Senterpartiet vil skrote Oslo-politiets operasjonssentraler

<p>– Er det et hasteoppdrag der liv eller helse står på spill, MÅ kravet omfatte hele befolkningen. Det kan ikke være sånn at de som bor lengst unna tjenestestedene ikke omfattes av kravet, sier Marit Arnstad (Sp).</p>
– Er det et hasteoppdrag der liv eller helse står på spill, MÅ kravet omfatte hele befolkningen. Det kan ikke være sånn at de som bor lengst unna tjenestestedene ikke omfattes av kravet, sier Marit Arnstad (Sp). Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Marit Arnstad (Sp) mener politietatene i Oslo må samordne seg, og foreslår å skrote flere av de syv sentrale operasjonssentralene i hovedstaden. Justiskomiteens leder Hadia Tajik (Ap) har sans for forslaget.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– I dag er det syv døgnbemannede sentraler. Det optimale er én, sier Senterpartiets parlamentarisk leder Marit Arnstad til ABC Nyheter.

Dette er det aller siste forslaget Stortinget skal debattere før de folkevalgte stempler ut for sommeren. Forslaget er et grep Sp normalt ikke foreslår:

De ber regjeringen vurdere om politiets sentrale operasjonssentraler i Oslo kan samordnes.

I dag er det syv døgnbemannede operasjonssentraler i hovedstaden, ifølge Senterpartiet:

Hos Kripos, Politiets Utlendingsenhet (PU), Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), Oslo Politidistrikt har en «vanlig» og en for organisert kriminalitet, Justisdepartementet har sin krisestøtteenhet og Politidirektoratet har sitt nye Situasjonsenteret.

– Det må være mulig å samordne noen av de døgnbemannede operasjonssentralene, de trenger ikke en hver. En døgnbemannet stiling krever ni personer. Det legger en betydelig effektiviseringsgevinst i å samordne disse på én plass. Dersom man kan gjøre det andre steder i landet, må man kunne gjøre det i Oslo.

– Du inkluderer særorganene PST, Kripos og PU?

– Når du kan samordne brann og politi og ambulanse andre steder, må man kunne samordne ulike etater i politiet.

Les også: Senterpartiet hardt ut mot politireformen

Tajik: – Stor sympati

Justiskomiteens leder Hadia Tajik (Ap) liker Arnstads budskap:

– Jeg har stor sympati for forslaget om slå sammen operasjonssentralene. Nå virker det som om alle vil ha en operasjonssentral å vise frem, at det er status, sier Hadia Tajik til ABC Nyheter.

Hun har blant annet markert seg som en sterk motstander av Situasjonssenteret hos Politidirektoratet, og kritisert deres toppstyring.

Sps forslag blir fremmet for Stortinget sammen med et såkalt representantforslag Arbeiderpartiet allerede har fremmet. Ap krever der i realiteten at regjeringen gjør jobben sin:

  • Sørge for at «Nærpolitireformen» gjennomføres etter Stortingets intensjon.
  • At regjeringen sørge for at politiet snarest utarbeider og legger frem et dokument for samtlige kommunestyrer, slik Stortinget allerede ber om i politireformforliket.

– Det første har Høyre, Frp og KrF meldt at de vil stemme sammen med oss på. Men de er ikke med på å gi et løfte til innbyggerne. Det første er gledelig. Det andre er beklagelig, sier Tajik før kveldens debatt onsdag.

Forslaget er signert Hadia Tajik og hennes tre partifeller i jutiskomiteen.

Les også: Bygde-Norge gjør opprør mot nærpolitireformen

Lover gull og grønne skoger uten å innfri

VIL HA FORSIKRINGER: – Vi skal ikke love gull og grønne skoger til folk: «Dette skal bli så bra». Så går det fem år, og så ender det med noe helt annet, sier sier Hadia Tajik (Ap). Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
VIL HA FORSIKRINGER: – Vi skal ikke love gull og grønne skoger til folk: «Dette skal bli så bra». Så går det fem år, og så ender det med noe helt annet, sier sier Hadia Tajik (Ap). Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Vi legger frem forslaget fordi vi over lengre tid har sett at det er sider ved gjennomføringen av reformen som ikke er i tråd med Stortingets intensjoner, forklarer Tajik.

