Nå går jordbruksoppgjøret mot brudd

Statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell (t.v.), Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag og Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell (t.v.), Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag og Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) har vridd seg i timesvis før forhandlingslederne møtes og det innkalles til pressekonferanse klokka 16. Både Bondelaget og Bonde- og småbrukarlaget bryter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her er jordbruksoppgjørene de siste årene:

* Jordbruksorganisasjonenes krav var 1450 millioner kroner. Statens tilbud var 410 millioner.

* 2016: Jordbruksorganisasjonenes krav var 860 millioner kroner. Statens tilbud 90 millioner. Oppgjøret endte med en totalramme på 350 millioner kroner.

* 2015: Jordbruksorganisasjonenes krav var 950 millioner kroner. Statens tilbud 90 millioner. Oppgjøret endte med en totalramme på 400 millioner kroner.

* 2014: Jordbruksorganisasjonenes krav var 1,5 milliarder. Statens tilbud 250 millioner. Oppgjøret endte med en totalramme på 400 millioner kroner.

* 2013: Jordbruksorganisasjonenes krav var 1,97 milliarder. Statens tilbud 1,02 milliarder kroner. Oppgjøret endte med en totalramme på 1,27 milliarder kroner.

Kilde: NTB

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Smbårukarlag møtte kl. 15.15 opp i Landbruksdepartementet for å avslutte årets jordbruksoppgjør - som etter hva ABC Nyheter kjenner til, vil ende med knall og fall.

Begge organisasjonene vil bryte på det tilbudet statens forhandlingsleder Leif Forsell i går overlevert til dem, ifølge flere kilder ABC Nyheter har vært i kontakt med.

Allerede klokka 16 er tillyst en felles pressekonferanse.

Et brudd innebærer at Stortinget må ta stilling til det som blir regjeringens diktat.

Stortinget pleier å ta statens tilbud/diktat til etterretning, men det er ikke gitt i den spesielle situasjonen som er oppstått nå.

Les også:

Forhandlinger om jordbruksoppgjøret på overtid

– Tilbudet er sjokkerende dårlig

Regjeringssmellen på Stortinget

Årets forhandlinger skjer på bakgrunn av et usedvanlig dramatisk politisk spill. Høyre og Frp i regjering gikk på en smell i Stortinget, der selv deres egne gikk med på en styrking av det politiske ønskemålet for utvikling av bøndenes inntekter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I et utkast til en ny jordbrukspolitisk langtidsplan for Norge, Jordbruksmeldingen,

argumenterte landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) for at bøndenes inntekter rett og slett ikke bør være et særskilt mål for norsk landbrukspolitikk.

Men, trolig fordi regjeringen er avhengig av støtte fra KrF og Venstre, gikk hanmed på å videreføre inntektsmålet som har vært politisk vedtatt i flere tiår:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Å legge til rette for at jordbruket skal ha en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet.

Men rett før årets jordbruksoppgjør startet, vedtok alle partiene på Stortinget å skjerpe inntektsmålet.

Målet skal ikke bare være samme utvikling som resten av samfunnet. Nei, siden inntektsnivået i landbruket ligger langt under gjennomsnittet for landets lønnsmottakere, skal inntektsmålet også være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Bøndene krever 1,45 milliarder i jordbruksoppgjøret

Press foran stortingsvalget

Stortingsvedtaket ga naturlig nok Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag store forventninger til årets oppgjør, og de smelte til med et krav på 1450 millioner kroner i tillegg, tilsvarende 31.700 kroner per årsverk.

Småbrukarlagets leder Merete Furuberg avviste at det er spesielt høyt, tatt i betraktning Stortingets vedtak om å redusere inntektsgapet sammenliknet med andre.

– Med et slikt tillegg vil det fortsatt ta mer enn ti år å nå igjen andre grupper, sa hun.

Det politiske presset Jon Georg Dale ble satt i, blir ikke mindre av at det er stortingsvalg i høst. Da har Venstre, og ikke minst KrF, press på seg til å vise at deres støtte til Solberg-regjeringen er til nytte for norsk matproduksjon på land.

Les også: Statens mann mener bøndenes krav er «umusikalsk»