Brexit:Labour starter omvendt EU-debatt om sosial dumping i Storbritannia

Det hjelper ikke at den konservative regjeringen i Storbritannia forsikrer at arbeidsfolks rettigheter skal bevares etter Brexit - britisk utgang av EU:

I kveld lanserer det sosialdemokratiske opposisjonspartiet Labour en storstilt kampanje for å forbli EUs indre marked, også når EU-medlemskapet opphører. En viktig del av begrunnelsen er at de konservative da vil benytte anledningen til å gjøre som Thatcher - å kveste fagbevegelsen og ansattes rettigheter.

– Med Brexit gjør Tory'ene (de britiske konservative) det de alltid har gjort med Storbritannia: Setter anstendig arbeidsliv i fare, heter det på kampanjesiden Labour Campaing for the Single Market (Labours kampanje for det indre marked).

Det er Labours parlamentarikere Heidi Alexander og Alison McGovern som står bak prosjektet.

Les også:

Lammekjøtt kan gi den første enigheten i kronglete Brexit-forhandlinger

Bakke-Jensen: Norge må være tett på brexit-prosessen

Labours skrekkvisjon med Brexit:

Labour hevder at millioner av arbeidsplasser er i fare, og de som blir igjen, blir utsatt for sosial dumping.

Budskapet er dermed det motsatt av det store deler av norsk fagbevegelse prediker: At EUs lovverk for fri flyt kan undergrave opparbeidede rettigheter i norsk arbeidsliv.

Det byer som London, Leeds og Edinburgh – som sysselsetter millioner av mennesker og selger sine produkter over hele EU, taper, vil Dublin, Paris og Frankfurt vinne, heter det i propagandaen.

De som ikke blir skremt så langt, får vite at det vil koste Storbritannia 45 milliarder pund, over 450 milliarder kroner året, å forlate EU uten noen ny avtale.

Les også:

Britene foreslår midlertidig EU-avtale

Britene vil ha fortsatt åpen grense til Irland

Vil ha EØS

Nå forhandler regjeringen med EU om en eller annen handelsavtale, i forhandlinger som står i stampe.

Men Labour-kampanjen går utilslørt inn for en slags EØS-avtale.

Den gir som kjent Norge, Island og Liechtenstein full adgang til EUs markeder, mot at vi aksepterer at EU utformer lover som skal gjelde her, fortløpende.

«Det sies noen ganger at Norge, som medlem av EØS men ikke EU, er en mottaker av lover og ikke lovgiver.», heter det, før forklaringen kommer:

Selv om Norge og andre EØS-land ikke har en siste, avgjørende stemme ved votering for nye lover, blir de konsultert og får delta i utformingen av utkast til lovgivning, de kan ta opp EU-lover i sitt eget parlament hvis konstitusjonelle saker oppstår og kan avvise EU-lover som følge av reservasjonsretten.

Dette gjøres riktignok sjelden, påpeker kampanjen, fordi EU da kan gå til mottiltak ved å suspendere en hvilken som helst handelavtale i den berørte sektoren, heter det.

Les også:

Britene vil betale 40 milliarder euro i Brexit-regning

Ryanair-sjefen om Brexit: – Helvete kommer til å bryte løs