Klima i valgkampen:Ola Elvestuen (V): – Bare en borgerlig regjering vil oppfylle Norges klimamål

– Akkurat på klimapolitikken er dette stortingsvalget virkelig et retningsvalg. Vinner den andre siden, blir det et stort tilbakeslag.

Det er budskapet fra Venstres nestleder Ola Elvestuen foran stortingsvalget 11. september.

Bak utspillet ligger diskusjonen om Norge skal knytte seg til EUs felles klimamål, eller ikke. Det vil forplikte Norge til å redusere klimautslippene fra transport, landbruk og andre viktige sektorer med 40 prosent fra 2020-2030.

Uten at Norge gjennom EØS-avtalen binder seg til EUs program for klimakutt, inkludert sanksjoner mot land som ikke oppfyller sine forpliktelser, mener Elvestuen at Norge ikke ikke kommer til å oppfylle målene i FNs Parisavtale om reduserte klimautslipp.

Problemene er der, selv om det er bred enighet i Stortinget om at Norge bør være med på EUs felles gjennomføringsplan:

Brussel avviste regjeringens ønske om å forankre dette i en bilateral avtale med EU.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) foreslo så å inngå en avtale under en Artikkel 31 i EØS-avtalen, som ikke binder Norge til å følge EUs «fire friheter».

Også dette har EU så langt avvist. Dermed gjenstår spørsmålet: Vil Norge gå med på å legge en klimaavtale med EU under EØS-avtalen, som er omstridt?

Les også: EU setter opp sperringer for norsk klima-snarvei

– Det blir et stort tilbakeslag

– På borgerlig side er det enighet om å knytte oss opp til EUs klimamål fram til 2030 i sektorene som ikke er omfattet av klimakvotesystemet. Hvis den andre siden vinner, tror jeg ikke det kommer til å bli enighet med EU, sier Venstre-nestlederen til ABC Nyheter.

– Uten en avtale med EU blir ikke klimavedtakene mer forpliktende for Norge enn vi har sett til nå. Vi har sett hvor vanskelig det har vært å oppnå målene i Klimaforliket, påpeker Elvestuen og fortsetter:

– Innenfor et EU-system må vi redusere. For der er det et sanksjonsregime. Slutter vi oss ikke til i neste stortingsperiode, blir det for seint. Da er vi allerede inne i avtaleprioden 2020-2030.

Ifølge ham vil SV og Sp kommer aldri til å godta at dette legges under EØS.

– Og med skepsisen som er i LO mot EØS-avtalen, vil Ap aldri ha vilje til å overkjøre de andre. Det vil bli et stort tilbakesteg for klimaarbeidet i Norge hvis vi ikke får enighet med EU, sier Venstre-toppen.

Elvestuen og Venstre mener at Norge i tillegg til kravet om 40 prosent klimakutt gjennom EUs gjennomføringsregime, må ta mer på egenhånd. Partiet har programfestet ti prosent ekstra kutt i norske utslipp av klimagasser..

– Vi trenger mer europeisk samarbeid innen klimapolitikken, ikke mindre, slår Elvestuen fast.

Les også: Klimaministeren tror mer på EU enn Stortinget i klimapolitikken

Ser ikke problem for selvstyret

– Den største skillelinjen er om vi skal knytte oss til EUs avtale om klimamål, eller ikke, sier han.

– Andre partier er jo villige til å samarbeide med EU, men ikke innenfor en EØS-avtale fordi det vil gå utover norsk suverenitet?

– Ja, men det er umulig å få til norsk deltakelse i felles gjennomføring utenom EØS. Og jeg ser ikke hvorfor vi skal se dette som et problem i det hele tatt. Hva skulle være problemet med rammeverket?

– Noen ser forsvaret av norsk selvstyre som et poeng?

– Vi må ta store steg. Jeg ser ikke noe problem med å forplikte oss innen EU-systemet til en avtale for 2020-2030. Det er definitivt i norske bedrifters interesse av å være med i samme regelverk som konkurrentene, også i ikke-kvotepliktig sektor.

– Ser du noe problem i at en klimaavtale i rammene for EØS også kommer til å omfatte landbruk, som bevisst er holdt utenfor EØS?

– Dette handler om utslipp. Og utslippene må reduseres. På borgerlig side med Venstre er viljen til å inngå et forpliktende internasjonalt samarbeid til stede.

Ikke demokratisk paradoks

Siden 80-tallet har norske partier gang på gang vedtatt reduksjoner i klimautslippene, blant annet i det såkalte Klimaforliket som alle unntatt Frp var med på i Stortinget. Men det er ikke blitt oppfylt.

– Det viser hvorfor det er nødvendig med en internasjonal, politisk bindende avtale med sanksjonsmuligheter. Så kan vi politisk diskutere her hjemme om vi skal gjøre mer enn det garanterte minimumsresultatet, bemerker Ola Elvestuen.

– Er det ikke et paradoks å konstatere at demokratisk valgte politikere i Norge ikke vil oppfylle klimamål de selv vedtar, uten et overnasjonalt organ som kan innføre sanksjoner?

– Å bruke slike virkemidler er også en del av de demokratiske mulighetene. For Venstre er dette måten vi kan forplikte oss på, gjennom samarbeid med det demokratiske EU. Da er det ingen partier som slipper unna, uavhengig av hvilket flertall vi får i Stortinget fram til 2030, sier Elvestuen og konkluderer:

– Det er et avgjørende skille i klimapolitikken om vi skal knytte oss til EU, eller ikke. Stortingsvalget avgjør.

Les også: Solberg-regjeringens statsbudsjett oppfyller ikke Klimaforliket