Meny

Tenketank: Kina har dressert Europa - ikke minst Norge

TATT TIL NÅDE: Statsminister Erna Solberg møtte president Xi Jinping i Folkets store hall i Beijing 10. april 2017, da hun var på offisielt besøk til Kina for å gjenoppta politisk og økonomisk samarbeid. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Kinas økende politiske innflytelse utfordrer europeiske verdier, skriver tenketanken Global Public Policy Institute. De mener i en fersk rapport at kneblingen av Norge er det fremste eksemplet på dette.

Autoritær framgang (Authoritarian Advance) heter rapporten om Kinas voksende politiske innflytelse på europeisk politikk, som ble publisert av Global Public Policy Institute i Berlin denne måneden.

«Kinas raskt økende innsats for politisk påvirkning i Europa, og deres selvsikre kampanje for å fremme deres autoritære idealer, utgjør en betydelig utfordring for liberalt demokrati så vel som Europas verdier og interesser.», skriver tenketanken (ABC Nyheters oversettelse).

Forfatterne, som trekker fram Norge som et spisseksempel, påpeker at påvirkningen fra Beijing har blitt utsatt for langt mindre oppmerksomhet enn Putins Russland.

Rapportørene mener Kinas politiske innflytelse på Europa vil få større konsekvenser på mellomlang og lang sikt, enn Kremls.

Kina gjorde Erna Solberg taus

Lista over politiske eliter som har fått smake straffetiltak i form av avlyste møter eller frysing av handelsrelasjoner, er lang, heter det i rapporten.

Det mest høyprofilerte tilfellet i Europa er Norge, mener forfatterne.

De peker på den fullstendige stillstanden i alle politiske forbindelser til Kina etter at den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010.

Norge lærte såvisst leksen av denne hendelsen.

Som eksempel trekker rapporten fram at statsminister Erna Solbeg nektet å kommentere opprop for å sette Liu Xiaobo fri i juli 2017, fordi hun ikke ønsket å sette gjenopptakelsen av frihandelsforhandlinger med Kina i fare.

Les også:   Kritikken vokser mot Erna Solbergs taushet om Liu Xiaobo

Ut med Dalai Lama

«Regjeringen i Oslo har hatt en svært varsom tilnærming til å ta opp vanskelige temaer i bilaterale forhold, noe som viser suksessen for Kinas taktikk med å fryse forbindelser for å skape en atmosfære av selvsensur blant norske politikere», heter det.

Men Norge er langt fra alene om å gi etter for kinesisk press, viser rapporten. Ett av eksemplene er botsøvelsene Slovakia gjorde etter at de hadde tatt i mot den tibetanske eksillederen Dalai Lama.

En slik tabbe har Norge forlengst sluttet å gjøre, noe historien om at stortingspresident Olemic Thommessen (H) nektet å ta imot Dalai Lama offisielt til Stortinget, viser.

Den norske regjeringen nøler ikke med å kritisere Polen og Ungarn, slik daværende europaminister Marit Berger Røsland gjorde fra Stortingets talerstol i november 2017. Rapporten reiser tvil om noe slikt kan skje mot Kina.

Hvilket Norge vil besøke Kina? spurte Human Rights Watch forut for statsminister Solbergs reise til landet i fjor.

Åpent Europa - lukket Kina

Kina benytter seg ifølge rapporten av en rikholdig verktøykasse, med alt fra åpne til skjulte metoder for å påvirke europeisk politikk.

De innretter seg hovedsakelig på tre arenaer: Politiske og økonomiske eliter, media og offentligheten, og sivilsamfunnet og akademia.

Stormakten nyter godt av Europas ensidige åpenhet. Europas porter står vidåpne mens Kina anstrenger seg for å tette igjen tilgangen på fremmede ideer, aktører og kapital på hjemmebane.

Kina står ikke bare ved Europas porter. Kina er godt innenfor dem, konkluderer tenketanken.

Populært