Meny

Sterke reaksjoner på Venstres jordbruks-vri på Stortinget

JORDBRUKS-OPPGJØR: Venstre har nå manøvrert seg nærmere Frps Morten Ørsal Johansen (til venstre) enn KrFs Line Henriette Hjemdal (til høyre) i striden om årets jordbruksoppgjør. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Jeg er overrasket over Venstres snuoperasjon i jordbruksoppgjøret, sier Line Henriette Hjemdal (KrF). – Uforståelig rot og spill når Venstre og Frp skal føre jordbrukspolitikken, mener Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Et usedvanlig jordbruksoppgjør:

* Jordbrukets krav ble lagt fram 26. april, og staten kom med sitt tilbud 5. mai.

* Jordbruksorganisasjonene krevde 1,45 milliarder kroner. Det utgjør 31.700 kroner per årsverk. Av dette er 1,15 milliarder kroner økt budsjettstøtte.

* Statens første tilbud i jordbruksoppgjøret hadde en ramme på 410 millioner kroner. Det siste tilbudet fra staten før bruddet i forhandlingene 16. mai var på 550 millioner kroner.

* Bruddet innebærer at statens opprinnelige tilbud ble oversendt Stortinget og næringskomiteen, som etter planen skal avgi innstilling 8. juni.

* Regjeringens samarbeidspartier Venstre og KrF vil ha mer penger til bøndene enn regjeringspartiene Høyre og Frp.

*Venstre forlot torsdag samtaler med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, for nok en gang å henvende seg til Høyre og Frp med sitt eget forslag til løsning.

Kilde: NTB

Fredag gjorde Frps landbrukspolitiske talsmann Morten Ørsal Johansen klart overfor ABC Nyheter at regjeringspartiene og Venstre blir enige om å sende jordbruksoppgjøret tilbake til forhandlinger mellom regjeringen på den ene siden, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på den andre.

– Vi skal nå diskutere hvilke føringer disse forhandlingene skal ha, men vil ikke gå ut med dem i offentligheten, sa Johansen.

– Dette er nesten helt uforståelig. Det er et eksempel på rotet og spillet når Venstre og Frp skal være førende i jordbrukspolitikken, sier Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum til ABC Nyheter.

– Dette skaper mer usikkerhet for en av landets største næringer, legger han til. – Er det ikke bra at Venstre klarer å kryste noe mer ut av jordbruksoppgjøret enn Frp egentlig ønsket?

– Frp ønsker jo å kutte mest mulig. Hele denne stortingsperioden har det vært Stortinget som har stagget dem. Men det som kjennetegner Venstre, er rot. Hvis deres ønske var å gå sammen med Høyre og Frp, skjønner jeg ikke at de for to uker siden gikk inn i forhandlinger om jordbruksoppgjøret med oss i opposisjonen, svarer Vedum.

– Det viktigste for Venstre er å garantere for H og Frp i regjering, framfor å fremme norsk matproduksjon, legger han til.

Les også:   Frp: - Venstre og vi blir enige - men resultatet blir hemmelig

– Alt er mulig nå

Kristelig Folkepartis landbrukspolitiske talskvinne Line Henriette Hjemdal har vært sentral i forsøket på å få flertall for en større ramme og annen innretning på oppgjøret enn landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) la opp til.

Nå rister også hun på hodet:

– Hva nå? sier hun til ABC Nyheter etter en kort prat med Morten Ørsal Johansen i Stortingets vandrehall (bildet).

– Stortinget pleier å vedta jordbruksavtalen før vi går fra hverandre 21. juni. Jeg kan ikke se noen mulighet til at partene kan bli enige innen den tid. Stortinget skal behandle årets jordbruksoppgjør 16. juni, påpeker hun.

Hun åpner imidlertid for å forlenge sesjonen, eventuelt å møtes tidligere til høsten.

– Alt er mulig. Ansvaret er det nå Venstre, Frp og Høyre som har, sier Hjemdal.

Tommelen opp fra Sogn og Fjordane

Venstre-politikere på Stortinget besvarte ikke ABC Nyheter spørsmål om kommentar.

Men lederen i Sogn og Fjordane Venstre, Fjaler-ordfører Gunhild Berge Stang, er tilfreds med grepet Venstre har gjort.

– Er landbruket i Fjaler og Sogn og Fjordane tjent med at Venstre ikke bidrar til et bedre jordbruksoppgjør på Stortinget enn det H og Frp vil være med på?

– Det er helt klart at det har vært god inntektsutvikling i landbruket de siste åra. Men det har i for liten grad kommet små og mellomstore bruk til gode. Jeg er opptatt av et oppgjør som i større grad sikter inn på distriktslandbruket på Vestlandet, enn i samarbeid med Senterpartiet, svarer Stang, som er partiets annenkandidat.

– Vil Venstre få en bedre løsning for distriktslandbruket i samarbeid med Frp enn Sp?

– Jeg er opptatt av å få en bedre løsning. Vi får se. På denne måten bidrar vi i større grad til å bevare forhandlingsinstituttet i landbruket, sier Venstres fylkesleder i Sogn og Fjordane.

