NHO med meningsmåling:Stor oppslutning om private «velferdsprofitører»

Venstresidens partier, som senest på Arendalsuka slo ned på profitt til private selskaper som utfører velferdsoppdrag for det offentlige, ser ikke ut til å ha folket med seg.

59 prosent av de 1012 spurte i en undersøkelse TNS gjennomførte for NHO i juni, er helt eller delvis enig i at «velferdstjenestene blir best når offentlig og private konkurrerer på kvalitet og pris for å gi en god miks av tjenester til befolkningen.»

Rundt 80 prosent av velgerne til Høyre, Frp og KrF, 62 prosent av MDGs, 51 prosent av Venstres er enig i det. Lavest oppslutning for velferdsprofitører er det blant dem som stemmer Rødt (20 prosent) og SV (11).

55 prosent mener det må være lov for private selskaper å tjene penger på å utføre velferdstjenester for det offentlige.

Og oppslutningen om private tilbydere ser ut til å øke.

60 prosent syns nå det er riktig at private firmaer får konkurrere om utførelsen av tjenester som kommunen har ansvar for, mot 54 i 2016 og 53 i 2005.

Under Arendalsuka argumenterte både Rødts leder Bjørnar Moxnes og SVs nestleder Snorre Valen for å få kommersielle selskaper ut av drift av asylmottak, sykehjem, barnevern og andre tjenester.

De ønsker at offentlige tjenester skal utføres av det offentlige selv, eller ideelle selskaper. Venstres nestleder Ola Elvestuen vil også ha med de kommersielle selskapene.

Les også: – Jeg er dobbelt så gammel, men mye mer moderne enn deg, Bjørnar Moxnes!

Hva med de ideelle?

– Det er overraskende og interessant at folk er mer positive nå enn i fjor, når det gjelder private tilbydere til offentlige tjenester. Folk har sikkert skjønt at det handler om å levere private tjenester på vegne av det offentlige, ikke i stedet for det offentlige.

Det sier administrerende direktør Anne-Cecilie Kaltenborn i NHO Service til ABC Nyheter.

– Ingen mener annet enn at velferdsgoder skal være et offentlig anliggende. Det eneste vi snakker om, er det å ha flere typer bedrifter som leverer, legger hun til.

– Flere typer – men nå ser vi jo at ideelle aktører skvises ut av kommersielle i konkurransen?

– Vi ønsker at det skal være et mangfold, for det tror vi gir best kvalitet. Det er viktig at pasienter og brukere har et valg hvis de ikke finner det de trenger hos en offentlig institusjon, svarer Kaltenborn.

Les også: Stor usikkerhet på UDI-møte med asyl-aktører i 2015

Åpenhet eller forretningshemmelighet?

NHO skriver i sin kommentar til undersøkelsen at konkurranse ofte vil skape mer åpenhet.

– Er det riktig at offentligheten ikke har krav på å vite hvor godt private institusjoner er bemannet, da det er forretningshemmeligheter?
– Kommunen som utlyser anbudene, har definert kravene til bemanning og pleiefaktor. Det er flere eksempler på at private tilbydere har høyere pleiefaktor enn offentlige. Jeg vil bestride at våre medlemsbedrifter ikke er åpne på disse tingene – de er pålagt å være åpne på dette, svarer direktøren.

– Men det kan være forskjell på hva man vil svare Oslo kommune og journalister
på, legger hun til.

Da det grelle eksemplet med beboeren med sår full av fluelarver hos det kommersielle bo- og behandlingssenter Norlandia i Moss ble kjent, ble det i debatten hevdet at det var for lav bemanning der.

– Er du sikker på at alt var åpent?

– Det må være et anliggende for kommunen. De har definert hva bemanningsnormen skal være. Jeg er helt enig med helseministeren i at vi ikke ut fra enkelteksempler kan dømme det offentlige eller private helsevesenet. Vi må se på statistikken. Ingenting tyder på noe annet enn at kvaliteten gjennomgående er like god eller bedre i private sykehjem – det er godt dokumentert, sier Kaltenborn.

Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS skriver imidlertid i en rapport om konkurranseutsetting, at kommunesektoren ser det som utfordrende å skulle vurdere hva som skal sladdes ut i fra hva som anses som forretningshemmeligheter.

Les også: Beboer ved eldresenter fikk larver i sår

Konkurranse på lønn? Selvsagt

Flertallet i undersøkelsen mener det er greit at private selskaper konkurrerer om å utføre tjenester for det offentlige.
– Ett spørsmål som ikke blir reist, men som jeg kan spørre deg om, er: Er det greit at aktørene kan konkurrere også på lønns- og pensjonsnivå?

– Det er klart. Det er helt naturlig og ok så lenge man driver seriøst. Det ville være mangel på respekt for trepartssamarbeidet om vi skulle si at avtalene som er inngått i private helse- og velferdsbedrifter, ikke skulle telle, sier Anne-Cecilie Kaltenborn til det.
Hun minner om at bransjen for noen år opplevde kritikk mot Aleris fordi de betalte legene så godt at de kunne bidra til «braindrain» fra offentlige sykehus.

– Nå er det merkelig at de private blir anklaget for å betale for lite. Vi tilbakeviser de sjablongmessige påstandene. Noen vil ha bedre pensjonsløsninger i det
private, noen i det offentlige. Så er det sikkert riktig at Oslo kommune ligger ganske høyt, legger hun til.

Les også: Ansatte går opp 50.000 i lønn når Oslo kommune overtar privat sykehjem

Raymond for «velferdsmiks»

«Velferdstjenestene blir best når offentlige og private konkurrerer på kvalitet og pris for å gi en god miks av tjenester til befolkningen.», lyder en av påstandene i undersøkelsen.
– Innebærer formuleringen om at dette skal gi «en god miks av tjenester til alle», at det er et ledende spørsmål?
– Det er vanskelig å si. Men det ser ikke ut som om de som svarer, har vanskeligheter med å svare på det. Og begrepet «velferdsmiks» er et begrep som byrådsleder Raymond Johansen selv brukte på Arendalsuka i fjor for å beskrive et ønsket samarbeid mellom offentlige og private, sier direktør Kaltenborn.

Les også: Hva kan du om de politiske partiene i Norge?