Trandum asylmottak

«Hvordan hadde du følt det hvis noen tvang deg til å ta av deg klærne dine?»

Siden 2013 er nærmere 800 barn blitt internert på Trandum utlendingsinternat.
Siden 2013 er nærmere 800 barn blitt internert på Trandum utlendingsinternat. Foto: scanpix

Barnefamiliene som blir utsatt for tvangsretur eller forsøk på tvangsretur greier ikke å glemme opplevelsene, viser ny rapport. Tre mødre forteller at barna så på mens de ble kroppsvisitert nakne på huk over et speil.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går lanserte Redd Barna og NOAS rapporten «Jeg har ikke gjort noe galt». NOAS og Redd Barna har dybdeintervjuet 12 barn og 11 foreldre fra åtte familier som ble tvangsreturnert eller forsøkt tvangsreturnert fra Norge i 2014 og 2015. Familiene kommer fra seks forskjellige land. Siden 2013 har nærmere 800 barn blitt internert på Trandum. Rapporten konkluderer med at tvangsreturprosessen i Norge er en svært skremmende og vond opplevelse for både barn og foreldre. Barna sliter med søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, frykt for politiet og endret atferd, som følge av pågripelse, internering og uttransportering ved bruk av tvang. Foreldrene forteller at kroppsvisiteringen på Trandum, der de måtte kle seg nakne, var det mest nedverdigende – flere sliter fortsatt psykisk. Barna som er intervjuet opplevde Trandum som skremmende sted og beskrev det som et fengsel.

– Hva har jeg gjort? Jeg er i fengsel! Jeg har jo gjort ingenting! Jeg var bare i Norge! Er det derfor jeg er i fengsel?! […] Jeg hadde det veldig dårlig.

– Jeg kaller det fengsel. [Det er et fengsel fordi] de låser dørene hele tida. De har sånne jerndører.

I rapporten forteller tre av fire enslige mødre at barna så på mens de ble kroppsvisitert nakne på huk over et speil.

– Jeg fikk så vondt, altfor vondt, altfor vondt. Det verste var at jeg skulle bøye meg naken med to små jenter, to barn. Mine barn.

En annen beskriver i detalj hvordan det foregikk.

– Jeg tar av meg klærne, alt. Jeg er naken. Speilet er under meg, og hun ber meg åpne beina mine. De ser i speilet for å sjekke om jeg har noe inne i vaginaen.

De voksne beskriver kroppsvisiteringen som svært ydmykende.

– Hvordan hadde du følt det hvis noen tvang deg til å ta av deg klærne dine?

En mor klarer ennå ikke å bli kvitt bildene fra dagen da hun måtte kle av seg foran fremmende.

– Jeg prøver å glemme det som har skjedd, men jeg klarer ikke det. Bildene kommer om og om igjen foran meg, samme hvordan dagen min er. Det er, noen ganger som om minnene forfølger meg. Jeg klarer ikke bli kvitt de minnene om hvordan jeg opplevde hele situasjonen.

Redd Barna og NOAS mener at det ikke skal gjennomføres kroppsvisitasjon av foreldre med mindre det foreligger begrunnet mistanke, og at barn ikke skal overvære kroppsvisitering av foreldrene.

Pågrepet midt på natta

Det er Politiets utlendingsenhet som driver internatet på Trandum. PU har også ansvaret for å gjennomføre uttransporteringene. I et lengre tilsvar (se under), skriver PU at de gjør det de kan for å tilrettelegge for at pågripelser og uttransporter gjennomføres «så skånsomt som mulig», og at de forsøker så godt som mulig «å ivareta familiens behov til enhver tid». PU presiserer at de ikke lenger bruker speil under kroppsvisitasjon.

Det er ikke bare selve opplevelsene fra interneringen som har satt spor. Seks av åtte familier forteller at de ble pågrepet før klokka fem om natta. Alle familiene, bortsett fra én, opplevde at politiet tok seg inn i huset uten at de fikk anledning til å åpne døra. Barna beskriver pågripelsen som en skremmende opplevelse.

– Jeg tenker hvorfor kommer de på natten, det er jo ganske skremmende! Å komme midt på natten, når vi sover. Så kommer de og åpner døren selv, så kommer de inn!

