Meny

Flyktninghjelpen avviser forslag om asylmottak i Afrika:

– Historieløst og mangel på kunnskap

KRISE: Over 110.000 har ankommet Europa via Middelhavet så langt i 2017. Foto: Sima Diab / AP
KRISE: Over 110.000 har ankommet Europa via Middelhavet så langt i 2017. Foto: Sima Diab / AP
Fremskrittspartiet vil etablere asylmottak i Afrika og Asia. Arbeiderpartiet er åpne for å diskutere det som en internasjonal løsning. – Det er vanskelig å forstå hvordan de kan vurdere det seriøst, sier Pål Nesse i Flyktninghjelpen. 

Selv om asyltallene til Norge er rekordlave, er verden i en flyktningkrise. 65 millioner mennesker er på flukt. 25 millioner er på flukt i verden, mens 40 er på flukt i eget land. 

De stengte grensene i Nord- og Sentral-Europa har ført til at det nå nesten ikke kommer migranter i vår del av Europa.

Italia trygler myndighetene i andre land om hjelp, men i Norge sier de store partiene nei til å hjelpe landet med å ta imot en ekstra kvote flyktninger.

Frp går til valg på å etablere asylmottak i Afrika og Asia, de vil stanse asylinnvandringen til Norge.

– Hele poenget er at man må behandle søknadene på afrikansk jord, så man kan skille mellom de som trenger beskyttelse og ikke beskyttelse, sa stortingspolitiker Christian Tybring-Gjedde til ABC Nyheter fredag.

Samme dag varslet Arbeiderpartiet og Stein Eirk Lauvås at de vil vurdere ideen til Macron, og diskutere den internasjonalt.

Les også: Tybring-Gjedde: – Bare i Norge det ikke er lov å tenke nytt

Flyktninghjelpen advarer 

– Vi har allerede flyktningmottak en rekke steder i verden, og som FNs høykommissær for flyktninger har oppfordret land til å ta imot flere kvoteflyktninger. Til nå har vi verken hørt at Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet har ønsket å ta imot flere, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Pål Nesse til ABC Nyheter.

– Dette systemet har vi hatt i mange tiår, men dilemmaet er at såpass få land ønsker å bidra.  Vi har verdens største leir i Kenya for somaliere, det har ikke løst noe. Vi konkurrerer om å være strengest, sier seniorrådgiveren. 

– Men i de klassiske flyktningleirene får ikke de behandlet en asylsøknad?

– Nei, det stemmer, men det er mange som søker om å bli kvoteflyktninger og FN anmoder om å ta imot flere kvoteflyktninger. Problemet er at det er såppas få land som sier ja, så det ender i enorme leire med titusener av flyktninger. 

– Tror du ikke landene ville vært villige til å ta imot flere hvis de allerede da hadde behandlet søknaden og avklart om man som flyktning har beskyttelsesbehov?

– Antallet kvoteflyktninger er en kabal som allerede i dag ikke går opp. Jeg er svært kritisk til at man skal gjøre systemet enda større. Ikke engang med dagens omfang er land villige til å ta dem videre. Det er et interessant spørsmål hvorfor norske politikere plutselig skulle ønske å ta imot langt flere hvis man etablerer asylmottak, svarer Nesse. 

Anwar Alyan var blant de første syriske flyktningene som kom til Zaatari-leiren i Jordan. Foto: Elias Abu Ata / Flyktninghjelpen / NTB scanpix
Anwar Alyan var blant de første syriske flyktningene som kom til Zaatari-leiren i Jordan. Foto: Elias Abu Ata / Flyktninghjelpen / NTB scanpix

BAKGRUNN: For fem år siden strømmet de første syriske flyktningene inn under teltdukene i flyktningleiren Zaatari i Jordan. I dag sitter over 80.000 i leiren. 

Les saken:  Anwar har bodd fem år i flyktningleir i Jordan

Frykter flyktningene blir værende i mottak

Flyktninghjelpen frykter ideen vil føre til at flyktninger blir sittende på vent i mottakene.