Les også:   Vesle Venstre kan dempe bøndenes vrede

Berger spritbrenneriet

Også Venstres fylkesleder i Oppland, Roger Granum, er tilfreds med at Venstre orienterer seg mot Frp og Høyre i jordbruksoppgjøret.

– Signalene fra stortingsgruppa er at en ramme på 790 millioner kroner, som de andre opposisjonspartiene går inn for, er i overkant. Så er det spørsmål om fordeling også, sier han til ABC Nyheter.

– Vi har fått gjennom noen av Venstres ønsker, som dette med støtten til potetspritbrenneriet på Gjøvik. Det kostet 38 millioner. Så sier stortingsrepresentant Andre Skjelstad at innretningen Venstre ber om for små og mellomstore bruk, er bedre enn det som kom fra regjeringen, og bedre enn det Senterpartiet og de andre opposisjonspartiene vil være med på, sier han.

– Vi har også fått gjennom bedre kvotegrenser for melk i fjellområdene. Kjøp og salg av melkekvoter skal ikke følge fylkesgrensene. Kvotene skal beholdes i fjellregionene, forteller Granum.

– Vi er mer opptatt av hva som er bra for små og mellomstore bruk i Oppland. Da tror jeg vi får bedre gjennomslag hos Frp og Høyre, enn hos de andre opposisjonspartiene, sier fylkeslederen.

Les også:   Frp-Dales jordbruksoppgjør setter norsk akevitt i fare

Forutsigbarheten som forsvant

– Jeg er overrasket over den snuoperasjonen Venstre har foretatt. Jeg kjenner dem som et parti som er opptatt av forutsigbarhet for bøndene, sier Hjemdal.

Hun mener forslaget fra regjeringen ikke gir forutsigbarhet, men kraftig utgiftsvekst for svinebønder, egg- og kyllingprodusenter.

–Den gir store kutt for bønder som har dyrene sine på innmark, sier KrF-politikeren.

Det er Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsmann, Knut Storberget, enig i.

– En samlet matproduksjonsnæring må leve i usikkerhet om framtidas rammebetingelser. Det er beklagelig og alvorlig, sier han etter at Venstre brøt ut av forhandlingene om jordbruksoppgjøret.

Line Henriette Hjemdal slår fast at KrF ønsker å gjennomføre den politikken som ble vedtatt i Stortingets behandling av jordbruksmeldingen for seks uker siden. – – Jordbruksoppgjøret er jo instrumentet for å gi jordbruket økonomi til å gjennomføre den politikk som et samlet Storting har vedtatt, sier hun.

Les også:  Jon Georg Dale: – Vi kan ikke ødelegge moderasjonslinja

Bøndene kvier seg

Lederne i jordbrukets organisasjoner er svært skeptiske til nye forhandlinger basert på signalene om at Venstre får regjeringspartiene med på å sende årets jordbruksoppgjør tilbake til partene.

– Når det er et såpass stort antall politikere på Stortinget, Ap, SV, Sp, KrF og MDG som går inn for en ramme som gir oss kronemessig lik utvikling som andre, nemlig 790 milliner kroner, er det vanskelig for jordbruket å forhandle om noe dårligere, sier leder Merete Furuberg i Bonde- og Småbrukarlaget til ABC Nyheter.

– Men hvis det blir flertall for å sende oppgjøret tilbake til partene, kan vi ikke annet enn å begynne forhandlingene. Men når Venstre har gått ifra de andre partiene, vet vi underforstått at tallet de kommer med, innebærer en mindre utvikling målt i kroner enn det som skal til for lik utvikling, sier hun.

– Svært overraskende

Bondelagets leder Lars Petter Bartnes er forhandlingsleder for de to organisajonene i jordbruksoppgjøret, og er ikke mindre skeptisk:

– Et samlet jordbruk er tydelig på at når vi ikke klarte å komme til enighet med regjeringen i de ordinære forhandlingene, er det Stortingets ansvar å operasjonalisere den nylig vedtatte jordbruksmeldinga, sier Bartnes til ABC Nyheter.

– Hvis partiene sender oppgjøret tilbake til partene, er det svært uheldig. Man får en maktforskyving fra jordbruket over mot regjeringen. Det blir vanskelig for jordbruket å stå i slike forhandlinger.

Før han avgjør om jordbruket skal møte opp til slike nye forhandlinger, krever Bartnes å få best mulig innsikt i hva som ligger av føringer for et ekstraordinært forhandlingsløp.

– Men innsikt i føringene varsler jo Frp at de ikke vil gi?

– Det gjør en forhandlingsrunde 2 svært vanskelig for oss, konstaterer bondelagslederen.

– Venstre bidrar her til betydelig usikkerhet for rammevilkårene for jordbruket, mener Lars Petter Bartnes.

– Jeg har registrert at Venstre ønsker å satse på mangfoldet i landbruket og har signalisert tydelige ambisjoner for disktriktslandbruket. Det er overraskende, svært overraskende, at de søker støtter for sin politikk hos partier som har jobbet for sentralisering og stordrift, sier han.

Populært