Den nye europaministeren:– EØS tjener oss godt, men vi gir opp myndighet

– Det er jo nedsiden i vår EØS-avtale med EU, sier europaminister Marit Berger Røsland (H) til ABC Nyheter, etter at hun torsdag morgen fikk besøk av president Sven Erik Svedman og han stab fra EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA.

Nedsiden er at EU-landene har makt til å påvirke sin EU-kommisjon, mens Norge ikke har samme formelle mulighet med ESA, når de slår ned på utforming av polikk her hjemme.

Møtet på europaministerens kontor var starten på dypdykket ESA skal gjennomføre i ulydighetene ESA mener Norge bedriver, i det såkalte «Pakkemøtet» som foregår torsdag og fredag.

I de årlige pakkemøtene gjennomgår ESA og norske myndigheter lange lister av saker der ESA har mistanke om, eller har fastslått, at Norge bryter EUs lovverk.

Les hva som skjer: Overvåkingsorganet ESA hjemsøker Norge torsdag og fredag

– Nei, vi er ikke politiske

Men tonen er gemyttlig:

– Norge gjør det meget bra i etterlevelsen av EUs regler for det indre marked. Noe gjenstår å oppfylle, som et omfattende regelverk for finanssektoren, sier Svedman til ABC Nyheter ved møteslutt.

TILFREDS: ESA-president Sven Erik Svedman mener Norge er god i å gjennomføre EUs lovverk. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Men - legger han til, det skyldes at Island, som har et parlamentarisk system som tar noe lenger tid, og stadige regjeringsskifter, ikke har rukket å behandle så mye.

Nytt regelverk kan ikke innføres i EØS-avtalen før også Norges partnere Island og Liechtenstein er parate.

Vel vitende om at ESAs inngrep ikke alltid er populære her hjemme, presiserer Svedman at ESA ikke er politisk, men påser at Norge gjennomfører det som er avtalt for å få adgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen.

Les også: Fagforbundet tar EØS-avtalen inn i varmen igjen

EØS er et bevisst valg

– Vi har hatt et hyggelig møte der vi begge har lagt vekt på at vi ønsker en velfungerende EØS-avtale, og at regjeringen ønsker å stå opp for EØS-avtalen, sier europaminister Berger Røsland.

– Da trenger vi også gode institusjoner som sikrer et velfungerende indre marked. ESA er en av de institusjonene. Selv om vi ikke er enig med ESA i alle enkeltspørsmålene, er ESA viktig, legger hun til.

– Hvilke tanker gjør du deg som fersk europaminister om at utenforstående organer har innflytelse på demokratiske beslutninger i så mange saker som dagsorden til pakkemøtet gir et bilde av?

– Vi har tatt et bevisst politisk valg om at vi ønsker å ha en EØS-avtale, vi ønsker å være del av EUs indre marked. Det er viktig for norske arbeidsplasser, for norske studenter som skal ut å studere, det er viktig for vekst i norsk økonomi, svarer statsråden.

– Da gir vi også opp myndighet på noen områder. Det gjør også EU-landene overfor EU-kommisjonen, sier Berger.

– Jeg mener det tjener Norge godt, så skal vi håndtere uenighetene og stå på for norske interesser, sier europaministeren - dagen før hun fredag skal snakke om Norge og EU i globaliseringens tidsalder, på Europabevegelsens store Europakonferanse.

Les også: LO-lederen: – EØS bremser faktisk regjeringen i å liberalisere

Fri flyt av familiegjenforening?

– Du nevnte at EU-landene har lagt myndighet til Kommisjonen. Men i EU blir Kommisjonens makt balansert av medlemslandene gjennom ministerrådet der de er representert, og parlamentarikerne fra alle EU-land i EU-parlamentet. Overfor ESA har ikke Norge noe tilsvarende?

– Det er jo nedsiden med vår modell. Vi har full tilgang til det indre marked, men har mindre politisk innflytelse på beslutningene og må jobbe mer uformelt, svarer Berger Røsland.

– Som eksempel på hvor langt dette går, står flere saker på dagsorden for Pakkemøtet som gjelder innvandringpolitikk. Ser du det som rimelig at for eksempel innvandringspolitikk blir en del av betingelsene for handel med EU?

– Innvandringspolitikken er nasjonal. Jeg har selv jobbet med den i Justis- og beredskapsdepartementet. Der reglene har betydning for fri flyt av arbeidskraft i det indre marked, kan EUs direktiver også påvirke vår innvandringspolitikk.

– En av sakene ESA tar opp med Norge, dreier seg om familiegjenforening for nordmenn som har bodd i et EØS-land og så har med seg en ektefelle fra et tredjeland. Er det ikke vanskelig å se at alle sakene har direkte med fri flyt av arbeidskraft å gjøre?

– Saksgangen viser jo at her har vi ikke vært fullt ut enige med ESA. Her har det nok vært ulikt syn på hvor langt disse reglene skal gå. Det vi har vært opptatt av, er at fri flyt av arbeidskraft gjelder som et prinsipp, sier Marit Berger Røsland.

Les også: – Stortinget undergraver den norske Grunnloven