Meny

Jussprofessor tar knallhardt oppgjør med Listhaug og Justisdepartementet

Mads Andenæs, professor ved Universitetet i Oslo og ekspert på internasjonal rett og menneskerettigheter, mener Norge fører en ulovlig asylpolitikk og at Justisdepartementet har villedet politikerne på Stortinget. Foto: Siri Øverland Eriksen / Dagsavisen

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sylvi Listhaugs departement har villedet politikerne på Stortinget i betent asylsak og brutt folkeretten, hevder jussprofessor Mads Andenæs.

– Listhaug og regjeringen fører en politikk som både er ulovlig og ubarmhjertig, sier Mads Andenæs, professor ved Universitetet i Oslo.

I fjor høst fjernet Stortinget kravet om at det må vurderes om det er urimelig eller ikke å returnere asylsøkere til internflukt. En asylsøker som kommer fra et utrygt område kan nå sendes tilbake til et område som defineres som trygt i hjemlandet uten en slik vurdering. Ingen EU-land har gjort lignende vedtak.

Regjeringen fikk støtte for endringen i utlendingsloven av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Endringen har vært en avgjørende årsak til at antallet enslige mindreårige asylsøkere som får en midlertidig oppholdstillatelse har skutt i været det siste året. En midlertidig tillatelse betyr at de unge asylsøkerne kan returneres til internflukt i sitt hjemland når de fyller 18 år. I løpet av året skal rundt 130 unge afghanere med en slik tillatelse returneres til Afghanistan.

Selv om det har kommet mange rapporter som viser at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har forverret seg, vurderer UDI fortsatt bare to av landets 34 provinser som utrygge. I går kom en ny rapport fra Amnesty som viste at det har vært en kraftig økning i drap og angrep på sivile i det krigsherjede landet. I rapporten går det fram at Norge er et av landene i Europa som tvangsreturnerer flest afghanere.

KrF, Venstre, SV, Rødt og MDG vil skrote hele ordningen med midlertidige oppholdstillatelser. Ap har varslet at de vil komme med et forslag for å få ned bruken av midlertidighet, men partiet mener fortsatt at det var riktig å fjerne kravet om en rimelighetsvurdering.

– Jussen er klar. Et rimelighetskrav følger av folkeretten. Praksisendringen er således i strid med folkeretten. Det må skyldes manglende kunnskap at de fortsatt står på sitt, sier Andenæs.

Han viser til at FNs høykommissær for flyktninger har slått fast at det må foreligge en rimelighetsvurdering før noen kan henvises til internflukt i sine hjemland.

– Ordlyden i proposisjon er direkte i strid med de folkerettslige kravene. For meg er det uansvarlig av Justisdepartementets ledelse å villede Stortinget slik.

Les også: Leila Bayat saksøker den norske staten

– Villige jurister

Andenæs legger mye av skylda på Justis- og beredskapsdepartementet.

– Politisk ledelse i departementet får hjelp fra villige jurister til å skrive tekster i proposisjoner og redegjørelser som inneholder feil om folkeretten. Fagavdelingen i departementet har ikke lenger den rollen den vanligvis har hatt, og det har skjedd under den nåværende politiske ledelsen, sier Andenæs.

Han understreker at folkerettens forpliktelser går foran ordlyden i utlendingsloven, og viser til § 3, der det står skrevet: «Loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av når disse har til formål å styrke individets stilling.»

– UDI er underlagt politisk instruks, alt som oppfattes som en utvidelse av den skal forelegges departementet. Vi har et system der all makt er hos politikerne i Justisdepartementet – og det er ikke forsvarlig.

Les også: Lae: – Listhaug gikk for langt

Saker for domstolene

Andenæs viser til en nylig avsagt dom i lagmannsretten for å underbygge påstanden om at den politiske ledelsen i Justisdepartementet ikke forholder seg til gjeldende rett i asylpolitikken. Saken som Andenæs førte på vegne av sine klienter gjaldt om det var lovlig å fengsle en utenlandsk familie med barn under 15 år på Trandum etter at familien ikke hadde etterkommet pålegg om å forlate landet.

I dommen ble det slått fast at norske myndigheter har handlet i strid med Grunnloven og brutt torturbestemmelsene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og Barnekonvensjonen.