– Du våkner, så er det fem menn som sitter der og stirrer på deg. Jeg ble sånn sykt skremt. Så jeg løp. Jeg sa ikke hallo en gang. Jeg bare løp ned, så rett til mamma inni rommet.

Tre mødre forteller at de måtte kle på seg under tilsyn av mannlig politi, selv om det var kvinnelig politi til stede. Alle de voksne ble kroppsvisitert. Tre familier forteller at de og barna ble tvunget til å ha med politiet inn på toalettet under pågripelse og transport.

Fire familier sier de ikke fikk anledning til å ringe advokat under pågripelsen og transport.

Les også: – Nødvendig å fengsle barn

– Uakseptabel praksis

– Denne rapporten viser at selve pågripelsen er en stor belastning for barna og bekrefter at Trandum er et uegnet sted for barn. Det må gjøres noe med hele prosessen fra A til Å. Ingen barn skal interneres, og politiet må gå mer skånsomt fram. De kan ikke komme midt på natta og ta seg inn i boliger uten at de som skal hentes får mulighet til å åpne døra, sier Siril Henriksen Berglund, rådgiver i NOAS.

Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barna, mener det haster med å få endret regelverket.

– Praksisen i dag er uakseptabel, og må endres umiddelbart. Systemet vi har for tvangsreturer tar ikke godt nok hensyn til barna. Barn trenger informasjon slik at de kan forberede seg på det som skal skje. Foreldrene må også behandles på en måte som gjør at barna ikke blir redde.

Begge reagerer kraftig på noen av detaljene som kommer fram i rapporten.

– Det var nytt for oss at barn bevitnet kroppsvisitering av enslige mødre. Denne praksisen må oppheves umiddelbart. Det må også settes en maksgrense for hvor lenge barnefamilier kan interneres, det finnes ikke i dag.

Les også: Unge asylsøkere går til grunne

NOAS og Redd Barna foreslår også at det opprettes et uavhengig tilsyn med fagpersoner som konsulteres før en tvangsretur gjennomføres, et system britene har innført.

– Britene har tatt noen grep, og gjort hele prosessen mye mer barnevennlig. I Storbritannia har de et uavhengig returpanel som myndighetene må rådføre seg med i hvert tilfelle. Panelet får et utkast til en tvangsreturneringsplan og kan da vurdere om hensynet til barna er godt nok ivaretatt. I Storbritannia har de også et eget senter for barnefamilier med ansatte som har barnefagligkompetanse.

Les også: Gutta vi glemte

Internering

De siste årene har Politiets utlendingsenhet (PU) blitt pålagt økte måltall for tvangsretur av utlendinger uten lovlig opphold, inkludert barnefamilier med avslag på asylsøknad. Framgangsmåten under pågripelse og forholdene på Trandum har blitt kraftig kritisert av en rekke organisasjoner og fagetater.

Redd Barna og NOAS viser til at sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur publiserte sin første besøksrapport fra Trandum i 2015. Rapporten konkluderte med at Trandum utlendingsinternat ikke var et egnet sted for barn.

Organisasjonene er ikke fornøyd med lovforslaget som Justis- og beredskapsdepartementet sendte et til Stortinget i april om endringer i utlendingslovens regler om tvangsmidler. I forslaget ligger det at det skal opprettes et eget utlendingsinternat med sivilt preg for barnefamilier. Men det står ingenting om å begrense adgangen til å internere barn eller makstid på hvor lenge de kan interneres. Forslaget skal behandles etter sommeren.

– Lovforslaget vil dessverre ikke føre til store endringer. Det er bra at forslaget innebærer endringer som partsstatus for barn i fengslingssaker og opprettelse av et eget utlendingsinternat for barnefamilier, men det er skuffende at forslaget ikke innebærer en begrensing i adgangen til å internere barn eller en makstid på lengden et barn kan interneres, sier Berglund i NOAS.

Thale Skybak i Redd Barna er heller ikke fornøyd med lovforslaget.

– Det er behov for å se på hele prosessen, barn skal ikke vekkes om natten og sperres inne. Det er aldri til barnets beste.

Svarene fra PU

Dagsavisen har sendt en rekke spørsmål om rapporten til Politiets utlendingsenhet. Jan Olav Frantsvold, avdelingsleder for juridisk avdeling, skriver at PU gjør det de kan for å tilrettelegge for at pågripelser og uttransporter gjennomføres så skånsomt som mulig, og at de forsøker så godt som mulig å ivareta familiens behov til enhver tid.

