De ble for sent klar over høringen til å kunne melde seg på.

– Det er sikker folkerett at staten ikke har anledning til å diskriminere mellom ulike minoritetsgrupper, skriver imidlertid leder Bjørnar Seppola i Kvenlandsforbundet.

Forbundet hevder at samiske særretter kan komme i strid med rasediskrimineringskonvensjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Overraskende nok dukket også Norsk Redaktørforening opp på høringen om samisk konsultasjonsrett.

Generalsekretær Arne Jensen begrunnet det med at lovforslaget innebærer at partene i konsultasjonene etter avtale kan droppe ethvert skriftlig referat om hva de kommer fram til, og at prosessen ifølge forslaget er unntatt fra offentlighetsloven.