– Dette er stikk i strid med de redegjørelser innvandringsministeren har gitt Stortinget. Jeg mener det er oppsiktsvekkende at staten blir dømt for brudd på disse torturbestemmelsene. Det har aldri skjedd før.

Andenæs tror staten kan tape igjen hvis noen av de unge asylsøkerne som blir sendt tilbake til internflukt i Afghanistan, får prøvd sin sak i en domstol.

– Jeg kan ikke se at det er rimelig å sende dem ut av landet. Her kan det bli mange runder i rettssystemet.

Les også: Listhaug angrer ikke på «sleiket imamer oppetter ryggen»-uttalelse

– Moralsk uforsvarlig

Både Erna Solberg og Sylvi Listhaug uttalte til Dagsavisen før valget at de ikke vil gjeninnføre rimelighetsvilkåret fordi de vil forhindre at barn uten beskyttelsesbehov legger ut på en farefull reise. For Andenæs er ikke dette et godt argument.

– Argumentet om at disse ungdommene må behandles svært dårlig for at andre ikke skal komme til Norge, er et moralsk uforsvarlig argument. Det er også umulig å forsvare under en rettslig rimelighetsvurdering. Uansett måtte man i så fall sannsynliggjøre at færre vil komme til Norge, men det har regjeringen ikke greid å dokumentere, sier Andenæs.

André Møkkelgjerd, jurist med mastergrad i folkerett, slapp nylig boka «Asylkoden – 99 spørsmål og svar fra den norske asyldebatten».

I boka skriver han at Norge er det eneste landet i Europa som har fjernet kravet om at internflukt ikke må være urimelig, og at Norge og Nederland var de eneste landene i Europa som returnerte barn til Afghanistan i 2016. Han mener i likhet med Andenæs at Norge bryter folkeretten.

– Høykommissæren er gjennom flyktningkonvensjonen gitt mandat til å føre tilsyn med at statene oppfyller sine forpliktelser etter flyktningkonvensjonen, og Høykommissæren syn på hvordan konvensjonen skal tolkes må derfor tillegges svært stor vekt. Høykommissæren har vært klar på at fjerningen av rimelighetsvilkåret er et folkerettsbrudd, sier Møkkelgjerd som til daglig jobber i Norsk organisasjon for asylsøkere.

Han påpeker at internflukt ikke er eksplisitt regulert i flyktningkonvensjonen.

– Det er en begrensning i retten til status som flyktning som er utviklet gjennom statspraksis. En slik begrensning må anvendes med forsiktighet og i tråd med flyktningkonvensjonens formål. Ikke alle stater anvender internflukt. Skal begrensningen først anvendes, må rimeligheten vurderes for at den skal være i tråd med folkeretten.

Les også: – Vi kan ikke late som om ting ikke angår oss

– Feilaktig framstilling

Han mener folkerettsbruddet ikke kom godt nok fram i proposisjonen som ble framlagt for politikerne på Stortinget.

– I høringsnotatet framstilte departementet en dom avsagt av Høyesterett i plenum feilaktig. Det ble hevdet at Høyesterett hadde uttalt at det er på det rene at folkeretten ikke pålegger statene å operere med et rimelighetsvilkår. FNs høykommissær, NOAS og Utlendingsnemnda viste i sine høringsuttalelser til at noe slik ikke fremgår av den aktuelle dommen. Forslaget ble likevel vedtatt uten at denne sentrale feilen ble omtalt eller rettet i proposisjonen til Stortinget.

Fjerningen av rimelighetsvilkåret har fått store konsekvenser, og ikke bare for enslige mindreårige asylsøkere.

– Får man flyktningstatus, kan oppholdstillatelsen ikke ilegges begrensninger. I mange saker før lovendringen ble internflukt vurdert som urimelig, og flyktningstatus ble derfor gitt. Hvis man nå har et beskyttelsesbehov på hjemstedet, men har et trygt og tilgjengelig, men like fullt urimelig internfluktalternativ et annet sted i hjemlandet, vil man isteden kunne få en oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, og slike tillatelser gis med ulike begrensninger.

Møkkelgjerd mener det ble gjort et dårlig forarbeid før innstrammingene i lovverket ble vedtatt.

