Meny

Retur av asylsøkere

NOAS: – Regjeringen bryter asylforliket

Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Alle» er enige om at assistert retur av asylsøkere er det beste alternativet, likevel kutter regjeringen i tilbudet og prioriterer tvangsreturer.

Det har ikke vært færre asylsøkere på norske mottak siden 2008, viser ferske tall ABC Nyheter har innhentet fra Utlendingsdirektoratet.

Av 9730 asylsøkere på norske mottak ved inngangen til mai, hadde 1714 utreiseplikt.

802 av dem har skulle reist for tre år siden.

Les saken: Halvparten av asylsøkerne på mottak skulle aldri vært der

Regjeringens paradoks

I 2015 returnerte om lag 1200 personer til hjemlandet gjennom støtteordninger for assistert retur. Det er 400 færre enn året før, ifølge tall fra UDI.

Tallene for assistert retur har sunket siden 2011, og i 2015 valgte regjeringen å kutte i returstøtten til de som ønsker assistert retur.

I 2016 var det 1455 asylsøkere som gjennomførte en assistert retur, sammenliknet var det 8078 som ble tvangsreturnert.

Et paradoks med tanke på at Listhaug og regjeringen gang på gang har gjentatt at frivillig retur er bedre enn tvangsretur.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug er i permisjon, men gjorde politisk comeback på landsmøtet til Frp i mai. Foto: Mads Fremstad / ABC Nyheter

– Vi må få til flere assisterte returer. Personer som returnerer til hjemlandet ved bruk av egenorganisert eller assistert retur, har mulighet til å planlegge avskjed og reise, og det er utvilsomt det beste for den enkelte og samfunnet, sa innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) i en pressemelding i oktober i fjor.

Men Listhaug og regjeringen kutter i statsbudsjettet for 2017 i midler til assistert retur. UDI får 21 millioner mindre å rutte med.

I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen 110 millioner kroner mer til returarbeid i år. 105 av disse ekstra millionene går til tvangsreturer.

Les også: Listhaug vil ha flere asylsøkere i lukkede mottak

NOAS: – Regjeringen bryter asylforliket

Generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Ann-Margrit Austenå, mener regjeringen har brutt asylforliket.

I asylforliket ble det gjort følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen intensivere samarbeidet med IOM for å sikre økonomiske incentiver til rask retur av grunnløse asylsøkere.»

– Det ligger i regjeringens egen asylstrategi og i asylforliket at man skal styrke assisterte returer og ikke bare satse på tvangsreturer. Det regjeringen gjør er å bryte med asylforliket, sier Austenå til ABC Nyheter.

Les også: Norge måtte hente tilbake asylsøkere

Frykter regjeringens prioriteringer er årsaken

Hun tror mange asylsøkere forblir på mottak selv om de har utreiseplikt fordi regjeringen ikke prioriterer assistert retur.

– Vi frykter at dette har med regjeringens prioriteringer å gjøre. Jeg synes det er beklagelig at regjeringen økte med over hundre millioner til tvangsreturer, men kuttet i støtte til assistert retur. Med assistert retur får de i større grad en verdighet, og det er mye rimeligere for norske myndigheter, sier generalsekretæren i NOAS videre.

Hun og NOAS mener regjeringen tilslører at bare en liten del av de som returneres er asylsøkere i tvangsreturer. Det store antallet av dem som ble tvangsreturnert i 2016, var personer som ble utvist eller bortvist.

– Hvorfor returnerer ikke asylsøkere når de får avslag?

– Noen har en veldig subjektiv frykt for å returnere, og mener det er farlig å returnere selv om de ikke fyller vilkårene for beskyttelse. Noen har ikke forstått at de faktisk skal returneres, og tror de bare trenger nye dokumenter. Andre har ikke identitetspapirer som gjør at returlandet ikke kan dokumenteres, og hjemlandet vil heller ikke gi dem det.

– Regjeringen burde satset mer på veiledning for assisterte returer, de som sitter lengst i mottak er blitt så passivisert at de har sluttet å forholde seg til asylsøknaden. De trenger å bli utfordret på hva en retur innebærer.

Les også: UDI må beklage selvskryt

UDI: – Vi har nok midler

Enhetsleder i UDI, Katinka Hartmann, sier målgruppen for assistert retur i Norge er lavere enn tidligere.

– Ved inngangen til 2016 var det i underkant av 3000 utreisepliktige i mottak, nå er det rundt 1700. Videre er gruppen av utreisepliktige, som er igjen i Norge, personer vi av erfaring vet at det av ulike grunner er vanskelig å motivere til retur - for eksempel barnefamilier og personer som har vært lenge i Norge uten lovlig opphold, sier enhetsleder Katinka Hartmann til ABC Nyheter.

Enhetslederen viser til tall fra inngangen til 2016. Den gang var det i overkant av 30.000 asylsøkere i norske mottak. 3000 hadde utreiseplikt, det tilsvarer 10 prosent.

Ved inngangen til mai i år, hadde 17,6 prosent av asylsøkerne i norske mottak utreiseplikt.

Hartman mener UDI har nok midler til å gjennomføre arbeidet med assisterte returer, selv om regjeringen har kuttet støtten.

Avslørt: Asylfiasko på russergrensa etter 10 måneders ventetid

Assistert retur

UDI og International Organization for Migration (IOM) tilbyr praktisk og økonomisk støtte til asylsøkere, personer med avslag, og andre uten lovlig opphold i Norge som ønsker å returnere til hjemlandet.

Den økonomiske støtten man får ved retur er gradert i forhold til utreisefristen og søknadstidspunktet. Barnefamilier får ekstra støtte.

Med assistert retur kan man få følgende:

  • flyreise
  • økonomisk støtte til reetablering i hjemlandet
  • rådgivning fra International Organization for Migration (IOM)
  • informasjon fra ansatte på asylmottak
  • støtte til næringsetablering og utdanning i hjemlandet
Kilde: UDI
Populært