Analyse av brexit-kaoset:

Mayday for May: – Må gjennomføre en balansekunst av største klasse

<p>Theresa May er under hardt press og det begynner å haste for å bli enige om hva Storbritannia kan tilby EU.</p>
Theresa May er under hardt press og det begynner å haste for å bli enige om hva Storbritannia kan tilby EU. Foto: Pool / Reuters

Storbritannia skal være ute av EU i mars neste år, men britene har det travelt. Det hele kan ende i en ny folkeavstemning, mener norsk Storbritannia-ekspert. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Det er et spill med så mange hindre som skal forseres underveis at det er vanskelig å si om britene rekker å få på plass en avtale. Jeg vil si det er femti-femti, sier statsviter og førstelektor Øivind Bratberg på Det statsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo til ABC Nyheter.

Øivind Bratberg britisk ekspert på brexit-valgvake i 2016. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Øivind Bratberg britisk ekspert på brexit-valgvake i 2016. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Han er en av de fremste norske ekspertene på britisk politikk, og mener det er en reell mulighet for at britene ender uten en avtale i det hele tatt.

Britene er under stadig økende press i forhandlingene.

– May må utføre en balansekunst av største klasse, sier Bratberg.

En skilsmisseavtale bør nemlig være på plass senest til EUs toppmøte i slutten av oktober hvis både EU og britene skal rekke å ratifisere den før Storbritannia går ut av EU den 29. mars neste år.

Bakgrunn: – Døende Brexit kan utvide krisen

– Britene har det travelt

May forsøker å forene ytterpunktene gjennom et kompromiss, men for dem som ønsket et tydelig brudd med tollunionen og stengte grenser bryter ikke forslaget nok. Samtidig er den andre fløyen misfornøyd med at forslaget ikke er tett opp imot medlemskap.

– Britene har det travelt. En ting er at de skal bli enige med EU, men først må de også bli enige internt om hva slags løsninger de kan gå med på, sier Bratberg til ABC Nyheter.

For å nå fristen i mars, må også britene sannsynelig gi seg på en rekke punkter.

Både hos politikerne og befolkningen for øvrig er det misnøye med Mays brexit-planer. Bare én av ti velgere ville ha stemt for å støtte regjeringens forslag, og nesten halvparten mener forslaget er dårlig for landet, viser en måling fra YouGov utført for avisen The Times.

– La opp til en løsning som er umulig

Fakta om Storbritannias brexit-mål

* Utvikle «et bredt og dypt økonomisk forhold», som omfatter etablering av et nytt frihandelsområde for fysiske varer og å få på plass en omfattende tollavtale med EU, samt mulighet til å inngå nye handelsavtaler.

* Stanse folks bevegelsesfrihet over grensen og i stedet etablere et nytt immigrasjonssystem.

* Ivareta fredsprosessen i Nord-Irland og unngå en såkalt hard grense mellom Irland og Nord-Irland.

* Tre ut av en rekke EU-institusjoner og «gjenvinne» suverenitet, samt sikre at nye lover vedtas i Storbritannia og at de blir opprettholdt av britiske domstoler.

* Fortsatt kjempe for europeiske verdier som demokrati, åpenhet og frihet.

Kilder: The Guardian, gov.uk, Ritzau.

– Det virker som nærmest umulig fordi det er så ulike syn internt i både regjeringen og på tvers av partiet, og de er så fundamentalt uenige om hva som er mulig og ønskelig å få til. Et problem er at de som kjempet på brexit-siden i valgkampen la opp til en løsning som er umulig å få til i praksis, sier Bratberg og forklarer:

– Det virket som britene trodde de kunne velge den typen brexit de selv ønsket. De ønsket seg full nasjonal råderett, kontroll over egne lover og innvandring, samtidig som de ønsker markedsadgang og knappest mulig økonomisk bidrag til EU. Den likningen går ikke opp, og det har åpenbart seg med tydelighet og truffet mange.

Når partiene møtes til landsmøtet i september vil mye bli avklart, ifølge eksperten.