– Etter asyltilstrømningen over Storskog i 2015, var det et uttalt mål at Norge skulle ha en svært restriktiv asylpolitikk, og at politikken skulle være mer restriktiv enn våre nabolands. Det ble gjort mye dårlig juridisk analyse i forarbeidene til lovendringer som ble vedtatt, og Stortinget vedtok flere innstramminger som med stor sannsynlighet innebærer folkerettsbrudd. Å sende signaler om at Norge skal være et lite attraktivt sted å søke asyl, ble ansett som viktigere enn å holde seg innenfor folkerettens lovlige rammer.

Avviser anklagene

Justisdepartementet mener de ikke bryter folkeretten.

– Jeg reagerer kraftig på Andenæs’ kritikk av embetsverket i Justis- og beredskapsdepartementet. Jeg kan forsikre om at embetsverket har høy faglig integritet og sørger for eventuelle motforestillinger, skriver Vidar Brein-Karlsen (Frp), statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet.

Han tilbakeviser at regjeringens politikk bryter med folkeretten.

– Vi kan ikke se at opphevelsen av «rimelighetsvilkåret» ved internflukt bryter med våre folkerettslige forpliktelser.

Internflukt

Han skriver at vilkåret «ikke kan utledes av Flyktningkonvensjonen, av sammenhengen i konvensjonsteksten eller av folkerettslig sedvanerett», og at en forutsetning for å si at en stat er bundet av folkerettslig sedvanerett er at det har vært en fast etablert praksis over tid.

– Mange land oppstiller et rimelighetsvilkår, men statenes forståelse og praktisering er ikke ensartet.

Han skriver videre at det følger av Flyktningkonvensjonen, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og nasjonalrett at «vi ikke kan sende noen tilbake til forfølgelse, dødsstraff, tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff».

– Hvis henvisning til internflukt anses utrygt av nevnte årsaker, vil det ikke bli henvist til internflukt – da vil søkeren få asyl. Hvorvidt henvisning til internflukt vil være trygt avgjøres av UDI og UNE etter en konkret vurdering, blant annet basert på foreliggende landinformasjon.

– Dersom søknaden om asyl blir avslått fordi det anses trygt å henvise til internflukt, skal utlendingsmyndighetene alltid vurdere om det kan gis oppholdstillatelse etter den skjønnsmessige bestemmelsen i utlendingsloven § 38. Da vil det bli vurdert om sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge kan tilsi at det gis opphold.

Dommen

Dommen fra lagmannsretten der Norge ble dømt for brudd på torturbestemmelsene, kommenterer han slik:

– Retten kom til at det var tilstrekkelig rettslig grunnlag for politiets opprinnelige beslutning og innplassering på Trandum. Etter en konkret vurdering mente likevel retten at det ikke var tvingende nødvendig å fortsette å holde på familien etter at den planlagte uttransporteringen måtte utsettes og ville bli vesentlig forsinket. Det er dette myndighetene har valgt å ta til etterretning.

Andenæs mener regjeringen ikke har greid å dokumentere at færre asylsøkere kommer til Norge som følge av bortfallet av rimelighetsvilkåret. Til det svarer Brein-Karlsen:

– Det er en sammenheng mellom mulighetene for å få opphold i et land og antall som søker asyl. Dersom flere får avslag eller begrensede tillatelser, vil kombinasjonen av politikken og dens signaleffekter etter all sannsynlighet ha en innvirkning på antall asylsøkere i fremtiden.

Han skriver at det ikke er mulig å tallfeste denne sammenhengen.

– Det er derimot sannsynlig at den økte bruken av begrensede tillatelser har hatt en betydelig innvirkning på nedgangen i antall enslige mindreårige som søkte asyl i Norge i 2016 og 2017.

Svar fra Ap

Dagsavisen har spurt Arbeiderpartiet om hvorfor de stemte for å fjerne rimelighetsvilkåret, og om de er trygge på at vedtaket ikke bryter med folkeretten.

– Da Arbeiderpartiet støttet fjerningen av rimelighetsvilkåret, så la vi også departementets folkerettslige vurderinger til grunn. Når departementet med to streker under svaret konstaterer at dette er folkerettslig uproblematisk, så må vi kunne stole på at den vurderingen er korrekt. Dersom vi ikke kan lene oss på departementenes vurderinger av Norges folkerettslige forpliktelser, så har vi et stort problem. Når det er sagt så kan det hende at vi i fremtiden må være mer kritiske til det som regjeringen fremmer og de vurderingene de gjør, skriver Stein Erik Lauvås, innvandringspolitisk talsmann i Ap.

(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen)

Populært