Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Den lille islandske avisen «Stundin» satt med det de mener er viktig informasjon om landets daværende statsminister. Men bare en liten uke før valgdagen 28. oktober ble de forbudt å publisere sine avsløringer.
Forbudet gjelder fortsatt, og bak prosessen står skandalebanken Glitnir som var dypt involvert under den islandske bankkrisen i 2008. Først 6. januar neste år kommer saken opp for islandsk rett.
– I denne saken står grunnleggende demokratiske verdier på spill, sier Jón Trausti Reynisson, en av Stundins redaktører, til ABC Nyheter.
Han sier også at enhver uttalelse fra Europarådet om saken vil være «nyttig» og «viktig i en tid hvor media og demokratiske institusjoner er under angrep, også i etablerte demokratier».
– Dette er jo ikke et enkeltstående tilfelle. Menneskerettighetsdomstolen har i seks dommer tidligere slått fast at myndighetene på Island har begått brudd mot pressefriheten, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet var sysselmannen, et embede som er underlagt justisdepartementet, som først påla avisen et publiseringsforbud basert på lekkasjer fra banken. Og senere har Glitnir tatt saken videre og inn for retten.
Likevel vil ikke Thorbjørn Jagland, Europarådets generalsekretær og tidligere statsminister i Norge, kommentere utviklingen i Island. Siden sensuren mot Stundin ble innført, har ABC Nyheter gjentatte ganger bedt om hans kommentar.
Torsdag kveld svarer så Jaglands pressetalsmann, Daniel Hölgren, følgende i en epost:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Vi holder øye med pressefrihet og spørsmål om medialover i alle medlemsland, men vi kommenterer ikke alle saker og denne saken kommenterer vi ikke, hovedsakelig fordi det er et internt anliggende».
Det får blant annet Norsk presseforbund (NP) til å reagere.
– Hvis Europarådet først skal våke over pressefrihet og vilkårene for det i Europa, så er jo dette et av de tydeligste eksemplene på inngrep i pressefrihet som vi har, sier Kristine Foss som er forbundets jurist.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er veldig rart at de ikke tar tak i dette, og spesielt situasjonen på Island, som etter det jeg forstår har blitt verre og verre. At man kan innføre sensur for kritisk journalistikk mot daværende statsminister, er jo i seg selv et alvorlig inngrep i presse- og ytringsfriheten. Jeg synes dette er en veldig passiv holdning fra Europarådets side. De bør gå inn i dette.
Konkret handler pressesensuren på Island denne gangen om informasjon knyttet til hva Bjarni Benediktsson (statsminister fram til valget i oktober) og hans familie fortok seg for snart ti år siden. Da satt han blant annet i parlamentets finanskomite samtidig som han eide aksjer i banken Glitnir.
Torsdag ble sammensetningen av den nye regjeringen på Island kjent. Nå er Benediktsson landets nye finansminister, og partiet hans har også statsrådspostene i utenriks- og justisdepartementet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi sitter på ny informasjon om statsministerens interessekonflikter den gangen. Og vi kan dokumentere at han fortalte usannheter om dette, fortalte Jón Trausti Reynisson til ABC Nyheter om hva som ble holdt tilbake, like før valget.
Benediktsson har tidligere avvist å kommentere saken. Han mener det ikke er noe nytt og at Stundin fører en svertekampanje mot ham.
– Dette er jo ikke et internt anliggende, det er jo et angrep på pressefriheten og det burde opprøre alle. Et slikt forbud har jo konsekvenser ut over landet. Det er meningsløst å se dette som et internt anliggende, fastslår Kristine Foss i det norske presseforbundet, et felles organ for journalister og redaktører, om Europarådets uttalelse.
Dag Idar Tryggestad, nestleder i Norsk journalistlag (NJ), sier på sin side at de vil ta opp problemstillingen med de andre nordiske journalistorganisasjonene.
Artikkelen fortsetter under annonsenStundis redaktør viser til at publiseringsforbudet er begrunnet i lover beregnet for finanslivet, ikke media. I tillegg vil Benediktsson i sin nye posisjon ha ansvar for landets Finanstilsyn. Det var også han som oppnevnte styret for dette tilsynsorganet da han var finansminister i 2015.
– Slik jeg ser det, finnes det sterke moralske og praktiske grunner mot at Benediktsson er finansminister. Etter min mening er han uegnet, sier Reynisson og viser til sine undersøkelser av forhistorien, interessekonfliktene og hvordan han har svart og opptredt i saken.
Redaktøren tror også sensuren av avisa kan ha påvirket valgresultatet:
– Jeg kan ikke kommentere den informasjonen som velgerne ikke fikk, og vi har heller ikke lov til å avsløre den. Vi hadde selvsagt dekket saken i noen dager før lovforbudet, men det finnes ytterligere informasjon som vi mener folk hadde rett til og som kunne ha påvirket deres valg. Så ja, jeg mener sensuren i seg selv kan ha påvirket valgresultatet, sier Reynisson.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan får entydig støtte fra Norsk presseforbund:
– Dette er helt unikt og veldig oppsiktsvekkende. Tenkt deg om det i Norge skulle være forbudt å publisere opplysninger knyttet til Erna Solberg like før et valg? Folk ville bare ledd, for man tror jo ikke slikt kan skje, sier Kristine Foss.
– Det er ekstra alvorlig at man holder tilbake så viktig informasjon før et valg. Det er klart det kan ha hatt innvirkning, for dette er viktig informasjon å få før et valg. Man gjør da ikke et informert valg. Uavhengig av hva som ligger i de opplysningene så skaper det en usikkerhet, for man må jo undres over hva annet som holdes tilbake.
Hun reagerer også på at rettsprosessen tar så lang tid.
– Det er kjemperart. Et så inngripende forbud burde i seg selv ikke vært lovlig, men når det først skjer så burde det vært prøvd for retten med en gang. Det er helt uholdbart at det skal så lang tid.
Artikkelen fortsetter under annonsenNP-juristen påpeker også det paradoksale at et enstemmig parlament på Island i 2010 vedtok at landet skulle være en frihavn for presse- og ytringsfrihet.
– Det er jo nesten bare latterlig når man samtidig har et system som samtidig gjør det mulig å innføre forhåndssensur. Det svekker hele troverdigheten til initiativet som sikkert er fint på papiret, men i praksis har null verdi.
--
ABC Nyheter prøvde fredag å få en kommentar fra Glitnir som formelt står bak anmeldelsen og er part i den kommende rettssaken, men har ikke lykkes.