Hun viser til innstillingen «Et løfte til innbyggerne». Bakgrunnen for den var at politiet overfor innbyggerne lokalt skulle kunne redegjøre for folk hvilket sluttprodukt de får etter gjennomføring av reformen: Hvor tilgjengelig politiet vil være, og hva slags kvalitet polititjenestene vil ha.

– Vi ville forankre politiets virkelighetsforståelse i et dokument, som skal danne grunnlag for evaluering. Vi skal ikke love gull og grønne skoger til folk: «Dette skal bli så bra». Så går det fem år, og så ender det med noe helt annet, sier Tajik.

– Men mange kommuner har ikke en gang hørt om den. Da ordføreren i Etne ba om innstillingen, fikk hun til svar at politiet ikke har funnet det formålstjenlig å informere, fordi vesentlige elementer ikke er på plass ennå. De ser ut til å ha jobbet med en struktur uten å vite hva innholdet er. Det bekymrer meg. De burde begynt i motsatt ende.

– Dere vil med forslaget binde regjeringen til masta?

– Ja. De må gjennomføre det de har sagt. Jeg blir enda mer bekymret når justisministeren sier at det viktigste for ham er at nå er kartet tegnet, nå skal det fylles med innhold. Hva slags metode er det? Var ikke hensikten med reformen å sikre innholdet og kvalitet? spør Tajik.

Les også: Arbeiderpartiet frykter politireformen vil gi kriminelle gjengledere spillerom

Sp med slåsshansker

Den såkalte «Nærpolitireformen» trådte i kraft 1. januar 2016 etter et forlik mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Senterpartiet har hele tiden kjempet innbitt mot. Selv om de innser at slaget er tapt hva angår strukturen i politiet, nekter de å legge fra seg slåsshanskene. Derfor håper de på flertall for fem konkrete, detaljerte forslag, inkludert ovennevnte, der det viktigste er at kravet responstid – fra politiet mottar melding om et hasteoppdrag til første patrulje er på stedet – skal gjelde i 100 prosent i tilfellene.

– I dag er kravet 80 prosent. Men er det et hasteoppdrag der liv eller helse står på spill, MÅ kravet omfatte hele befolkningen. Det kan ikke være sånn at de som bor lengst unna tjenestestedene ikke omfattes av kravet. Det synes ikke Sp er akseptabelt, sier Marit Arnstad (Sp) til ABC Nyheter.

– Vi skjønner at det kan ta mer enn 45 minutter dersom man skal ut til en øy i havgapet. Men målet må stå der, ellers er det for enkelt, sier hun.

Stedlig lensmann

Blant de andre punktene er:

Regjeringen må sikre at økningen til to politifolk per 1000 innbyggere gjennomføres i alle politidistrikt, og legge frem en plan for hvordan dette skal skje.

– Dette oppfylles i dag bare i Oslo og Finnmark. Det trengs en plan for hvordan nå det målet i hver enkelt region. Det kan ikke gjelde gjennomsnittet på landsbasis. Da kan du fylle opp med politi i de tre største byene, sier Marit Arnstad.

Sp krever også at hvert eneste av de 221 lensmannskontor har en stedlig lensmann og tilstrekkelig bemanning. Noen skal holde åpent bare fire-fem timer daglig, andre ledes fra andre steder, fremgår det av Politidirektoratets planer.

– Vi mener alle 221 skal ha egen ledelse. At man ikke får satelittkontor; at det lages et a og b-lag av tjenestestedene, fremholder Arnstad, som også krever at pass skal utstedes lokalt – og at man skal ha god nok kapasitet.

Men Sp-forslagene går neppe gjennom. Aps nestleder Hadia Tajik sier hun synes det er mye godt i Sps forslag – men de vil neppe stemme for dem:

– Forslagene har et detaljeringsnivå som ikke er naturlig å støtte på nåværende tidspunkt. Vi trenger mer fakta. For eksempel hva angår lensmenn: Vi har hørt muntlig at Høyre og Frp har lagt opp til lensmannskontor uten stedlig lensmann – men vet ennå ikke, sier Tajik.

Debatten vil neppe vare ut i de små timer, representantene er på kammerset blitt enige om å fatte seg i korthet før de altså kan ta sommerferie.

– Men uenigheten vil komme tydelig til syne, lover justiskomiteens leder Hadia Tajik.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden