Politikk
Krekar-saken kan fortsette i årevis
Det vil nok gå år før Krekar-saken blir avklart. For selv om mullaen blir dømt i Italia til høsten, så er flere anker det eneste sikre.
Mandag 23. oktober starter neste rettsrunde for Najmuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar.
I den nord-italienske byen Bolzano vil han stå tiltalt i sitt fravær, in absentio, og etter all sannsynlighet bli funnet skyldig i å ha planlagt terror som leder av et internasjonalt islamistisk nettverk.
I samme sak er allerede bevisene mot fire menn bosatt i Italia vurdert som sterke nok, og de soner for tiden sine straffer i et høysikkerhetsfengsel - og må deretter regne med å bli utvist til Irak og Kosovo.
Krekars norske advokat, Brynjar Meling, sitter nok allerede å formulerer skriv som skal forhindre et nytt italiensk forsøk på å få Krekar utlevert, denne gang til soning av en eventuell dom.
Et av hans hovedpoeng vil da være at Krekar ikke har hatt mulighet til å forsvare seg i Italia.
Da den første rettsrunden fant sted 13. mars, ba Krekars italienske advokat, Enrica Franzini, retten ta initiativ til at den tiltalte enten kunne være tilstede eller følge saken via videolink. Det avviste dommeren.
Les også: Melings italienske Krekar-finte
Ingen kontakt med Italia
I etterkant har ABC Nyheter i tillegg spurt det norske Justisdepartementet (JD) om de likevel har mottatt noen henvendelser fra italienske myndigheter om å bistå Krekar med de nødvendige reisedokumentene (han har ikke norsk pass), eller om den terrortiltalte kan følge saken via videolink i Norge.
– Departementet kommenterer ikke spørsmål om reisedokument i enkeltsaken. På generell basis kan vi si at norske myndigheter, ved behov, vil bidra til at slike rettsprosesser som det vises til i spørsmålene kan gjennomføres, opplyser Raheela Chaudry i JDs kommunikasjonsavdeling.
Italienerne har altså ikke kontaktet norske myndigheter, bekreftes det også.
På spørsmål til den italienske ambassaden i Norge om dette, viser de til at justisvesenet er helt uavhengige av den italienske stat og at ambassaden derfor ikke er part i saken.
Etter italiensk strafferett kan man, etter det ABC Nyheter får opplyst, dømme folk in absentio forutsatt at man er informert om saken.
Brynjar Meling tok selv kontakt med Franzini like før rettssaken i mars og ba henne da om å få den utsatt. Det viser også at han (og dermed hans klient) formelt kjenner til den italienske saken.
Les også: – Italiensk tiltale ukjent for Krekar
En fellende dom mot Krekar i Bolzano vil etter all sannsynlighet utløse et krav om utlevering av ham til Italia for å sone straffen.
Det vil garantert ikke være noen automatikk i at utlevering vil skje. For et slikt italiensk krav kan ankes i Norge. Det kommer advokat Meling garantert til å gjøre - helt opp til Høyesterett. Selv om Høyesterett skulle akseptere det italienske kravet, så vil ikke saken stoppe.
En unik sak
En klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) vil følge, og med den også et krav om at utleveringen ikke skal effektueres før den er behandlet av dommerne i Strasbourg.
Det er meget uvanlig at man aksepterer et krav om at en utlevering skal kunne bli satt på vent. Men i denne saken er det faktisk mulig. Er det noe som kjennetegner Krekar-saken, så er det at den er unik.
En slik helt spesiell sak hvor ekstraordinære omstendigheter har forhindret den tiltalte i å møte for retten for å forsvare seg i en svært alvorlig straffesak, det kan nettopp gjøre utslaget til fordel for Krekar og hans norske advokat, sier juridiske eksperter ABC Nyheter har snakket med.
Les også: Krekars «magiske sirkel» utleveres ikke
Om Strasbourg-dommerne raskt kan godta et ventet krav om midlertidig forføyning fra Meling, så vil det ta år før saken kommer opp til behandling.
Saksbehandlingstiden er der så lang at det kan ta flere år.
Det skulle ikke forundre om den i så fall dukket opp igjen om fire års tid, noe som vil være akkurat i tide for stortingsvalget i 2021. Da vil Krekar være 65 år gammel, og han og familien hatt tilknytning til Norge i tredve år etter ankomsten som overføringsflyktninger fra FN høsten 1991.