Fagforbundets landsmøte:Fagforbundet tar EØS-avtalen inn i varmen igjen

Synet på EØS-avtalen som griper stadig sterkere inn i norsk arbeidsliv, utløser diskusjoner på Fagforbundets landsmøte tirsdag.

I debatten om prinsipp- og handlingsprogram for kommende fire år har noen foreslått å gå inn for utmelding av EØS, mens landsstyret går inn for å fjerne forbundets nåværende programformulering om at EØS må ut av norsk arbeidsliv.

– Hvorfor vil dere ikke lenger ha EØS ut av norsk arbeidsliv, Mette Nord?

– Man må gå gjennom de områdene som skaper problemer for norske politikere. Det er et handlingsrom i EØS-avtalen. Det må man bruke. Kommer det konflikt med å etablere virkemidler mot sosial dumping og sikre gode arbeidsforhold, må man gå inn og se på de områdene, svarer Fagforbundets leder til ABC Nyheter.

– Vi har så langt hatt en tiltakspakke på 36 punkter mot sosial dumping. Ingen har møtt motbør fra ESA. Det blir en sovepute for norske politikere hvis man bare peker på avtalen og ikke politikernes evne og vilje til å ta ansvar for norsk arbeidsliv, legger hun til.

Les også: Her er LO-ledelsens lite kjente EØS-bombe

Fra fjerning til «gjennomgang»

«Utviklingen av EØS-avtalen gjennom nye direktiver og forordninger, og ikke minst, nye tolkninger fra domstolen, har fått et omfang på arbeidslivsområde som går langt utover det som ble forespeilet da avtalen ble inngått.Derfor mener Fagforbundet at arbeidslivsspørsmål og faglige rettigheter må ut av avtalen, slik at vi kan bevare den norske arbeids­livsmodellen.», heter det i programmet som ble vedtatt av Fagforbundets forrige landsmøte i 2013.

Landsstyrets forslag nå fastholder at EUs direktiver innskrenker nasjonale virkemidler mot sosial dumping og reduserer faglige rettigheter og velferdsordninger.

Men i stedet for å få EØS ut av arbeidslivet, ønsker Fagforbundets ledelse en gjennomgang av problemene.

«Norske myndigheter må derfor sørge for en grundig gjennomgang av avtalen for å sikre den norske arbeidslivsmodellen.», står det i forslaget deres.

Landsstyret selv skriver at det nye forslaget er en skjerping.

Opp mot dette har for eksempel Fagforbundet Trondheim foreslått å gå inn for utmelding av EØS, mens organisasjonen i Søgne går inn for reforhandling av EØS-avtalen.

Les også: Her er LO-ledelsens lite kjente EØS-bombe

Sier norske regler skal ha forrang, men ...

Landsstyret går også inn for å kopiere det LO-kongressene i 2013 og 2017 har vedtatt, nemlig at ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning gis forrang foran EU-regler.

Trass i LOs krav har Høyestrett nylig dømt Norsk Transportarbeiderforbund til å fjerne en hevdvunnen tariffbestemmelse om at organiserte havnearbeidere skal ha fortrinnsrett til sjauing på brygga.

Og Fellesforbundet er presset av overvåkingsorganet ESA til å endre tariffavtalene som sikrer likebehandling av utenlandske arbeidere på norske verft.

– Hvor mye verdt er en slik formulering, når vi ser at LO-vedtak fra 2013 og 2017 ikke har hjulpet?

– Jeg tror arbeidsgiverne, i dette tilfellet NHO, bør kjenne sin besøkelsestid hvis man ønsker en handelsavtale som ivaretar behovet for eksport, på hvor langt de er villige til å provosere, svarer Mette Nord.

– Men provokasjonene har ikke utløst noen synlig reaksjon fra LO om at EØS ikke skal ha forrang?

– Man prøver å løse ting andre veier enn i full offentlighet.

EØS-retten har forrang

I selve EØS-avtalens Artikkel 120 og protokoll 35, har Norge forpliktet seg til å la EØS-retten ha forrang hvis det oppstår motstrid til norske regler.

– Kan en seriøs organisasjon som Fagforbundet kreve at Norge skal bryte en bestemmelse man har signert på i en internasjonal avtale?

– Vi ser nå at man bruker EØS-avtalen for å la være å ta ansvar. Her må norske politikere ta ansvar og sikre at det skjer. Mange av de tjenestene vi nå har i offentlig regi, var ikke engang utbygd den gang EØS ble inngått. Norge må kunne bestemme sine egne arbeidslivslover! svarer forbundsleder Nord.

Les også: Jonas Gahr Støre beholder EØS-avtalens forrang i arbeidslivs-strider