Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Vi er alvorlig bekymret for den potensielle forsinkelsen i flere initiativer som var ment å fremme EUs kjemikaliepolitikk.
Det skriver klima- og miljøminister Ola Elvestuen i et brev forrige uke til EU-kommisjonen.
I brevet oppfordrer han og miljøministre i Finland, Frankrike, Latvia, Litauen, Luxembourg, Nederland, Slovakia, Sverige og Tyskland EU-kommisjonen til å ta nødvendig grep nå som Kommisjons-perioden snart utløper i 2019.
Saken angår i høyeste grad Norge, som gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å følge mye av EUs regelverk og ikke står fritt til å gå foran.
Ministrene mener også at det må gjøres mer for å omsette ord til handling i målet om å oppnå «sirkulær økonomi». Begrepet innebærer tiltak som gjør at materialer som inngår i økonomien blir resirkulert og benyttet om igjen, i stedet for å bli til et avfallsproblem.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDe etterlyser også bedre kontroll med nano-materiale i EUs kjemikalieregelverk kalt REACH.
«Selv om vi noterer at det er gjort framgang på visse elementer, som kriterier for hormonhermende stoffer, forblir det viktige hull i vårt juridiske og politiske rammeverk i gjennomgangen av REACH og vedlegget om nanomaterialer.», skriver ministrene blant annet (ABC Nyheters oversettelse) i brevet datert 27. juli.
– Hvorfor er Norge med på dette brevet, er tiltakene ministrene snakker om del av EØS-avtalen?
– EU har noen av verdens fremste kjemikalielover, og på grunn av EØS-avtalen blir store deler av EUs miljølovgivning også vår, svarer statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet på ABC Nyheters spørsmål.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan forteller at kjemikaliepolitikken i EU er viktig for Norge og at Norge er en svært aktiv partner i arbeidet med å videreutvikle og forbedre reguleringen av kjemikalier.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Innenfor EU er Norge med i en gruppe land som er pådrivere for best mulig beskyttelse av mennesker og miljø mot skadelige stoffer, sier Hamar.
I brevet viser ministrene til EUs 7. handlingsplan for miljø (EAP) som ble vedtatt i 2013.
Les også: Miljøseier for Norge i EU
– Hvor er mangelen på framgang alvorligst i regelverket for kjemikalier?
– Det er særlig på fire områder det haster. Det gjelder å få på plass en ny politikk for miljøskadelige legemidler, en ny strategi for et miljø uten miljøgifter, et regelverk for å minske det totale miljøavtrykket for forbrukervarer og til sist en ny strategi for å minimere hvor mye folk blir utsatt for hormonforstyrrende stoffer. Dette er regelverk som er viktig for folk flest og for miljøet rundt oss, sier Hamar.
Les også: Miljødirektoratet sluker gift fra EU
– Er det noen av områdene ministrene er bekymret for, der Norge har gått eller kan gå foran?
– Det viktigste vi kan gjøre er å være aktive internasjonalt. Miljødirektoratet og andre norske fagmiljøer gjør daglig et stort og viktig arbeid innenfor hele kjemikaliefeltet. Norge har også tidligere gått sammen med andre land for å få til en mer ambisiøs kjemikaliepolitikk, blant annet på hormonforstyrrende stoffer, trygghet i bruk av nanomaterialer, og regulering av farlige stoffer i produkter, sier Hamar til det.
Klima- og miljødepartementet understreker også overfor ABC Nyheter at Norge på grunn av EØS-avtalen har et svært begrenset handlingsrom for særnasjonale reguleringer.
Kjemikalier og produkter reguleres gjennom EØS-regelverk. Nasjonale reguleringer vil kunne regnes som ulovlige handelshindringer i strid med våre EØS-forpliktelser.
