Meny

Forsvarsopprør på Høyres landsmøte

Huitfeldt tror Trump er feilinformert av Erna: – Høyre mister troverdighet som forsvarsparti

Anniken Huitfeldt (Ap) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Erna Solberg snakker usant om Norges toprosentmål i Nato, mener leder av Stortingets forsvars- og utenrikskomité Anniken Huitfeldt (Ap). 

– Høyre vil bruke to prosent av BNP på Forsvar innen 2024, som vil
bety en ytterligere opptrapping av forsvar, sikkerhet og beredskap, sa daværende forsvarsminister, nå utenriksminister, Ine Eriksen Søreide, i sin tale til Høyres landsmøte i 2017. 

I 2014 forpliktet Norge seg overfor NATO til å jobbe mot å bruke to prosent av brutto nasjonalproduktet på Forsvaret innen 2024.

Norge er foreløpig ikke i nærheten av målet og andelen skal falle, ifølge beregninger fra Forsvarsdepartementet. 

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Vi har aldri sagt at vi skal nå toprosentmålet i 2024. Det vi sa i Wales-erklæringen var at vi skal bevege oss mot det målet, og det gjør vi, sier Høyre-leder og statsminister Erna Solberg til Dagbladet.

– Regjeringen har ikke sagt at vi skal nå toprosentmålet innen 2024, utdypet statsministeren på Politisk kvarter på NRK torsdag morgen.

– Jeg har sagt at hvor langt vi kommer mot å nå 2024, er et spørsmål vi må se på når vi kommer i den nye revideringen av langtidsplanen i 2021, la hun til.

Høyres landsmøte i 2017 lovet noe annet:

Høyres landsmøte lovet på landsmøtet i fjor, få måneder før valget: « Høyre vil bruke to prosent av BNP på Forsvar innen 2024, som vil bety en ytterligere opptrapping av forsvar, sikkerhet og beredskap». 

Dette skrev partiet selv på sine nettsider.

Mener Erna snakker usant

Uttalelsene får Anniken Huitfeldt (Ap) til å reagere. 

– Vi har tidligere fått beskjed om at vi beveger oss mot langtidsmålet om to prosent. I januar fikk vi bekreftet at vi beveger oss bort fra toprosentmålet. Så det Erna Solberg sier om toprosentmålet stemmer rett og slett ikke, sier Huitfeldt til ABC Nyheter. 

I et overraskende brev til Stortinget skrev forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) i januar at andelen som den blågrønne regjeringen bruker på forsvar, vil være 1,56 prosent av BNP, bruttonasjonalproduktet, i år.

Videre anslås det at andelen vil ligge på rundt 1,5 prosent i 2020 og rundt samme nivå fram mot 2024.

– Det er alvorlig av Solberg. Hun har ingen dekning for å si at vi beveger oss mot målet, sier Huitfeldt til ABC Nyheter. 

Hun mener Erna Solberg snur ryggen til det partiet lovet under landsmøtet i 2017. 

Fakta om toprosentmålet og Norges bidrag

Ifølge alliansens årsrapport for 2017 brukte de allierte i alt 957 milliarder dollar på forsvar i 2017, en økning på 45 milliarder dollar sammenlignet med året i forveien.

I fjor sto USA for nærmere 72 prosent av den totale pengebruken, og president Donald Trump har presset europeiske land hardt for å få dem til å ta en større del av regningen.

NATOs mål er at alle medlemsland skal bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar.

Hos europeiske allierte lå BNP-andelen i snitt på 1,46 prosent i 2017. Det er en økning på 0,02 prosentpoeng fra året i forveien.

I anslagene er det bare fire land som ligger over 2 prosent: Estland, Hellas, Storbritannia og USA.

Norge ligger på tiendeplass på NATOs liste.

Bare Luxembourg bruker mer pr. innbygger. Norge bruker 91.400 dollar pr. innbygger på forsvar.

Kilde: NTB og VG

Frykter Trump er feilinformert

Huitfeldt, som leder Stortingets forsvars- og utenrikskomité, frykter Solberg feilinformerte Donald Trump under besøket i januar.

På pressekonferansen etter møtet sa Trump at han trodde Norge vil nå målet snart.

President Donald Trump med Erna Solberg. Foto: Manuel Balce Ceneta / AP

– Da hun var i USA hadde hun pressekonferanse med Trump, hvor den amerikanske presidenten uttalte at han er sikker på at Norge vil komme dit "pretty soon". Jeg kan ikke tenke meg at hun har informert om utviklingen vi nå får beskjed om på Stortinget, sier Huitfeldt.

– Hva slags konsekvensene frykter du?

 – Når et rikt land som Norge går feil vei, så er det et svært dårlig signal til resten av Nato. Vi er det eneste landet som grenser Russland som ikke har to prosent. Høyre mister troverdighet som forsvarsparti. 

