Foran WTO-toppmøte:

Intense dragkamper om landbrukets framtid i WTO

<p>UTFORBAKKE? Norsk landbruk for hugg i Verdens handelsorganisasjon WTO. Der kjemper u-land samtidig for retten til å bygge opp statlige kriselagre for mat.</p>
UTFORBAKKE? Norsk landbruk for hugg i Verdens handelsorganisasjon WTO. Der kjemper u-land samtidig for retten til å bygge opp statlige kriselagre for mat. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Donald Trumps vegring kan berge norske bygder fra massivt angrep i WTO, mens u-landene kjemper for retten til å motvirke hungersnød.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Landbruksforhandlerne i Verdens handelsorganisasjon WTO diskuterte 13. september et fellesforslag fra EU og Brasil som, dersom det blir vedtatt på WTOs kommende ministermøte i desember, vil gjøre mye av den statlige internstøtten til norsk landbruk ulovlig.

På samme møte la gigantene Kina og India fram et alternativt forslag som rett og slett vil forby all intern støtte til landbruk, som kan ha handelsvridende effekt. Det betyr kort og godt kroken på døra for mye av matproduksjonen i det lite konkurransedyktige norske jordbruket.

For Norges del ville Indias og Kinas forslag innebære slutt på de årlige overføringene til landbruket som i WTO nå er begrenset til 11,4 milliarder kroner.

Ingen av de to forslagene er akseptable for Norge, sier en intern kilde.

Les også: Truende landbruks-skyer tårner seg opp over Norge i WTO

Kan Trump hindre landbrukskutt?

Forhandlerne i WTO har lagt opp et hektisk løp i håp om å komme fram til resultater på toppmøtet i desember. WTO arrangerer ministermøtet kun hvert annet år.

I forhandlingskomiteen for landbruk er det nå lagt opp til ukentlige møter i Genève i et forsøk på å få landet nye globale regler, blant annet for å begrense tillatt støtte til landbruk verden over. Strammere regler for at land heller ikke skal innføre eksportrestriksjoner, er et annet tema på bordet.

Det er også tillyst et uformelt ministermøte i Marrakesh i Marokko 9. til 10. oktober, der 30-40 land, blant dem Norge, er invitert i et forsøk på å få til framdrift.

Norsk landbruk står altså utsatt til for hogg, men det er usikkert hva de 164 medlemslandene greier å bli enige om.

REDNINGSMANN? Donald Trump. Foto: Olivier Douliery / Pool / EPA
REDNINGSMANN? Donald Trump. Foto: Olivier Douliery / Pool / EPA

For bakom synger Donald Trump, og han er mildest talt lunken til framgang i WTO.

På noen områder, som fisk, industrivarer og tjenester har Norge offensive interesser. Men for norsk landbruk er spørsmålet bare hvor mye tapet vil bli ved enhver ny avtale.

Dermed kan USAs økende skepsis til WTO bidra til å frede norske støtteordninger ennå en tid.

Urettferdige tollregler

– Dessverre er ikke WTO innrettet på å løse dette problemet, sa presidentens handelssjef, Robert E. Lighthizer, på et seminar i Washington 18. september.

Med «problemet» mente han det han oppfatter som urettferdige tollregler, og ikke minst Kinas oppbygging av sin konkurranseindustri i ly av WTO-avtalene.

– Vi må finne andre måter å forsvare våre selskaper, arbeidere, bønder og ikke minst vårt økonomiske system, sa han.

Lighthizer signaliserte også at den amerikanske administrasjonen nå ser med mistenksomhet på en viktig side av WTO, nemlig det eksisterende systemet for tvisteløsning, en slags «domstol» for fortolkning av WTOs regler.

Frist for kriselagre: Desember

15. september ble det så avholdt et møte som omhandler det eneste punktet der WTO-medlemmene har gitt seg selv frist til å konkludere på ministermøtet i Buenos Aires, Argentina, 10. til 13. desember:

U-lands rett til å bygge opp offentlige matvarelagre for å forhindre hungersnød i krisetider.

Eksportørland er redd slike oppkjøp skjer ved at landets bønder får høyere priser enn markedsprisene, med andre ord at oppbygging av kriselagre samtidig innebærer subsidiering av matprodusentene og begrenser import.

På forrige WTO-ministermøte i 2013 ble det nådd en midlertidig enighet om kriselagre.

Les også: WTO gir åpning for å kjøpe mat til sultrammede

U-land står mot u-land

Men nå er striden om matlagre gjenopplivet, og også ulike kategorier u-land står mot hverandre.

Eksportørland som Brasil, Colombia, Peru og Uruguay har sluttet seg sammen med EU om et forslag.

Det kobler regler for offentlige oppkjøp til diskusjonen om å begrense den interne statsstøtten, og et tredje, vanskelig punkt:

Subisidiering av bomullsprodusenter. Det foregår blant annet i USA, og har som ABC Nyheter har omtalt, utløste fattigdom i bomullsproduserende vestafrikanske land.

Den store gruppa u-land i WTO, kalt G33, kom derimot med et forslag som tillater offentlige lagringsprogrammer å bli unntatt fra taket på tillatt intern landbruksstøtte.

– Vi kan ikke akseptere et utfall som åpner for ubegrenset markedspris-støtte under dekke av offentlig lagring for matsikkerhet, sa Australias representant, og hadde en rekke land med seg.

Norge inntar en mellomposisjon og betrakter seg som en megler mellom blokkene i dette spørsmålet.

Les også: Bomull gir WTO-krøll

Personvernpolicy