Tror Brexit kan gi Norge en lenge ønsket forsvarsavtale med EU

– Avtalene om sikkerhets- og forsvarspolitikk mellom EU og Norge er ikke formalisert. En avtale mellom EU og Storbritannia etter Brexit kan skape muligheter også for Norge til å bli en del av avtaler som er sterkere enn dagens ordning.

Det sa ekspedisjonssjef Niels Engelschiøn i Utenriksdepartementets Europaavdeling på en konferanse om Brexit, EU, EØS og Norge, som ble arrangert av Norsk utenrikspolitisk institutt, Nupi, i Oslo mandag.

– Dette diskuterer vi med partnere i Europa, la Engelschiøn til om forsvars- og sikkerhetssamarbeidet.

Da EU i juni besluttet økt samarbeid om forsvar, var statsminister Erna Solberg urolig. Hun frykter en situasjon der Norge mister innflytelse fordi det er EU, og ikke NATO, som tar de viktige beslutningene om forsvar og sikkerhet i Europa.

Les: EU tar nye skritt mot felles forsvar

May foreslår dristig forsvars-traktat

Norge deltar frivillig i deler av EUs sikkerhets- og forsvarssamarbeid, blant annet med bidrag til kampgrupper og tilslutning til sanksjonene EU vedtar mot Russland.

Men, som på så mange andre områder, kan Norge bare uformelt samtale om mål og midler, uten å ha innflytelse på vedtak.

NEPPE: Ekspedisjonssjef Niels Engelschiøn i Utenriksdepartementet tror ikke britene kan få noe bedre enn EØS-avtalen, men at de kan framstille det som framgang å slippe noe av integreringen i EUs lovverk. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Storbritannia er som EUs største militærmakt viktig for EU og Nato også når de som følge av folkeavstemningen om utmelding av EU, Brexit, trekker seg ut.

Etter Brexit-vedtaket oppsto det uro i EU for at britene ville bruke trusler om å svekke sin innsats for sikkerhet i EU, som forhandlingskort for å få en best mulig avtale med EU etter Brexit.

Det avkreftet den britiske statsministeren Theresa May i sin viktige tale i Firenze 22. september.

– Jeg tror det er grunnleggende at kvaliteten i vår samarbeid på sikkerhet blir opprettholdt selv om Storbritannia forlater EU, sa May, og forsikret:

– Storbritannia er betingelsesløst innstilt på å opprettholde Europas sikkerhet. Og Storbritnnia vil fortsatt tilby hjelp og assistanse til EUs medlemsstater som er ofre for væpnet aggresjon, terrorisme og naturlige eller menneskeskapte katastrofer.

Dermed foreslo hun en «dristig», ny strategisk avtale som skaper rammer for framtidig sikkerhet og justissamarbeid - en traktat mellom Storbritannia og EU.

Les også: Orbán ønsker sterkt EU-forsvar etter Brexit

Stinkende kompromisser virker

Det er dersom en slik dyp avtale om forsvar og sikkerhet kommer på plass, som tenner håp også i norsk UD, selv om alt er uvisst og det er langt fram.

Kan Norge få en liknende, formell tilknytning til EU på dette området, kan man sitte rundt bordet når slikt som eksempelvis EUs sanksjoner mot Russland blir diskutert.

På konferansen ble for øvrig virvaret av juridiske og politiske motsetninger i forholdet mellom EU og Storbritannia om betingelsene for britene, gjennomgått.

Spørsmålet kom opp om britene egentlig kan få noe bedre enn en EØS-avtale, som de slett ikke vil ha, som resultat av forhandlingene.

– Det er vanskelig å se noen som skulle få til noe imellom EØS og et EU-medlemskap, sa ekspedisjonssjef Engelschiøn til det.

– Men tror du ikke fri flyt er en god ting, kan Storbritannia presentere det som oppnås, som noe bedre, at man ikke er for integrering, la han til.

Nupi-direktør Ulf Sverdrup oppsummerte:

– Norske erfaringer er at livet kan være ganske bra utenfor EU. Nordmenn sa nei til EU-medlemskap, men det er ikke ensbetydende med nei til integrering. Velgerne er opptatt av formell suverenitet, men ikke reell suverenitet.

– Både i Norge og Island har resultatet vært kompromisser. Kompromisser er rotete, stinker – men de virker.