Syria-krisen:
– Det er en veldig farlig situasjon, og den kan fort eskalere

Amerikanske myndigheter har gått langt i å varsle militær respons etter det påståtte kjemiske angrepet i Syria i helgen.

– Det mobiliseres bredt, i samarbeid med Storbritannia og Frankrike. Samtidig bidrar Trumps retorikk til at situasjonen eskalerer. For å vise handlekraft må Trump kanskje bruke militærmakt. Heller ikke Putin og Russland ser ut til å bøye av, sier seniorforsker Kjetil Selvik ved NUPIs forskningsgruppe for fred og konflikt til ABC Nyheter.

– Det er en fare for at partene vil føle seg tvunget til å sette makt bak ordene, mener Selvik.

Frankrikes president Emmanuel Macron har i likhet med den britiske statsministeren Theresa May uttalt at de holder Syrias president Bashar al-Assad ansvarlig for det antatte giftgassangrepet der 40 mennesker ble drept.

– Det er mange mulige utganger. Det er ikke sikkert det blir et militært anslag, og et angrep kan ta ulike former. Spørsmålet er hvor grundig USA og de allierte eventuelt vil gå til verks, sier Selvik.

Både Russland og Syria avviser at det har funnet sted et kjemisk angrep. Rundt 500 fikk symptomer som stemmer overens med et slikt angrep, sa Verdens helseorganisasjon (WHO) onsdag, basert på lokale kilder.

Les også:Solberg skuffet over manglende FN-resolusjon om Syria

– Et større angrep vil øke sannsynligheten for russisk svar

Torsdag morgen erklærte Russland at hele Douma var gjenerobret. Det var her det antatte giftgassangrepet skjedde, og byen var opprørernes siste befestning i enklaven Øst-Ghouta nær hovedstaden Damaskus. Kort tid etter kunngjorde Moskva at russisk militærpoliti har begynt å patruljere i byen.

Amerikanske satellitter og overvåkningsfly følger nøye med på russiske og syriske bevegelser i Syria. Alt fra flybaser til lagre av kjemikalier nær Damaskus er potensielle mål. Russiske myndigheter har advart om russiske mottiltak hvis USA angriper.

– Alternativene spenner fra et begrenset angrep til et mer omfattende angrep som søker å ta ut større deler av den militære infrastrukturen i Syria, eller fabrikker USA mener produserer kjemiske våpen, sier Selvik.

7. april 2017 avfyrte amerikanske marinefartøy i Middelhavet på president Trumps ordre 59 Tomahawk kryssermissiler mot den syriske flybasen Shayrat. Angrepet var en reaksjon på et kjemisk angrep mot sivile i den syriske byen Khan Sheikhoun i Idlib-provinsen, der minst 86 personer døde. Russland, Kina og USAs NATO-allierte var orientert om angrepet på forhånd.

Hvilket signal USA ønsker å sende i denne omgang spiller også inn. Å ramme luftforsvar eller mål nærmere hovedstaden vil sende et sterkere signal, men kan innebære risiko for at flere mister livet, og ytterligere eskalering.

– Et større angrep vil øke sannsynligheten for at Russland vil svare, sier Selvik.

Redd Barna:– Vi kan ikke tillate at nedslaktningen av barn på alle sider får fortsette uhindret

SE VIDEO: Mistanke om gassangrep

Les også:FNs generalsekretær advarer mot å la situasjonen komme ut av kontroll

– En veldig farlig situasjon

Spenningene mellom atomvåpenmaktene USA og Russland har tiltatt de siste årene, både ved den russiske annekteringen av Krim-halvøya, innblandingen i Øst-Ukraina, og i mars i år med det mistenkte russiske giftattentatet mot den tidligere spionen Sergej Skripal i Storbritannia.

– Sjansene for en storkrig er foreløpig små, fordi begge parter har klare interesser av å begrense det. Men det er en veldig farlig situasjon, og den kan fort eskalere. Det er i USA og Russlands interesse at en eventuell krig begrenser seg til Syria, sier NUPI-forskeren.

Borgerkrigen i Syria er svært uoversiktlig. Det er et lappeteppe av opprørsgrupper, både islamistiske og mer sekulære, med skiftende allianser. Iran og den Iran-sponsede Hizbollah-militsen har kjempet for Syrias regjering. Det samme har Russland. USA og en internasjonal koalisjon har bombet terrorgruppa IS i flere år, og støtter kurdiske militsgrupper på bakken. Vesten har hittil ikke vært villig til å intervenere direkte i opprørernes krig mot Assad. I nord har tyrkiskstøttet milits i år kjempet mot syrisk-kurdiske opprørsgrupper. Konflikten har pågått siden «den arabiske våren» kom til Syria i 2011.

– Hverken Russland eller USA har interesse av krig med den andre. Faren er større for en form for indirekte krigføring, som går ut over tredjeland som allerede er tilfellet i Syria. Men det er uforutsigbart. Et militært angrep fra USA kan utløse respons som kan være vanskelig å spå, sier Selvik.

Les også:Flyselskap innstiller ruter av frykt for angrep mot Syria

Opposisjonelle aktivister og redningsarbeidere sier at regjeringen to ganger slapp bomber med giftige kjemikaler over Douma forrige helg. Russland har beskrevet rapportene som en «provokasjon ment å rettferdiggjøre vestlig intervensjon».