– Jeg ser Libya spesielt er nevnt. Det er svært vanskelig å forstå hvordan de i denne tiden kan vurdere det seriøst. Libya er en ikke-fungerende stat med interneringssentre med sterkt kritikkverdige forhold. Her er det systematiske overgrep, salg av mennesker til båtsmuglere og seksuelle overgrep, sier Nesse og konkluderer:

– Det er høyst uansvarlig så lenge det er en ikke-fungerende stat.

– Bare se hvor villige vi har vært i praksis.

Nesse advarer norske politikere mot å se på det som en lett løsning hvis europeiske land skal samarbeide om asylmottak i nærområdene.

– Vi vil få et spørsmål om finansiering og juss. Det blir historieløst og viser mangel på kunnskap. Bare se på hvor villige vi har vært i praksis til å ta imot kvoteflyktninger. 

– Hvordan mener Flyktninghjelpen vi da kan løse flyktningkrisen?

– Først vil jeg understreke at vi også er bekymret for båtsmuglerne, den farlige ferden over Middelhavet og alle som drukner, men leire er ingen god løsning. Det som er bra, og som man har begynt å gjøre, er at europeiske land samarbeider med hjemlandene opp mot de som ikke har et beskyttelsebehov. Vi må få til raskere returordninger og samarbeid med hjemlandene. 

Tidligere i juli kom EU med en ny plan for å få kontroll i Middelhavet. 

Ett forslag er å styrke samarbeidet med Libya for å få ned antall flyktninger og migranter som i det hele tatt når fram til kysten og videre ut i internasjonalt farvann.

Samtidig vil EU-kommisjonen styrke innsatsen til EUs byråer, trappe opp innsatsen for å få på plass returavtaler og samarbeide tettere med Niger og Mali for å forhindre flyktninger og migranter fra å nå fram til Libya.

Les saken:  EU med ny plan

Nesse mener det trengs et samarbeid om hele ruten, ikke bare der flyktningene ankommer. 

– Det har vært for dårlig samarbeid i Europa, nøkkelen er samarbeid i alle deler av flukten. Det kreves mer samarbeid på tvers av grensene for å enes om regelverket. Det er ikke slik at Norge skal ta imot alle, men for å få legitimitet må vi i hvert fall ta vår del.

– Hva kan Norge gjøre?

– Italia trenger støtte i den situasjonen de er i. Det som er bra er den norske båten i Middelhavet og at Norge ha deltatt i EUs relokaliseringsprogram. Nå har EU og FN blitt enige om et nytt kvoteprogram som vi kan være med på, og når antallet asylsøkere til Norge er så lavt som det er kan vi bistå Italia med ledig saksbehandlingstid. 

Les også:  Listhaug vil vurdere alle tiltak for å stoppe båtflyktninger

Høyre: – For mange ubesvarte spørsmål

Høyre har tidligere tatt avstand fra forslaget om asylmottak i Afrika og Asia. Dette synet står de fast ved.

– Høyre mener vi skal hjelpe mennesker som rammes av krig og konflikt. Det gjør vi blant annet ved å ta i mot vår avtalte andel av flyktninger, og ved å bruke norsk bistand og nødhjelp for å avhjelpe situasjonen i flyktningers hjemland og nærområder. Det skal vi fortsette med, sa Høyres innvandringspolitiske talskvinne Ingjerd Schou til ABC Nyheter fredag.

– Dette utspillet inneholder altfor mange ubesvarte spørsmål til at vi kan stille oss bak det nå. Det er blant annet krevende å se for seg at Norge skal ha ansvar for slike mottak i en annen verdensdel og samtidig stå ansvarlig for blant annet sikkerhet, helse og humanitære forhold, sa Schou. 

Quiz:  Hva kan du om de politiske partiene i Norge?

SE VIDEO:

Dødens hav: Aldri har flere omkommet i Middelhavet enn i 2016

Flyktningkrisen

Over 110.000 har ankommet Europa via Middelhavet så langt i 2017.

2360 personer har druknet.

Italia har mottatt 93.500 personer per 23. juli i år. På samme tid i fjor var tallet 88.100. 

Italia og Hellas har bedt andre land om å åpne for en ekstra asylkvote for å hjelpe de med byrden.

Kilde: IOM

Annonse
Populært