Meny

Prognose, ikke en meningsmåling

Prognosen tilsier at Høyre og Frp mister regjeringsmakt. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Prognosen tilsier at Høyre og Frp mister regjeringsmakt. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hva er det Norsk Regnesentral har gjort som gjør at de tror de kan spå valget?

Forenklet sagt er modellen til Norsk Regnesentral en «statistisk fundert maskinlæringsmodell».

Modellen ser på meningsmålinger og valgresultatene for 2005, 2009 og 2013, og meningsmålingene i år, og basert på disse historiske dataene så beregner den hva som blir det sannsynlige utfallet i år.

Hvis mønstrene som finnes i disse historiske dataene fortsatt er gjeldende, så vil modellen fungere bra.

Anders Løland, assisterende forskningssjef i Norsk Regnesentral, oppsummerer det hele slik.

– Meningsmålinger er ikke en prognose. I en meningsmåling blir man spurt om hva man ville stemt hvis det var valgt imorgen, det er ikke en prognose for hva folk vil stemme den 11. september, sier han til Finansavisen.

Bakgrunn:  Ernas kommende valgnederlag

Clara-Cecilie Günther, Anders Løland og Kristoffer H. Helton har laget modellen som de tror vil spå valget 2017. Foto: Finansavisen
Clara-Cecilie Günther, Anders Løland og Kristoffer H. Helton har laget modellen som de tror vil spå valget 2017. Foto: Finansavisen

Spådde presidentvalget

Han mener at det er rekke feilkilder som gjør at meningsmålinger alene ikke er noen gode prognoser.

– Hvem svarer på meningsmålingene, svarer menneskene sant? Vi ser at et parti som Arbeiderpartiet gjerne gjør det bedre ved valg enn meningsmålingene antyder, mens meningsmålingene svinger veldig for FrP. Alle slik mønstre fra meningsmåling til valg «lærer» modellen og hensyntar i sin prognoser, sier Løland til Finansavisen.

Les også:  Solberg berømmer Merkels balansekunst på G20

Slike statistiske modeller av valgresultatet fikk virkelig vind i seilene, da Nate Silver, med bakgrunn fra statistisker for baseball og nettpoker, spådde riktig utfall ved presidentvalget i USA i 2012 i hele 50 av 50 stater, i 2008 klarte han 49 av 50.

Høsten 2016 gikk Silver imidlertid på en smell, da han ikke klarte å spå at Trump ville vinne.

– Når det dukker opp et helt nytt fenomen som ikke er hensynstatt i dataene, da blir det krevende for modellen, forklarer seniorforsker Clara-Cecilie Günther.

Les også:  Venstre ber NSM granske mulig påvirkning av det norske valget

Vil trolig treffe bedre

I 2013 ble det krevende for modellen å hensynta Miljøpartiet. Men nå som man har fått flere data for dette partiet, så tror de at modellen vil treffe bedre. Forøvrig er det vanskelig ihvertfall for denne journalisten å tenke på faktorer som ikke var tilstede i 2013.

Etterhvert som det kommer flere meningsmålinger vil de over ferien oppdatere nettstedet 169.no jevnlig med nye prognoser.

– Modellen vår denne gangen er stilt inn slik at den foreløpig ser for seg et vidt utfallsrom, men kanskje er den litt for usikker for noen av de mindre partiene, sier forsker Kristoffer H. Hellton til Finansavisen.

Etterhvert som valget kommer nærmere, vil utfallsrommet snevres inn, og modellen vil bli mer «skråsikker» i sine spådommer. Nærmest en formalisering av utsagnet «en uke er lang tid i politikken».

Saken er først publisert i Finansavisen lørdag 8. juli

Populært