Russland har lenge vært alliert med Syria, og har støttet Assads regjering i borgerkrigen.

Ved en orientering onsdag morgen sa Det hvite hus’ talskvinne Sarah Sanders at det ikke er fattet noen endelig beslutning. «En høyt plassert kilde» blant amerikanske myndigheter sier imidlertid til BBC News at militæraksjoner trolig vil skje i løpet av helgen.

SE VIDEO: Trump lover «viktig» Syria-beslutning innen kort tid

Les også:USA og Russland stanset hverandres Syria-resolusjoner

Allerede angrepsklare i Middelhavet

To amerikanske destroyere væpnet med Tomahawk kryssermissiler er allerede angrepsklare i Middelhavet. USA har også kampfly, ubåter og andre militære ressurser i regionen.

Trump overrasket både forsvarsdepartementet Pentagon og de fleste av sine rådgivere onsdag morgen lokal tid, med en Twitter-tirade om at «fine, nye og ‘smarte’» missiler snart var på vei mot Syria:

Meldinger en times tid senere var mer forsonlige:

Trump har ved flere anledninger omtalt Syrias president som et «dyr».

Så sent som forrige uke signaliserte Trump at han ønsket amerikansk tilbaketrekking fra Syria (der landet har bekjempet terrorgruppa IS med en internasjonal koalisjon) så snart som mulig.

USAs militære ledelse var onsdag denne uken i Det hvite hus for å diskutere mulighetene i Syria. Beslutningen var ikke fattet da Trump tok til Twitter onsdag morgen, ifølge CNNs kilder.

Twitter-meldingene fra presidenten kan gjøre at militære ledere i USA må endre sine analyser om «mål, timing og samarbeid», sier CNNs militæranalytiker John Kirby.

Les også:– Britiske ubåter gjøres klare

Bruk av kjemiske våpen i borgerkrigen i Syria

• Den væpnede konflikten i Syria brøt ut i mars 2011.
• 23. juli 2012: Syriske myndigheter innrømmer for første gang å ha kjemiske våpen og truer med å bruke dem om vestlige land griper inn i krigen.
• 21. august 2013: Flere hundre mennesker blir drept i kjemiske angrep øst og sørvest for Damaskus. Opprørerne anklager regimet, som benekter å stå bak. Amerikanske etterretningskilder konkluderer med at regimet står bak og at 1.429 mennesker ble drept, blant dem 426 barn.
• 14. september 2013: USA og Russland inngår en avtale om at regimet i Syria må gi fra seg sine kjemiske våpen innen sommeren 2014.
• 16. september 2013: FN konkluderer med at giftgassen sarin ble bruk i angrepet i august.
• 10. september 2014: Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) sier at klorgass er blitt brukt i Idlib-provinsen etter at regjeringshæren skulle ha gitt opp sine kjemiske våpen.
• 7. august 2015: FNs sikkerhetsråd oppretter et ekspertpanel for å granske bruken av klorgass i Syria. USA, Storbritannia og Frankrike anklager regimet, men Russland sier det ikke finnes bevis.
• 25. august 2015: Opprørere hevder å ha bevis for bruk av giftgass i angrep mot deres områder i Aleppo. Hjelpeorganisasjonen Leger Uten Grenser (MSF) sier de har behandlet ofre for giftgass i Aleppo. En FN-gransking i 2016 legger ansvaret på IS.
• 2. august 2016: Den syriske eksilgruppen Observatory for Human Rights melder om nye giftgassangrep i Aleppo.
• 21. oktober 2016: En FN-ledet gransking av ni gassangrep gir regimet ansvaret for tre og IS for et angrep. Russland avviser anklagene mot regimet.
• 28. februar 2017: Russland og Kina legger ned veto mot en FN-resolusjon som ville innføre nye sanksjoner mot regimet på grunn av bruk av kjemiske våpen.
• 3. mars 2017: OPCW opplyser at de gransker ytterligere åtte angivelige gassangrep som skal ha funnet sted siden nyttår.
• 4. april 2017: Minst 86 mennesker ble ifølge eksilgruppen SOHR drept i et flyangrep mot den opprørskontrollerte småbyen Khan Sheikhoun i Idlib-provinsen. FN-rapport konkluderte i oktober med at det var det syriske regimet som sto bak gassangrepet. Etter dette la Russland ned veto i Sikkerhetsrådet mot å videreføre granskningen av bruken av kjemiske våpen i Syria.
• Januar 2018: Det meldes om flere kjemiske angrep i det opprørskontrollerte området Øst-Ghouta utenfor Damaskus.
• 7. april 2018: Et kjemisk angrep i byen Douma i Øst-Ghouta skal ha tatt opp mot 100 liv. USAs president Donald Trump og Frankrikes president Emmanuel Macron er blant dem som har reagert kraftig på meldingene.
• Siden 2012 har det funnet sted minst 130 ulike angrep med kjemiske våpen i Syria, ifølge franske anslag.

(Kilde: AFP, NTB)

Øvrige kilder: NTB.

Les også:Macron: – Eventuelle angrep i Syria vil ramme kjemiske våpen

SE VIDEO: Trumps nye «krigshauker»