– Overfor Dagbladet viser Solberg til at forsvarsbudsjettene har økt med 24 prosent siden hun tok over styringen av landet i 2013. Viser ikke det en satsing?

– Årsaken til de tallene er et enstemmig vedtak om innkjøpt av kampfly som alle er enige om, svarer Huitfeldt.

– Solberg peker på at "vi må se en helhet i offentlig pengebruk, vi kan ikke sette én sektor foran alt annet." Er det forsvarlig å bruke så mye penger?

– Hvis vi skal argumentere med at norsk økonomi er dårlig så gir det ingen forståelse blant våre allierte. Andre land med dårligere økonomi ligger mye bedre an, understreker Ap-toppen. 

Forsvarsutgiftenes andel av BNP for 2018 ligger an til å bli 1,56 prosent, anslo Forsvarsdepartementet i januar. 

Skulle Norge ha nådd 2 prosent i dag, ville det ha krevd en økning i forsvarsbudsjettet på nesten 16 milliarder kroner.

Dette sier regjeringsplattformen:

  • Fortsette med en reell styrking av Forsvaret og sikre balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. I tråd med enigheten fra NATO-toppmøtet i Cardiff har regjeringen som mål å øke forsvarsbudsjettene i retning av å nå toprosentmålet på sikt.
  • Opprettholde Norges NATO-forpliktelser, og sikre fortsatt norsk innflytelse i NATO gjennom aktiv deltakelse i politiske og militære fora.

Kilde: Regjeringen

Bakke-Jensen: Vi leverer og har ikke feilinformert Trump

Erna Solbergs rådgiver viser til forsvarsminister Franke Bakke-Jensen (H) som sier regjeringen holder fast ved målet om å nærme seg toprosentmålet innen 2024.

– Vi har økt forsvarsbudsjettet med 24 prosent fra 2013, og lagt en plan for å øke forsvarsbudsjettene hvert år. Så viser Huitfeldt til prognosene på BNP som kommer hver tredje måned fra SSB, men for meg er det viktigere å ha fokus på hva slags forsvar vi skal ha og å følge den langtidsplanen vi har vedtatt. Der leverer regjeringen fullt ut. Vi gjør en viktig omstilling av Forsvaret, og styrker forsvarskraften for hver dag som går, sier Bakke-Jensen til ABC Nyheter.

USAs forsvarsminister Jim Mattis, møtte nylig Frank Bakke-Jensen. Foto: Andrew Harnik / AP

Han peker også på at minimum 20 prosent av investeringene skal være nyinvesteringer.

– Her vil vi fremover ligge på mellom 35 til 40 prosent, og det viktige er at vi har relevante investeringer som styrker både Norges forsvar og det kollektive forsvaret i NATO.

– Vi har kjøpt nye F-35 fly, nye overvåkingsfly og ubåter, sier forsvarsministeren.

– En viktig og pålitelig alliert

Han avviser sterkt at regjeringen har feilinformert Trump.

– Vi har vært helt åpne med Trump og den amerikanske administrasjonen. Det har også jeg vært i mine møter med forsvarsminister Mattis. Vi har sagt at det blir utfordrende, men at vi jobber kontinuerlig for å nærme oss målet. Vi blir sett på som en viktig og pålitelig alliert.

Bakke-Jensen mener Arbeiderpartiet er for opptatt av prosentene, og ikke hvor mye Norge får igjen for pengene.

– Det er en viktigere diskusjon hva vi får igjen av pengene. Det blir feil av Huitfeldt og Sp å hver tredje måned konsentrere seg om prognosen for BNP i stedet for hva slags forsvar vi skal ha. Vi er i rute med den store moderniseringen av fremtidens forsvar, sier Bakke-Jensen.

SE VIDEO: Solberg og Trump etter møtet i januar

Venter forsvarsopprør i Høyre 

Før helgens landsmøte til helgen krever flere fylkeslag at regjeringen skal bruke mer penger på Forsvaret.

Et viktig krav er målet om toprosentmålet i NATO.

Telemark Høyre ber Høyre-landsmøtet stille krav til regjeringen om å «snarest legge frem en analyse av langtidsplanens økonomiske rammer sammenholdt med en jevn opptrappingsplan som oppfyller Natos toprosent-mål innen 2024».

Trøndelag, Oslo, Troms og Finnmark, Møre og Romsdal, og Østfold er blant fylkeslagene som vil skjerpe forsvarsforpliktelsene. 

I tillegg til 2-prosentmålet er det utilstrekkelig finansiering av landmakten i 2018 som uroer Høyres forsvarsvenner. I en tekst flere fylkeslag har samlet seg om, heter det:

– Beslutningene om landmakten ble tatt etter at rammene for statsbudsjettet for 2018 ble vedtatt, og vedtakene lar seg ikke finansiere uten ekstrabevilgninger for 2018.

Bakgrunn:  Ulmende forsvarsopprør i Høyre

SE VIDEO: Trump til Nato-lederne: – Dere skylder oss penger


Populært