– Enhver pågripelse og uttransport planlegges og tilrettelegges særskilt av hensyn til barna, og skiller seg på den måten fra pågripelse og uttransport av voksne uten barn.

Om de konkrete beskrivelsene fra rapporten skriver han at det ikke kommer ikke fram om det er PU eller lokalt politidistrikt som har pågrepet i de nevnte sakene, og at de derfor ikke kan kommentere hva som har skjedd.

Kroppsvisitering

Frantsvold presiserer at kroppsvisitering ikke gjennomføres med bruk av speil i dag. Og skriver videre:

– Voksne visiteres en og en. Ved hver visitering er det to ansatte av samme kjønn, og som fortrinnsvis snakker samme språk som den innsatte. Ved barnefamilier tar man visitering av en og en forelder, for at den andre skal kunne ivareta barna. Dersom det er en aleneforelder med barn ivaretar ansatte barna på et besøksrom i nær tilknytning til visitasjonsrommet. Kun i noen svært få tilfeller hvor barna har gitt uttrykk for stor frykt med hensyn til å forlate mor, har visitasjon vært gjennomført med barn i rommet, men da ved en fysisk skjerming av mor. I de helt spesielle tilfellene har det blitt vurdert at dette var til barnets beste for ikke å påføre ytterligere redsel.

Han skriver at PUs interne retningslinjer har som hovedregel at politiet ikke skal gå inn hos noen før klokka seks om morgenen ved pågripelse.

– Familien har da fått sovet og er uthvilte, og de er samlet på bopelen.

Han skriver videre:

– Vi mener det er mer skånsomt å bli hentet på bosted nattetid enn på dagtid mens man deltar i aktiviteter i det offentlige rom, der det kan være mange potensielle tilskuere til stede. Det vil dessverre aldri finnes et passende tidspunkt å bli uttransportert på. Vi tilstreber å legge til rette for at familier får god tid til å pakke, og for at vi skal få tid til å forklare det som skjer, hva som skal skje videre og svare på eventuelle spørsmål.

Om framgangsmåten ved pågripelser skriver han at politiet har flere muligheter.

– Taktiske hensyn avgjør fremgangsmåten, herunder sikkerhetsvurderinger og unndragelsesfare, og som ellers er det informasjon i den enkelte sak som avgjør. I noen tilfeller banker politiet på og venter til de åpner, andre ganger ikke. Dette vurderes i saker med barnefamilier så vel som for voksne. Ved pågripelse av barnefamilier legges det spesiell vekt på å minimere traume.

Advokathjelp

Han skriver at hovedregelen er at pågrepne kan ringe advokat om de ber om det, men at tidspunktet for en samtale vurderes konkret i hver enkelt sak.

– I vurderingen inngår sikkerhet og taktiske hensyn. Det er mer nærliggende å gi tilgang til telefon når det nærmer seg avreise fra bopel, og etter at man har pakket bagasjen. Familien får alltid anledning til å ringe advokat etter at de har ankommet utlendingsinternatet.

Tre familier forttalte at de ble tvunget til å ha med politiet inn på toalettet. Frantsvold vil ikke kommentere konkrete hendelser, men skriver at hovedregelen er at de pågrepne kan gå på toalettet alene.

– Barn skal få gå alene på toalettet hvis de ønsker det. Når det gjelder voksne, kan taktiske hensyn og sikkerhet medføre at det er behov for tilsyn ved toalettbesøk.

Frantsvold avslutter tilsvaret med at politiet følger politiloven og politiinstruksen, og at PUs ansatte følger instruksen om pågripelse, fengsling og «fengslingssurrogater».

– Politiloven § 6 og politiinstruksen §§ 3–1 og 3–2 gjelder for tjenesteutøvelsen, også for PUs tjenestepersonell. Vi følger også vår egen uttransporteringsinstruks. Dette regelverket er også gjeldende for operativt personell fra politidistriktene, når det er de som pågriper. En vesentlig andel pågripelser og transportoppdrag utføres av politidistriktene, på oppdrag fra PU, skriver Frantsvold.

(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen)

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden