Meny

Storhaugs islam-prosjekt kan være ulovlig: – Privatpersoner har et vern

Hege Storhaug og Human Rights Service får kritikk.  Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hege Storhaug og Human Rights Service sitt fotoprosjekt om «den kulturelle revolusjonen» faller ikke i god jord hos politikere. Nå kan statsstøtten glippe. 

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anbefalte i fjor at Human Rights Service (HRS) burde miste statsstøtten på 1,8 millioner kroner i året.

Nå er organisasjonen nok en gang i hardt vær.

Søndag publiserte de en artikkel på egne nettsider hvor de oppfordrer lesere til å sende inn bilder for å dokumentere «den kulturelle revolusjonen».

«Norge endres raskt. Islam dominerer mer og mer det offentlige rommet. Vi fremmedgjøres. Bli med i et unikt prosjekt for å dokumentere vår samtid», skriver Hege Storhaug i saken.

Innlegget er illustrert med et fotografi av fire kvinner som venter på bussen på Tøyen i Oslo. Tre av dem er ikledd hijab.

Advokat: – Privatpersoner har et vern

Advokat Jon Wessel-Aas. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Advokat Jon Wessel-Aas mener organisasjonen og Hege Storhaugs prosjekt kan være problematisk juridisk. 

Wessel-Aas, som blant annet har spesialisert seg i medierett og skrevet bruk om jus i sosiale medier, sier det avhenger av hvordan materialet behandles av HRS.

– Det er i utgangspunktet ikke et forbud mot å ta bilder for å skaffe dokumentasjon, men spørsmålet er hvordan bildematerialet brukes. Man kan ikke publisere bilder av personer uten samtykke, bortsett fra hvis personens identitet har en nyhetsverdi. Eventuelt kan man publisere hvis personen i bildet er et bimotiv, men det blir det vel neppe snakk om her, sier Wessel-Aas til ABC Nyheter.

Han mener det vil være problematisk å publisere det så fremt personene er hovedmotivet og de identifiseres. 

– Privatpersoner har et vern, forklarer Wessel-Aas. 

Les mer om bruk av personbilder i media her:   Slik er regelverket

Publiserer HRS uidentifiserbare bilder av folk bakfra eller sladdet, så vil det i utgangspunktet ikke være noe problem, ifølge advokaten som også ser en annen problematikk knyttet til prosjektet. 

– Det kan være problematisk hvis HRS får en bilderegister av identifiserbare mennesker med en bestemt tro. Da vil det være snakk om sensitive personopplysninger. Jeg regner med de ikke sladder i sitt eget register, sier han. 

Kritikk fra Minerva

«Human Rights Service er unorske» skrev medredaktør i Minerva, Ivars Staurseth, mandag.

Den borgerlige avisen tar til orde for at HRS bør miste statstøtten.

– Det er ingen norsk verdi å jage utlendinger med kamera og henge dem ut for utseendet, slik HRS ønsker. Staten bør ikke finansiere dette lavmålet, skrev Staurseth.

I dag får HRS statstøtte for å «bidra til økt deltakelse i, og økt tillit til, samfunnet blant innvandrere og deres barn. Tilskuddet skal bidra til å sikre at alle har samme muligheter, rettigheter og plikter når det gjelder å delta i samfunnet og ta i bruk egne ressurser.» 

Aktuelt:  HRS kan miste statsstøtten

Høyre: – Send inn positive bilder

ABC Nyheter forsøkte å få en kommentar fra Erna Solberg, men Solbergs rådgiver viste til stortingsgruppa. 

Stefan Heggelund (H) har ikke mye til overs for HRS sitt prosjekt. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/Høyre

– Dette er et prosjekt jeg ikke har noe til overs for. Men selv om vi ikke liker det, ønsker vi oss ikke et samfunn hvor politikere detaljstyrer frie organisasjoner. Jeg vil heller oppfordre folk til å sende inn positive bilder av det kulturelle mangfoldet vi har i Norge, skriver Høyre-politiker Stefan Heggelund i en epost til ABC Nyheter.

Les også:  Bare Høyre og Frp freder støtte til HRS

SV-Valen: – Veldig problematisk

Nestleder i SV, Snorre Valen, mener «Storhaugs siste påfunn» er prinsipielt problematisk. 

SVs Snorre Valen reagerer på HRS sitt prosjekt. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

– Human Rights Service har gått i en mer ekstrem retning, det siste påfunnet er prinsipielt veldig problematisk. De bruker helt vanlige mennesker, og ulike mennesker, som rekvisitter for at «vårt kjære Norge er truet». Med det verdensbilde ser man ikke forskjell på en ytterliggående predikant fra Islam Net og «de tre skamløse jentene» Sofia Srour, Amina Bile og Nanzy Herz, sier Valen til ABC Nyheter.

Han viser til de tre muslimske jentene som siden 2016 skrevet flere debattinnlegg for Aftenposten, blant annet om hvordan det er å være feminist og muslimsk kvinne i Norge. I februar fikk de Fritt Ords honnørpris.

– Mangfoldet er like stort, om ikke større, i den muslimske delen av befolkningen. Legger man bort det, har man lite å komme med i integreringsdebatten, oppsummerer Valen. 

Stortingsrepresentant Arild Grande (Ap) sier til Dagbladet at prosjektet er skremmende.

– Det er slik forfølgelse starter. Bildet som males er at norske verdier angivelig er truet. Så skal uskyldige folk bli fotografert for å få bekreftet påstanden, sier Grande, som skjønner at spørsmålet om støtten til HRS kommer opp.

– Jeg tror man bør ha en vurdering av det hvis det viser seg at prosjektet blir gjennomført, sier Grande.

Aktuelt:   Hege Storhaug tatt i faktafeil: – Rett og slett en gåte

Ønsker historisk dokumentering

ABC Nyheter har gjentatte ganger forsøkt å nå Hege Storhaug, men uten å lykkes. På nettstedet forsvarte hun tirsdag prosjektet.

Hege Storhaug. Foto: Mads Fremstad / ABC Nyheter

– Vi takker for flott respons fra leserne våre, men ettersom de politisk korrekte/de «gode» har gjort alt de makter for å tilsøle tankene bak å dokumentere en historisk utvikling, så frykter vi at det de hevder vi gjør – å henge ut mennesker og derav øke konfliktnivået – er nettopp det de selv bidrar til, skriver Storhaug og understreker at de vil dokumentere samtiden.

– Disse godhetsposørene har kanskje heller ikke fått med seg fenomenet «street photographer»? Type vanlige folk som dokumenterer sin samtid. Som verdenskjente Vivian Maier. I det stille fotograferte hun ikke minst gatelivet i New York fra 1950-tallet og helt inn på 90-tallet. Etter hennes død ble det funnet over 100 000 negativer fra hennes virke som selvoppnevnt «street photographer». Med andre ord en unik dokumentasjon av hennes samtid, skriver Storhaug. 

Hva er lov?

Det er ulovlig å spre bilder av andre uten samtykke fra den personen som er avbildet. 

Det fremgår av åndsverkloven § 45c at et bilde som avbilder en annen person ikke kan lastes opp og/eller spres på nett eller vises offentlig uten at personen på bildet sier at det er greit.

Det samme gjelder for video. For brudd på denne regelen kan man etter åndsverkloven § 54 første ledd bokstav b, straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder.

Det er noen unntak fra denne hovedregelen. Blant annet er det lovlig å legge ut typiske situasjonsbilder, hvor det som skjer er viktigere enn personen(e) på bildet. Eksempler på dette kan være bilder av publikum på en konsert eller en fotballkamp.

Kilde: Ung.no

Populært