– Situasjonen mellom partiene er også uavklart. Nå må partiene bli enige om hva de mener Storbritannia kan tilby EU, sier Bratberg.

Mays myke plan

I begynnelsen av juli la Theresa May frem sitt «myke» brexit-forslag, så brøt bråket løs.

Regjeringen foreslo å opprettholde deler av EUs felles regelverk for varer, inkludert landbruksvarer. Målet er at handel over grensene til EU-land kan fortsette som i dag.

Utenriksminister Boris Johnson forlot Theresa Mays regjeringsskute Foto: Simon Dawson / Reuters
Utenriksminister Boris Johnson forlot Theresa Mays regjeringsskute Foto: Simon Dawson / Reuters

Utenriksminister Boris Johnnson og brexit-minister David Davis takket for seg.

– Det ser ut til at vi er på vei mot en halvveis brexit, skrev Johnson i sin oppsigelse, og konkluderte med at han «må gå» fordi han «ikke med full samvittighet kan kjempe for» forslagene som regjeringen gikk inn for i kompromissløsningen.

Denne uken meldte Therese May at hun skal personlig lede brexit-forhandlingene med EU, men først må britene bli enige selv.

– May har skjøvet problemene foran seg. Det har hun vært nødt til for å overleve i eget parti. Hun har måtte balansere de ulike synene så godt hun kan, men nå er avgjørelsens time kommet. May innser nok hvor umulig det er å oppfylle ønskene til alle sine partifeller. Hvis May, regjeringen og partiet skal komme samlet ut må hun utføre en balansekunst av største klasse, sier Bratberg.

Les også: Trumps splitt og hersk undervurderer Europa grovt

Kan ende i ny folkeavstemning

– Det hele kan ende i en ny folkeavstemning, mener Bratberg.

Fakta om brexit

* 23. juni 2016 stemte 51,9 prosent av britiske velgere for å melde Storbritannia ut av EU.

* 13. mars 2017 ga Parlamentet statsminister Theresa May klarsignal til formelt å starte prosessen med å melde Storbritannia ut av EU.

* 29. mars 2017 utløste Storbritannia EU-traktatens artikkel 50 om utmelding av EU, som legger opp til en to år lang forhandlingsprosess om vilkårene for utmelding og om rammeverket for det framtidige forholdet.

* 19. juni 2017 startet forhandlingene mellom EU og Storbritannia.

* EUs sjefforhandler Michel Barnier har anslått at selve avtaleteksten må være på plass innen oktober 2018 for at EU og Storbritannia skal få ratifisert den i tide.

* 29. mars 2019 går Storbritannia ut av EU, med mindre partene enstemmig blir enige om en utsettelse.

Tidligere utdanningsminister Justine Greening fra de konservative mener den eneste veien ut av det hun kaller et «brexit deadlock» er en ny folkeavstemning, ifølge Britiskpolitikk.no.

Hun har uttalt til BBC at kompromissforslaget til May er det ingen som er fornøyd med, og dermed er det kun en folkeavstemning som kan løse opp i den fastlåste situasjonen britene befinner seg i.

– Hvis man ser det fra et prinsipielt ståsted er det gode grunner til å gjennomføre en ny folkeavstemning. Prosessen har brakt frem så mange sider som ikke lå på bordet under folkeavstemningen for to år siden. Det kan godt hende politikerne føler de trenger et nytt, tydelig mandat, sier Bratberg.

– Man kan tenke seg mange ulike folkeavstemninger. En fremforhandlet avtale som et alternativ, at man reverserer hele Brexit, eller rett og slett at regjeringen sier at man gjør som vi sier eller så stopper vi hele prosessen.

Uten støtte til regjeringens brexit-plan blir det ingen brexit, har May advart.

– De som sier at de er sikre på at det vil bli slik eller slik, kan ikke være sikre på noe som helst, avslutter Storbritannia-eksperten.

Kommentar: Døende Brexit kan utvide krisen

SE VIDEO: May: – Vi var ikke enige om brexit

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært