Meny

Kan bli mer avståelse av suverenitet i EØS:

Siv Jensen urolig for økt overnasjonal makt til EUs finanstilsyn

ENKLERE? En enklere hverdag var slagordet da Frp-leder Siv Jensen talte til landsmøtet i april. For norsk selvstyre i finansbransjen kan hverdagen bli mer komplisert. Frp åpner for å avgi suverenitet på en rekke områder. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Siv Jensen (Frp) fikk stortingsflertallet til å legge norsk finanstilsyn under EUs. Nå ber hun EU om ikke å utvide myndigheten til de overnasjonale finanstilsynene.

Forut for striden om å legge norsk energisektor under EUs energimarkedsbyrå ACER, raste en heftig debatt om norsk finansvesen tilsvarende skulle underlegges EUs finanstilsynsbyråer.

Det ble banket gjennom av stortingsflertallet etter hastebehandling i mai 2016. Dermed ble suverenitet avstått.

Og bare to år etter kan suverenitetstapet for Norge, Island og Liechtenstein fikk som følge av det, bli enda større på finansområdet i EØS.

For som så ofte i EU, er unionen i ferd med å tillegge sine overnasjonale organer, denne gang finanstilsyn, ytterligere myndighet.

Det har fått de tre EØS-landenes finansministre til å skrive brev og be om at det ikke skjer.

Les: Siv får Stortinget til å danse quickstep for EUs finanstilsyn

Usikkert om styreplass

«I kommisjonens forslag til å overføre viktig vedtaksmakt fra styret for forsamlingene av finanstilsynene til et nytt «administrerende styre», er det vanskelig å se hvordan balansen kan opprettholdes, hvis ikke EFTA-statene gis tilstrekkelig deltakelse i et slikt administrerende styre.», heter det i skrivet.

EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein som deltar i EØS-avtalen med EU, har nå møte-, men ikke stemmerett i EUs finanstilsynsorganer.

Skal det fattes beslutninger som angår Norge, skal det skje ved at EFTAs overvåkingsorgan ESA kopierer EU-organenes beslutning.

Nå understreker de tre EFTA-landene betydningen av å opprettholde det de kaller den «balanserte løsningen» som ble funnet for EFTA-deltakelse i de styrende organene for de europeiske finanstilsynene.

Les også: Nei til EU i harnisk: Regjeringen vil oppgi norsk suverenitet over finanstilsynet

Utfordrer Grunnloven

Forslaget fra EU-kommisjonen innebærer at EUs finanstilsyn får ytterligere myndighet og oppgaver, blant annet til å fatte avgjørelser i kapitalmarkedene og kunne blande seg inn i tvister.

De tre EFTA-landene understreker behovet for at de nasjonale tilsynsmyndighetene skal få tilpasse sentrale beslutninger til lokale forhold og behov.

De ønsker at de nye oppgavene som foreslås for overnasjonal overvåking, skal begrenses til saker de nasjonale finanstilsynene åpenbart ikke kan håndtere alene.

«Prosedyren for å overføre ny myndighet fra de nasjonale myndighetene i EFTAs EØS-stater til EFTAs overvåkingsorgan kan, imidlertid reise kompliserte grunnlovsmessige og politiske spørsmål som er utfordrende å løse.», heter det i skrivet.

Her hjemme er Arbeiderpartiet, Frp og Høyre de fremste pådriverne for norsk tilslutning til EUs-organer. Frp har også erklært at de åpner for å avgi suverenitet på mange nye områder.

Les også: Anbefaler Stortinget å følge Grunnloven i EØS-saker

Så var det pengene:

Kommisjonen foreslår også ny regler for finansiering av EUs finanstilsynsorganer.

EFTA-landene påpeker at deres bidrag best kan fastsettes hvis de selv på et tidlig tidspunkt kan delta i avgjørelsen om mekanismen for finansiering.

I tillegg til EUs tre finanstilsynsorganer har EU et organ for å overvåke system-risiko, ESRB. Her ønsker EØS å få representasjon. Det er ifølge skrivet grunnleggende for å få det indre markedet til å fungere godt.

Her hjemme har det vakt bekymring at tilslutningen til EUs regler for finanstilsyn også innebærer at den norske garantien for innskudd i bankene, skal halveres.

I den saken har rekken av finansministre, inkludert Siv Jensen, forsøkt å få EU til å la Norge slippe det - så langt forgjeves.

Les: Siv Jensen håper, men kan ikke garantere bankinnskuddsgarantien

Les mer om endringene av EUs finanstilsyn hos europalov.no

Populært