Halvparten av asylsøkerne i norske mottak skulle ikke vært der

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp), som er i permisjon.
Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp), som er i permisjon. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har ikke vært færre asylsøkere i norske asylmottak siden 2008, men halvparten skulle aldri vært der. 802 personer med utreiseplikt, har vært i Norge i over tre år etter at de fikk endelig avslag på asylsøknaden. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

9.311 asylsøkere bodde på norske mottak ved utgangen av mai, viser tall ABC Nyheter har fått fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

Vi må tilbake til 2008 for å finne så lave tall.

Men selv om det er rekordfå asylsøkere i norske mottak, skulle halvparten av asylsøkerne aldri vært der.

486 personer skulle reist ut for fire år siden

Nye tall ABC Nyheter har innhentet fra UDI, viser hvor vanskelig det er å få til norsk asylpolitikk i praksis:

Slik var tallene ved inngangen til mai:

4.573 av 9.730 asylsøkere på norske mottak skulle enten reist ut av landet eller blitt bosatt.

  • 2.859 hadde fått tillatelse og ventet på å bli bosatt, 34 av disse har ventet på bosetting i over to år.
  • 1.714 hadde utreiseplikt, og samtidig er det registrert 203 som har trukket søknaden eller en registrert med «ukjent status».
  • I tillegg er det 1.519 som hadde fått avslag hos UDI, og som venter på at Utlendingsnemnda skal behandle klagen deres.
  • Per 30. april hadde 486 av de 1.714 med utreiseplikt vært på mottaket i over fire år etter endelig avslag. 316 asylsøkere hadde vært på mottaket mellom tre og fire år, mens 175 har ventet i over to år.

UDI: – Dette er uheldig

Utlendingsdirektoratet sier til ABC Nyheter at de jobber for at flest mulig med utreiseplikt skal velge assistert retur, hvor asylsøkerne får økonomisk støtte.

– Her er det to grupper; de som skal bosettes, og de som er utreisepliktige. I sistnevnte gruppe er det mange som kunne ha forlatt mottaket og returnert til sine hjemland. Av ulike grunner, blant annet fordi de ikke ønsker å dra, bor de fortsatt i mottakene. Dette er uheldig, ikke minst for personene selv, som ikke kommer videre med livene sine, sier presserådgiver John Olav Kroken til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

UDI jobber derfor for at flest mulig av de utreisepliktige velger assistert retur - et tilbud om økonomisk støtte når de forlater Norge.

Tallene viser at 2.859 asylsøkere venter på bosetting.

– De som skal bosettes har fått opphold i Norge og venter på et sted å flytte til. Denne gruppen vil naturlig nok måtte oppholde seg i mottaket en stund etter at de har fått innvilget asyl. Ventetiden i mottakene avhenger av bosettingstakten, sier presserådgiveren videre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nekter å gi opp håpet om å bli

UDI mener mange av asylsøkerne selv har skyld i at de kan bli værende lenge på mottak.

– Mange utreisepliktige samarbeider ikke med norske myndigheter når det gjelder å avklare egen identitet, dermed kan de havne i en langvarig uavklart situasjon. Andre utreisepliktige blir boende i mottak fordi politiet av ulike grunner ikke klarer å tvangsreturnere dem. Felles for alle utreisepliktige som ikke forlater Norge er nok at de har investert mye tid og kanskje penger på å komme seg hit, og at de nekter å gi opp håpet om å få bli, sier Kroken.

Les også:

Halvparten av asylsøkerne over Storskog ble borte

Hemmelige dokumenter: – 6 millioner flyktninger til Europa